| Veisalting dreper | For å forklare på en lettvint måte hvorfor SINTEF-undersøkelsen har systemfeil, skrev hovedstyremedlem Jan G. Garshol dette leserbrevet som ble gjengitt i mange aviser. Her er en litt omarbeidet versjon. | |
Veisalting dreper mennesker, materiell og miljø. Da jeg tok "lappen" i 1972 lærte jeg at overgangsføret høst/vinter var det farligste: Mørke, våte, sleipe veier. I læreboka, ABC for førerprøven, var det gjengitt statistikk som viste dette. Med veisalting får vi slike veier ikke bare ved overgangen høst/vinter, men hele vinteren gjennom. Resultat: Vinterens andel av trafikkdrepte har økt betydelig.
Jeg får det ikke til å stemme at overgangsføre skapt av naturen er det farligste som vi kan utsettes for, mens et lignende overgangsføre skapt av saltingen er trafikksikkert!
SINTEF-undersøkelsen og lignende undersøkelser har systemfeil. De sammenligner ikke med tilstanden uten noen som helst veisalting. Veisalting påvirker friksjonen ikke bare der det saltes, men også på usaltete veier (skitne dekk). I tillegg påvirker den tilstanden på bilene og tilstanden inne i hodet på sjåførene. SINTEF-undersøkelsen kan sammenlignes med en test av et nytt legemiddel. En gruppe får utdelt ekte piller, en annen narrepiller. Men gruppene bytter piller med hverandre. Dermed blir en sammenligning av de to gruppene meningsløs, fordi ingen er upåvirket av de ekte pillene. På tilsvarende måte blir SINTEF-undersøkelsen meningsløs fordi det ikke finnes noen gruppe helt uten påvirkning av veisalt å sammenligne med. Med mer enn 50 år med salting i Norge (Nettavisen) er det ikke mulig å finne noen slik gruppe.
Stokke, 17. november 2006
Jan G. Garshol
Hovedstyremedlem i Stopp Veisaltingen
Se også disse sidene:
Forklarende eksempel nr. 1. Piller mot kreft
Veisalt påvirker sjåføren, bilen og veien
Etterlysning
Er det noen som har den læreboka som nevnes her, dvs. en "riktig" utgave fra 1972 eller litt tidligere? Send da en e-post til hovedstyret.
På nettet: 21.01.2007 |
Tips en bekjent |
|
|
| |
