Hva er hjernekreft??(GLIOBLASTOMA)

Glioblastoma multiforme er den mest ondartede type hjernesvulst og en dødelig sykdom. Konvensjonell behandling er i dag kirurgi , fulgt av strålebehandling og kjemoterapi. Det er vanlig at svulsten/svulstene kommer tilbake etter et års tid.

Dette omhandler kun svulster som oppstår i selve hjernen. Kreftsvulster som har spredt seg fra andre steder i kroppen (metastaser), taes ikke med her.

I Norge får ca 150 kvinner og ca 200 menn hjernesvulst per år.

Hjernesvulster har bare unntaksvis evnen til å spre seg til andre organer. Noen svulster i hjernen vokser raskt inn i nærliggende hjernevev og oppfører seg som en lokalt voksende aggressiv kreft-sykdom. Andre vokser svært lang-somt og oppfører seg mer som en fredelig og godartet svulst, men pga deres beliggenhet behandles pasienten ofte allikevel ved de store kreftsentrene fordi deler av behandlingen i begge gruppene er svært lik.

Prognosen (leveutsiktene) ved hjernesvulster varierer svært mye. Noen pasienter helbredes, andre kan leve i mange år med sin sykdom, men dessverre har mange pasienter dystre utsikter. Prognosen avhenger særlig av svulsttype, pasientens alder og allmenntilstand. Generelt har barn og tenåringer best prognose.

Symptomer
Symptomer varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. En eller flere av følgende symptomer kan oppleves: Hodepine (spesielt tidlig på dagen), kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, epileptiske anfall, tale-og bevegelsesbesvær, unormal tretthet og psykiske forandringer.

Undersøkelser for å kartlegge sykdommen For å kartlegge sykdommen må legen finne ut (diagnostisering):

En nevrologisk undersøkelse utført av en spesialist på hjernen vil sjekke bl a muskelstyrke, reflekser, koordinasjon av bevegelser og opplevelse av smerte. Oftest vil legen også gjøre en klinisk undersøkelse av syn og hørsel.

Samtidig kan legen rekvirere én eller flere av følgende undersøkelser:

De vanligste hjernesvulster
Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling, og dette fakta-arket tar kun for seg de vanligste.

Gliomer, den vanligste gruppen som innbefatter flere typer:

Lavgradige gliomer (astrocytomer, oligodendrogliomer, blandingstyper) Dette er de vanligste formene hos barn og unge voksne. De vokser langsomt og oppfører seg fredelig, men gir ofte epilepsi. Utsiktene til helbredelse er best hvis svulsten kan opereres og fjernes totalt, særlig hos barn.

Høygradige gliomer (anaplastiske gliomer, glioblastomer) Glioblastomer er den vanligste type hos eldre voksne, og er en aggressiv svulstform med alvorlig prognose. Anaplastiske gliomer kan oppføre seg som lavgradige gliomer, men kan også ha et forløp som likner på glioblastomer.

Medulloblastomer oppstår i eller nær lillehjernen, og er vanlig hos barn eller tenåringer. Med dagens behandling kan over halvparten av pasientene helbredes. Såkalte PNET-svulster i hjernen oppfører seg som medulloblastomer.

Ependymomer er sjeldne svulster som vanligvis oppstår nær øvre eller nedre ende av ryggmargen. Mange av disse pasientene helbredes.

Meningeomer er godartede svulster som utgår fra hjernehinne, er vanligst hos middelaldrende eller eldre, men kan også sees hos yngre, særlig kvinner. De fleste pasienter opereres, og prognosen er vanligvis god.

Acusticusnevrinomer og Schwannom er er også godartede, men sjeldne svulster, som ofte vokser nær hørselsnerven.

Spredningsveier
Hjernesvulster kan bare helt unntaksvis spre seg utenfor sentralnervesystemet. Noen typer vokser aggressivt inn i nærliggende hjernevev (glioblastomer) eller sprer seg med spinalvæsken til andre deler av hjernen eller til ryggmargen (medulloblastomer). De fleste svulsttyper vokser kun lokalt der de har oppstått i hjernen.

Behandlingsformer
Behandling av hjernesvulst beror på mange faktorer, bl a type svulst, beliggenhet og størrelse samt pasientens alder og allmenntilstand. Hjernesvulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon. Behandlingsformen vil være forskjellig fra pasient til pasient.

Nyere behandling og forskning
Forskning for å bedre behandlingen av hjernesvulster pågår, men det er langt fra forskningslaboratoriene til at pasienten kan nyte godt av det. Blant nyere forskning i inn- og utland kan følgende nevnes: innvendig strålebehandling i hjernen (brachyterapi), varmebehandling av svulsten (hypertermi) og bruk av stråleforsterkende stoffer (strålesensibiliserende stoffer). Disse behandlingene kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon med utvendig strålebehandling av hjernen. Dessuten foregår det utprøving med målsøkende behandling mot kreft i hjernen. Det er også satt i gang utprøvende behandling med innsetting av såkalte "selvmordsgener" i kreftceller i hjernen.

Bivirkninger
Hevelser inne i hodet: Det gis ofte medisiner før og under behandling for å minske mulige hevelser inne i hodet. Disse medisinene kan gi særskilte bivirkninger (spør legen).

Kvalme: Kvalme kan være plagsomt, spesielt i forbindelse med strålebehandling, men avtar som regel en stund etter at strålebehandlingen er avsluttet. Det finnes gode kvalmestillende medisiner.

Håravfall: Strålebehandling av hodet gir midlertidig håravfall, men hos noen kan dette bli varig.

Hudreaksjoner ved strålebehandling: Når hodebunnen og ørene bestråles, kan huden bli rød og sår. Behandlingsområdet trenger luft, men bør beskyttes mot sol og kulde. Spør behandlere om råd ved vask og smøring av huden.

Rehabilitering
Rehabilitering er en viktig del av behandlingsplanen. Behovene må kart-legges slik at både pasienten og pårørende får nødvendig hjelp og støtte.