Rådyret
RÅDYR OG RÅDYRJAKT
- Rådyret et Norges minste hjortedyr.
- Skulderhøyde 75 cm.
- Lengde 135 cm.
- Vekt 18 - 36 kg.
- Slaktevekt kalv 10 kg, rå 15 kg og bukk 17 kg
- Over hele landet, tettest bestand sør for Nordland.
- Trives best nær dyrket mark, hogstflater og myr med frodig gress.
- Lever av planter, bær, urter, årsskudd og blader.
- Hører og ser godt, orienterer etter luktesansen.
- Jaktsesong for bukk 16/8-24/9, for bukk, rå og kalv 25/9-23/12
GENERLT OM RÅDYR:
Rådyr er vårt minste hjortevilt. Det innvandret ifra Sverige gjennom Østfold, og har spredd seg over mestedelen av Norge. Fagernes Utmarkslag har i senere tid hatt en varierende stamme rådyr. På førsten av 1990-tallet, steg bestanden voldsomt, på grunn av milde vintre. Så kom noen vintre som var både kalde og hadde mye snø. Spesielt 1994 (OL-vinteren), var det prekært for rådyr. Mange strøk med. I tillegg kom gaupa, og gaupestammen økte eksplosjons-artet. Dette medførte en betydelig knekk i rådyrstammen i midten og senere del av 1990- tallet. Idag er stammen på veg opp igjen, men det er fortsatt regnet som lav bestand. Imidlertid ser det ut til at de dyrene som nå er på terrenget, klarer seg bedre både mot vinteren, og mot rovvilt Imidlertid så har nå reven fått en oppsving, og er på vei opp igjen. Dette medfører at mange killinger blir tatt i trykkeperioden. Rådyret har en boghøyde i 
voksen alder på 100-120 cm, og er ett høyreist dyr. Om sommeren har det tynn pels, ofte lys brun eller nesten rød. Vinterstid er pelsen tykk, og grå-tonet. Rådyret har liten hale, nesten ubetydelig. Under den har den en hvit flekk, det såkalte speilet. Dette brukes ved at det sperres opp, og dermed lyser opp når dyret er redd. Dette er ett tegn til andre dyr at det er fare på ferde, og under flukten gjør det enkelt for andre dyr å se hvor dyret foran løper. Dermed er det lettere å holde kontakt. Bortsett fra geviret, ser man forskjell på hann og hunn ved at man legger merke til kjønnshår. På hunnen (geita) vil det være en tydelig pensel midt i speilet bak, og på hannen (bukken) vil det være en pensel under magen. Hannen, bukken, setter opp gevir hvert år, i likhet med elgen. I motsetnig til elgen, begynner geviret å vokse med en gang det er felt. Dette medfører at man kan se bukker samtidig som har felt gevir, har sitt gamle i behold, og som har nytt bast-kledd gevir. Gevirene har varierende størrelse og form avhengig av bukkenes alder og almenn-tistand. En kapital bukk, det vil si en bukk i sin beste alder, setter opp et gevir på vanligvis seks takker. Det er skutt bukker med åtte takker, og endog flere, men det er svært sjelden flere enn seks. Gevirene har en lyreform sett forfra,og rikelig med perlinger oppover fra rosenkransen. Perlene blir mer tallrike, og gevirstengene kraftigere jo eldre bukken er. Bukk i retur, det vil si bukk som har hatt sin beste alder, setter opp mindre gevir, men de er kraftige nederst mot rosenkransen. Bukkene feier gevirene i April - Mai, og samtidig begynner de å hevde revir. De er Norges eneste revir-hevdende hjortevilt. Gode revir blir fort besatt av dominerende bukker, og
disse får paret seg med flest geiter. Geitene på sin side har såkalte hjemområder som de trives best i. Vanligvis blir ikke disse områdene forsvart som revir, men det hender. Killingene blir født i Mai-Juni, og de første ukene stoler det blindt på sin kamuflasje, og trykker. Derav har vi en trykkeperiode på to-tre uker. I disse ukene går geita innom med jevne mellomrom for å gi killingen melk. Deretter går den videre, for ikke å tiltrekke seg rovdyr. Killinger blir ofte født i gressenger, og på den tiden begynner slåtten. Derfor blir en del killinger drept av slåmaskin. Der det er stor revebestand, blir det også tatt en del killinger av rev i denne perioden. Killingene har hvite prikker over ryggen ved fødsel, men disse forsvinner i løpet av de første månedene. Geita føder ofte tvillinger, og det er observert opptil fire killinger av en geit. Vanlig er dog to.
