|
|
|
Bukkejakt med lokkebukk
Bukkejakt med lokkebukk
Bukkejegere bruker både lokkefløyter og duftmiddel for å trekke bukken til seg. Våre medarbeidere gikk et skritt videre med en utstoppet bukk. Og det fungerte.
Bukkejegere bruker både lokkefløyter og duftmiddel for å trekke bukken til seg. Våre medarbeidere gikk et skritt videre med en utstoppet bukk. Og det fungerte.
Tekst: Per Klaesson
På hvert vårt hold hadde vi fundert over ideen om å lokke bukk med bulvan. Mange ganger har vi sett hvordan brunstige råbukker angriper rivaler, og iblant har vi sett dem brake sammen. Tanken på at en utstoppet råbukk skulle lokke fram en lignende reaksjon var ikke fremmed.Øivind Ness hadde sin trollbukk i Trøgstad som hadde lurt ham noen ganger (se JEGER hund & våpen 8-98). Nå skulle nye metoder prøves. Ettersom han selv er konservator var det ingen store problemer å stoppe ut en bukk. Skinnet fra en av augustbukkene Øivind hadde skutt ble beredt. Urinen i urinblæren ble tappet på en Solo-flaske og lagt i fryseren foran neste sesong. Spørsmålet var hvor store horn bukken skulle få.En liten spissbukk ville ikke erte opp revirbukken og en altfor stor kapitalbukk ville skremme bort de mindre. Vår utstoppede bukk ble en liten sekstakker.Skinnet ble festet med en stiftepistol på den kunstige kroppen, og det ble langt fra noe mesterverk. Sluttresultatet var likevel bra nok til å lure en av jaktkameratene til å avfyre et skudd i grålysningen.Spente av forventning gjorde vi vårt første forsøk i begynnelsen av august. Bukken ble plassert hundre meter ut på en eng der den store iblant viste seg. Urin fra Solo-flasken ble helt over pelsen og deretter tok vi plass i nærmeste jakttårn. Skumringen ble stadig tettere men ikke et eneste rådyr var å se. I fantasien hadde vi sett hvordan revirbukken skulle komme stormende over jordet og spidde bulvanen på hornene.Denne høsten kom brunsten sent hos bukkene i Trøgstad. Det var ingen særlig aktivitet under de første dagene i august, og kanskje var det derfor vi ikke fikk kontakt med Trollbukken.Bulvanen fikk bli med til Sverige. I skogen ved Bjørnstens engar i Halland hadde det de tre siste årene gått en revirbukk som vi tross mange forsøk aldri hadde sett snurten av. Reviret hans strekte seg innover et område med eiketrær og videre nedover mot torvmyra ved Treriksrøysa. Helst holdt han seg I Ulebøkes tette granplantefelt og hadde han en drivende hund etter seg, forlot han aldri de tette snarene. I tre år hadde vi hørt ham, men ingen visste hvordan han så ut. Spørsmålet var om det var en av medaljebukkene i området, eller om det var en returbukk med lange, spisse horn. Nå var tiden inne til å lure ham og det som skulle få ham for skudd var bulvanen Øivind.Evelyn var den som hadde lagt ned mest tid på å overliste Bjørnstensbukken. Hun skulle også få æren av det første forsøket. Hun sotet ansiktet og det blonde håret ble skjult under en JEGER-caps. Seksti meter fra skogkanten plasserte vi Øivind, og Solo-flasken ble tømt for sine siste dråper. Nå eller aldri.Vinden var perfekt og blåste fra skogområdet der bukken brukte å holde til. Evelyn satte seg bak en stein sammen med følgesvennen labradoren Tutzy. Morgenen var like perfekt som en bukkemorgen skal være. Svak vind, dugg i gresset og klar himmel. Akkurat en slik morgen da rådyrene er aktive.Hvert tiende minutt lokket vi med Buttolo-lokken. Forsiktige lyder som skulle minne om ei geit.En halvtime etter soloppgang oppdaget vi en bevegelse i skogkanten. Noe smøg seg rundt der inne. Sekundene ble lange og etter hvert ble de til minutter. Rådyret som befant seg der inne var en forsiktig general som ikke gjerne utsatte seg for unødig risiko. Spenningen var ulidelig, for det kunne jo ikke være noen annen enn den ukjente Bjørnstensbukken.Så plutselig sto han der og kikket fram bakom en gran. Halve bogen og hodet lyste rødbrunt i morgensolen og hornene stakk en bra bit over ørene. Trofeet var nok ikke stort nok til medalje, men det var en vakker og fullvoksen sekstakker med grove rosenstokker.Bulvanen Øivind hadde lurt ham til å vise seg, men han virket ikke villig til å forlate skogkanten. Da han hadde stått og kikket på bulvanen i noen minutter la Evelyn geværet til rette, med venstre hånd mellom steinen og skjeftet. Forsiktig presset hun inn avtrekkeren og bukken falt på stedet etter et halsskudd. For første gang hadde den ukjente Bjørnstensbukken vist seg, og det ble hans siste feil.Det krevdes en falsk, norsk bukk for å lure en ekte svensk bukk, og kanskje hadde det sitt å si at hun som holdt i geværet også har norsk pass.Trollbukken i Trøgstad fortsatte å lure Øivind Ness. Utallige ganger forsøkte han å få bukken på skuddhold, og til slutt hadde han hellet med seg. I november oppdaget Øivind bukken som rolig beitet. I siste sekund oppdaget jegeren at Trollbukken hadde mistet det ene hornet. Det var bare et halvt trofé, så kula forlot ikke løpet.Kanskje er Trollbukken der også neste sesong, men trolig er han død. Det ble skutt en stor bukk uten horn i et drev i desember. Hva Øivind mener om den saken kan vi ikke sette på trykk.
Publisert: 08.11.2001
|
 |
|
