|
|
|
Slik overlister du revirbukken :
Bukk mot bukk
Synet av den rødoransje silhuettfiguren var mer enn sekstakkeren kunne tåle. Den gikk spontant til angrep.
Tekst: Frank Haug
Slik overlister du revirbukken :
Synet av den rødoransje silhuettfiguren var mer enn sekstakkeren kunne tåle. Den gikk spontant til angrep.
Tekst: Frank Haug
Datoen er 16. august, og det er høljregn. Mange bukkejegere kvier seg for å gå ut i slikt styggvær. De påstår at rådyrene ikke er aktive! Den oppfatningen deler ikke Sigurd Hansen (29) fra Kristiansand. Første dag under fjorårets bukkejakt var han som vanlig grytidlig på plass i terrenget. Maskert etter alle kunstens regler og bærende på en silhuettfigur av rådyrbukk tok han fatt på en jaktdag han aldri vil glemme!– Klokka halv fem var jeg på plass i terrenget ved Vennesla, hvor jeg hadde fellingsløyve på to bukker. Regnet silte ned, men det var helt vindstille. Jeg smøg forsiktig fram mot den utvalgte posten, forteller han.– Det er viktig å bruke tid og sanser under framrykking. Stoppe med jevne mellomrom, se og lytte. Det første dyret jeg oppfattet i det svake morgenlyset, var en beitende elg. Den oppdaget meg ikke der jeg smøg fram langs en jordekant med bredsiden på bukkefiguren vendt mot den. Jeg er alltid påpasselig med at bakgrunnen skjuler mine bevegelser, og trolig oppfattet elgen at det bare var et ufarlig rådyr som trakk forbi. Den rødoransje figuren skaper synlig kontrast, mens min kontur går i ett med omgivelsene. Elgen fortsatte å beite, mens «rådyret» gikk rolig videre, humrer Sigurd Hansen.To på to timer– Nesten framme ved posten oppdaget jeg noe foran meg som ikke stemte. Jeg er godt kjent i terrenget og forsto at det var et rådyr som lå på bakken! Dyret skvatt opp, og det ante meg at det var en bukk, men det var ennå for mørkt i skogbunnen til å skyte. Dyret trakk unna, men da jeg like etter kom fram til lysningen hvor jeg skulle postere, fikk jeg se det igjen. Det var en spissbukk. Omlag ti meter foran meg sto den og beitet gress!– Sakte svingte jeg silhuettbukken mot rådyret og frigjorde hendene ved å støtte figuren mot kneet. Bukken ble stående og stirre mens rifla gled ned fra skulderen og ble lagt i anlegg. Sekunder etter et rolig avtrekk lå sesongens første bukk død på bakken. Selv om det ikke var noen storkar, smaker slike jaktopplevelser svært godt!Sigurd Hansen vommet ut dyret og bar det tilbake til bilen. Deretter forflyttet han seg til en annen del av terrenget hvor han hadde kartlagt en revirbukk.– Det var fortsatt dårlig skumringslys, og det regnet. Jeg brukte samme prosedyre som sist. Gikk rolig, stoppet ofte – observerte og lyttet. Etter å ha forsert en bratt skogsvei måtte jeg gjennom et granplantefelt. Jeg kikket på bakken for ikke å tråkke på tørrkvist. Da jeg hevet blikket igjen, kom en stor bukk skrittende lydløst inn på veien rett foran meg! Også denne, en flott sekstakker, ble stående bare ti meter unna. Med en rask håndvending vred jeg bukkefiguren med bredsiden mot den og grep om rifla. Synet av den nyankomne rivalen fikk revirbukken til å reagere spontant. Den senket hodet i angrepsposisjon og kom gående med bestemte skritt. Det olme blikket var stivt fokusert på den frekke inntrengeren. På fem meters hold fikk bukken kula midt i stikket og ble slått rett i bakken, forteller Sigurd Hansen opprømt.Vedlikeholdsfri bulvan– Fordi jeg var gått lei av at bukkene ofte blir stående skjermet inne i skogbrynet, begynte tankene å leke med spørsmålet om hvordan jeg kunne skape en effektiv bukkebulvan. Poenget er jo å lokke dem helt fram for åpent skudd! Jeg vet om flere som har lagd prototyper med ekte pels, påmontert utstoppet bukkehode og det hele, men disse blir fort ødelagt under handtering i fuktig vær. Min bukk skulle være lett håndterlig og helt vedlikeholdsfri, sier Sigurd.