Jakt med hund er en meget utbredt jaktform. Det er lov å bruke løs, på drevet halsende hund på rådyr. Begrenset er dette til rasene basset , dachs, drever og beagle. Boghøyden skal ikke være over 41 cm for at hunden skal få jage rådyr. Jakten fortoner seg veldig lik harejakt. Men her setter man veldig ofte ut forposter, og en mann går igjennom jaktområdet sammen med sin hund. Når hunden finner dyr, tar den ut og jager dyret. Ofte kommer det på de utsatte postene og blir skutt tidlig, men like ofte sniker det seg forbi. Da er det viktig å sitte stille, for dersom rådyret er vàr mennesker, vil det gå langt ut, og kanskje ikke komme igjen. Får det ikke ferten av mennesker, kan det ture ganske snevert, og man kan få en veldig spennende jakt. Dog er det ikke nødvendig å sette ut forposter. Man kan også jakte med hund alene. Dersom man går med hunden til denne finner dyr, for så å postere, er det viktig å være stille, så rådyret ikke blir vàr at det er menneseker i nærheten.
En annen form for jakt med hund er kommet, men den er ikke særlig i bruk i vårt området. Det er jakt med kortdrivende og støtende hunder. Denne jaktformen medfører at man setter ut poster, og jakter igjennom små, godt avgrensede avsnitt av terrenget. Hunden søker utifra hundefører, og finner viltet. Når den finner viltet skal den støkke det ut, slik at det går på de forutsatte postene. Kortdrivende hunder skal gi los, men disse skal kun forfølge rådyr i maksimum fem minutter. Hunder som er brukt til dette er langbente hunder som Wachtel-hund, vorsther og diverse støtende hunder som labrador og retrievere. Vår terreng er ikke egnet for denne type jakt.
Sporingsjakt kan være effektivt i rett vær. Det krever for det første sporsnø. Deretter skal det helst være mildt, slik at lyden av skritt dempes av snøen. Gjerne så mildt at det renner og raser av skogen. Da blir det mange lyder i skogen, og rådyrene blir ikek så vare. Dersom man finner ferskt spor, er det å følge dette. Man må hele tiden være på vakt, og speide opp på åser og lignende, som rådyr kan tenkes å ligge i dagleie. De vil gjerne gjøre en runde, og legge seg så de ser sine egne spor. Derfor må man i god tid begynne å se seg til sidene. Dersom man har støkt rådyr, vil det løpe en stund. Er det ikke værstøkt, vil det fort stoppe, og man kan gå etter. I riktig vær kan man støkke rådyr flere ganger på en dag uten at det tar ut av terrenget. Jaktformen er krevende, det kreves rifle, og god kunnskap til viltet og terrenget. Men det er en spennende jaktform.
Posteringsjakt kan være så mangt. Fra å postere ved kjente beiteområder, til å postere på trekk der man vet at rådyr trekker. Rådyr bytter oppholds-område i løpet av jakta, og man må vite hvor rådyrene finnes for å beherske teknikken. Det er viktig å være på post i god tid. Rådyr har en fantastisk luktesans, og sitter man i medvind vil man aldri få se snurten av dyr. Man må sitte stille, og gjerne bruke kamuflasje. Rifle er mest hensiktsmessig.
Smygjakt foregår ved at man sakte smyger igjennom områder hvor man vet at rådyr holder til. Det kan være i bukken`s revir om sommer / tidlig høst. Det kan være i områder hvor man vet at rådyr ofte har dagleie. Eller det kan være mellom kjente beitesteder og drikkesteder. Smyjakt er svært krevende. Man må gå veldig forsiktig fram. Kikkert er viktig for å hele tiden se foran seg for først å oppdage dyret. Ha lydløse klær, helst med kamuflasje-mønster. Man må huske på vinden, og alltid gå i motvind. Det er dog viktig å holde øye med den veien man kommer fra, for ofte vil rådyr gå rundt på lesiden for å lukte hva det er som kommer. Er man da ikke på vakt, vil man ofte bli utskjelt bakfra. Smygjakt er mest brukt tidlig på høsten, men også i kombinasjon med sporingsjakt senere i jakta.
Lokkjakt er svært mye brukt i forbindelse med jakt på hornbærende bukk. Oftest blir det en form for posteringsjakt, da man sitter på et utvalgt sted og lokker på rådyr. Man bruker oftest kontaktlåten til rådyr, 
men kan også med fordel bruke hetslåt og angst-låt. Men har man brukt angst-låt en gang, og ikke noe rådyr kommet, bør man skifte område. Lokking kan være vanskelig, men det finne flere gode lokke-piper i handel, og det finnes også kassetter som man kan øve inn toner til. Jakten er svært spennende, og rådyr kan komme helt forsiktig så man ikke merker dem før de er like ved, eller de kan komme brølende og brakende. Rådyr er ofte nysgjerrige, og vil gjerne undersøke. Det gjør de som regel ved å gå rundt for å få vind av det ukjente, og man må hele tiden passe på den siden som vinden blåser mot. Man kan gjerne sette seg med vinden rett i fjeset, og en stor hogstflate eller sjø i ryggen dersom man har mulighet. På den måten unngår man at rådyr kommer rundt og får vind uten at man er klar over det.
