Veisalt påvirker sjåføren, bilen og veien

Tenk deg at du skal være med noen venner på biltur til påskefjellet. Du skal møte dem på et sted der veisaltingen slutter, slik at turen foregår på usaltet vei. Forestill deg at du kan gjøre noen valg.

1. Du kan velge mellom to sjåfører. Den ene kjører praktisk talt hele vinteren på svarte, saltete veier. Den andre kjører for det meste på naturlig vinterføre, altså hvite vinterveier. Ellers er de like. Hvilken av dem foretrekker du som sjåfør?
2. Du kan velge mellom to biler. La oss si at begge er ti år gamle, er av samme type og fabrikat og har gått like langt, la oss si 200.000 km. Den eneste forskjellen er at den ene har kjørt i saltlake om vintrene, den andre ikke. Det vises utenpå bilene, men hva saltet har gjort med bremser og andre viktige deler, det ser du selvfølgelig ikke. Hvilken av bilene foretrekker du?
3. Den ene av bilene har kjørt i saltlake på veien fram til møtestedet, den andre har kjørt på hvit, snødekt vei. Hvilken av bilene tror du er tryggest på ferden videre? Husk at bildekk som har et belegg med asfalt har betydelig mindre friksjon enn et rent dekk på snøføre.

Med andre ord; velger du en sjåfør med liten erfaring på naturlig vinterføre, en bil som er preget av saltangrep og som kommer direkte fra saltlaken, eller velger du en sjåfør med god erfaring på naturlig vinterføre, en bil som ikke er oppspist av salt og som kommer direkte fra en ren, hvit vintervei? De fleste velger nok det siste.

Med dette håper vi at du skjønner at veisalting påvirker trafikksikkerheten på alle slags veier. En sammenligning av antall ulykker på veier med og uten salt er ikke et mål på trafikksikkehet. Det vesentlige er om vi totalt får flere eller færre ulykker, drepte og skadde med salting. Hvor ulykkene finner sted, om det er på saltet eller usaltet vei, det er mindre viktig.

Til hovedsiden om trafikksikkerhet

På nettet: 11.03.2002