– Under et villmarksshow der Søren Ervig holdt kåseri, fikk jeg den endelige ideen. Ervig opplyste nemlig om at han benytter skyteskiven med rådyrmotiv som bulvan når han fotograferer bukk. Han fortalte også at brunstbukker ved flere anledninger har stanget ned pappfigurene mens han har tirret dem med lokking.– Under bukkejakta i 1998 skjøt jeg en fin femtakker, og den ble utvalgt som mannekeng. Bildet ble tatt med til Byggmakkers utsalg her i byen, hvor jeg fant de rette, rødoransje fargene min bukk skulle sminkes med. Rådyrsilhuetten ble påtegnet og skåret ut av en såkalt OSB fiberfinerplate. Plata har en ru overflate som minner litt om rådyrpels, tipser Sigurd, og sier at standard bukkeskive ble benyttet som mål under avtegningen på plata. For å gjøre det mulig å bære figuren har han frest ut spor i ryggkanten på fiberplata og forsterket håndtaket med lim. Et stort hull tvers gjennom figuren anbefaler han ikke. Det vil virke unaturlig for ekte dyr! Denne utfresingen, én på hver side, benyttes også til å støtte opp figurbukken med trekjepper når den plasseres ute i terrenget. – Figurbukken ble pusset, grunnet og malt med flere strøk vannfast maling. Til sist ble den en tro kopi av 98-bukken, smiler Sigurd fornøyd.Vær forsiktig!Sørlandsjegeren overlater ingenting til tilfeldighetene når han jakter.– Foruten kamoklær i fiberpels er ansiktsmaske og hansker uunnværlig. På jaktstøvlene mine smører jeg tynne striper med luktestoffet «Indian Bucklure», som blir produsert av amerikaneren Pete Richards. Vis måtehold med dette stoffet! Støvler og alt jakttøy henger ute i en stor plastsekk fylt med granbar og kvae.– Det er alltid fascinerende å finne nye måter å lure bukken på, og jeg har store forhåpninger til årets jakt. At figurbukken er så effektiv, har nok også sammenheng med at jeg beveger meg så diskré som mulig. Det er også opplagt at den rødoransje figurbukken er lett synlig for de ville dyrene. En revirbukk som retter oppmerksomheten mot den frekke «nykomlingen» som har krenket territoriet hans, vil kunne overse den grå skyggen i bakgrunnen. Samtidig er det viktig at bulvanen ikke er for liten eller for stor. En unnselig bukk med lite gevir vil storbukken neglisjere, mens en rival med for kraftig oppsats kan virke skremmende.Men det er også grunn til å advare mot jakt med troverdige bulvaner, understreker Sigurd Hansen.– Det kan være ille nok å bli angrepet av en stor rådyrbukk bakfra, men den største risikoen er nok andre jegere. Vær uhyre forsiktig med å bevege deg rundt i terrenget med en tro kopi av en stor rådyrbukk i neven! Bær bulvanen med beina opp, og forsøk å varsle andre jegere i området om hva som foregår.Sigurd Hansen ble utsatt for en god del mobbing av slekt og venner da han realiserte sitt bul-vanprosjekt. Etter suksessen har han laget to nye figurer. Den ene skal jaktkameraten som ertet ham mest, få lov til å prøve. Han skjøt for øvrig ikke en eneste bukk i fjor høst!– I år håper jeg i hvert fall å komme så langt at jeg får plassert bulvanen ved posten. Det skulle være moro å lokke fram bukken og sitte en stund på rumpa før jeg skyter den, knegger Sigurd Hansen.
Publisert: 08.11.2001
|
 |
|