Jakt på hornbærende bukk:
Jakt på hornbærende bukk kom som en ny jaktform i 1994. Da ble det lovlig å jakte hornbærende bukk fra 21 august. I senere tid har det blitt flyttet til 16 August. Jakten er kun lov på hornbærende bukk, det vil si bukk som har horn. Det er kun lovlig med rifle, og det er ikke lov med løs, på drevet halsende hund. Jakten er ofte en kombinasjon av smygjakt og posteringsjakt. Man posterer ofte i bukkens revir, eller etter de revirgrenser som den patruljerer. Man kan også postere ved kjente spise-steder, som hogstflater, myrer og lignende. I og med at det er riflejakt, trenger man ofte åpne områder. Man kan også smyge inne på bukkens område, og late som man er en rival. Eller man smyger mellom kjente spistesteder og trekk. Jakten er svært ofte kombinert med lokkjakt.
Andre jaktformer er mere beskjedne. Som med alt annet vilt, er det gjennom tidene dukket opp masse mulige alternativ for å jakte rådyr. En kombinasjon av flere jaktformer er svært vanlig. Jakt med sykkel hvor man benytter skogsbilveger og sykkel mellom beiteplasser er beskjedent brukt. Men, det kan være effektivt.
| VILTART |
HAGL NR |
RÅDYR
REV
STORFUGL
HARE
ORRFUGL
ENDER
RYPER |
2 3 4
2 3 4
2 3 4
2 3 4 5
3 4 5 6
3 4 5 6
4 5 6 7 |
Største tillatte haglstørrelse er hagl nr 2 (3,5mm).
fig.3 Skjema for lengde av rådyrbukkens gevir
fig.4 Skjema for vekten av rådyrbukkens gevir
fig.2 Skjema for volum av rådyrbukkens gevir
Når er en rådyrbukk størst?
Når er en rådyrbukk størst, eller hvor gammel er en stor bukk?
[Klik for stort billed]
Svensk medaljebuk på 172 points - samme størrelse som den danske rekord.
Spørsmålet behøver vel ingen nærmere motivering, det er aktuelt, hver gang bukkejakten og strategien for avskytningen skal planlægges . Det er ingen tvil om, at det krever både disiplin og selvbeherskelse å forvalte en selektiv avskytningspolitik, til gjengjeld bærer anstrengelsene frugter.
Gamle bukker har store opsatser
Bevisene for at selektionsjakten gir bonus, finnes blandt annet i en meget omfattende videnskapelig undersøkelse fra Danmark av netopp forholdet mellom bukkenes alder og opsatsenes størrelse, og svaret er ganske entydig. Som gennomsnit betragtet er opsatsene størst, når bukken når en alder på mellem fire og seks år. Før denne alder er opsatsene ikke fuldt udviklet, etter seks år begynner returstadiet og opsatserne blir atter mindre.
Skytteren kjenner svaret
I praksis blir undersøkelsens resultater bekreftet av de stærke bukkene, der stortrives på Taasinge og Ravnholdt Gods på Fyn. Skønt det er mere enn tyve år siden indsamlingen av materialet til undersøkelsen fandt sted, så blir konklusionerne nemlig bekræftet av Jørgen Rasmussen, som er skytter på Ravnholdt Gods: "Det er ingen tvil om, at bukkene er størst, når de blir fire, fem, seks år eller måske endnu ældre."
Opsatsen blir større år for år
Som 1-åring får bukken en liten og spinkel opsats, som kun sjeldent vil bli bedømt til mere end 80 poeng.
En 2-årig bukk får en opsats av god lengde, men den er stadig spinkel og let og når sjeldent opp på 100 poeng. Det tredje år blir opsatsene ikke mye lengere enn året før, til gjengjeld vokser de i volum, de får større vægt og volum, og det gir flere poeng.
Bukken opnår sin største opsats som 4-åring, hvoretter opsatsene holder denne størrelse i noen år, for så å bli mindre hos de gamle bukkene. Den ettertragtede opsatsen fortsetter med å tiltage i styrke opp til det 6. året, uanset om man måler på opsatsens højde, vegt eller volum. Især vegt og volum har stor betydning, når opsatsen skal opmåles.
