Kunnskap om temperatur er viktig innen all medisin, og har vært en viktig faktor siden den tyske professoren Carl Wunderlich innførte det på mennesker i 1861. Når vi termograferer ser vi ikke på den indre kroppstemperaturen, men på overflatetemperaturen som en funksjon av underliggende tilstander og prosesser, og gir verdifull informasjon når veterinæren diagnostiserer.

Bildet fra et varmekamera viser energien som stråler ut fra overflaten, og brukes til å påvise skader og tilstander som ikke nødvendigvis synes på røntgen eller andre bildediagnose-verktøy. Denne utstrålingen er helt naturlig, og skyldes molekylær bevegelse som finnes i alle materialer ned til -273,15°c.

Kameraet er passivt, det vil si at det ikke sender ut noen energi, og har derfor ingen behandlende effekt. Det er kun et verktøy for å se "driftstilstanden" på kroppen.

For at bildene vi tar skal være pålitelige, er det viktig at termograføren har kunnskap om faget, og ikke bare tar fine bilder. Vi har forholdsregler å ta hensyn til, faste prosedyrer å følge, og må kjenne fysikken bak måleprinsippet for å gjøre en korrrekt jobb og levere en pålitelig rapport. Følger vi ikke disse prosedyrene er bildene i beste fall bortkastet og i verste fall grunn til feildiagnose og feilbehandling. Sørg for at din termografør er utdannet i termografering av dyr.

En termografør stiller ingen diagnose, det er det kun veterinær som har lov til. En termografør rapportere termiske unormaliteter og usymmetrier etter å ha gjort en full studie av dyret.