Hva er salt?
Når vi snakker om salt, mener vi natriumklorid som har den kjemiske formelen NaCl. Salt brukes i stedet for natriumklorid i "folkelig" tale og skrift. Det er det samme stoffet vi bruker når vi salter maten. Andre ord for natriumklorid er koksalt, bordsalt, spisesalt, raffinert salt, sjøsalt, steinsalt og lignende. Dette saltet inneholder små mengder av andre salter, men natriumklorid er dominerende. Ved rensing av havsalt kan vi få 99 % NaCl.
I kjemien har ordene salt og salter en langt videre betydning. Det finnes forskjellige, men beslektede definisjoner. En definisjon i forenklet versjon er følgende: "Salter er kjemiske forbindelser som oppstår ved at hydrogenatomene i en syre erstattes helt eller delvis med metallatomer."
Den kjemiske formelen på saltsyre er HCl. Når vi fjerner hydrogenatomet H i formelen og erstatter det med et natriumatom Na, får vi altså saltet NaCl. Saltsyre HCl finnes både som gass og væske.
Legg merke til at definisjonen av salter er knyttet til syrer. Det indikerer en sammenheng mellom veisalt og forsuring av jord og vann. Kjemiske reaksjoner kan gå begge veier. Det betyr at når det kan dannes salter av syrer, kan det også dannes syrer av salter. Syrer av veisalt dannes når veisaltet møter hydrogenioner (H+) på sin vandring fra veibanen. Er veisaltet natriumklorid NaCl eller magnesiumklorid MgCl2 får vi saltsyre HCl.
I jord (fuktig) og vann finnes som regel hydrogenioner. I denne forbindelse er det på sin plass å nevne de kraftige vinterstormene på Vestlandet på begynnelsen av 1990-årene. Da ble store mengder salt fra havet blåst langt inn i landet, og vi fikk rekordsure vann og vassdrag.
Et natriumkloridmolekyl består av et natriumatom Na og et kloratom Cl. Når natriumklorid oppløses i vann, går det faste stoffet over til ioner. Vi får da et positivt ladet natriumion Na+ og et negativt ladet klorion Cl-.
En annen måte å definere salter på, er å si at salter består av et metall og en syrerest. Syreresten er den del av en syres formel som blir tilbake når de hydrogenatomer som lar seg erstatte med metall, er trukket fra. I NaCl er metallet natrium (Na) og syreresten er klor (Cl). Syreresten kommer fra saltsyre HCl.
På tilsvarende måte er saltet MgSO4 (magnesiumsulfat) sammensatt av metallet Mg (magnesium) og syreresten SO4. Syreresten kommer fra H2SO4 (svovelsyre). Oppløst i vann får vi ionene Mg2+ og SO42-. Som vi ser, har magnesiumionet to positive ladninger og sulfationet to negative ladninger.
Hva er veisalt?
Salt som legges på veien for å smelte snø og is kalles veisalt. Med veisalt menes som regel natriumklorid NaCl. Også andre salter brukes, for eksempel magnesiumklorid MgCl2. Natriumklorid kan i praksis ikke brukes når det blir kaldere enn ca. 8 minusgrader. Blir det kaldere, må det brukes store mengder for å smelte snø og is. Magnesiumklorid kan brukes ned til 20 minusgrader.
Før det ble vanlig å salte vinterveiene, var veisalt ensbetydende med magnesiumklorid. Det ble da brukt om sommeren på grusveier for å dempe støvplagen.
Magnesiumklorid er meget hygroskopisk, dvs. at det har stor evne til å oppta fuktighet (vann) fra lufta. Når den relative fuktigheten er 30 prosent eller høyere trekker magnesiumklorid til seg vann. Natriumklorid trenger hele 70 prosent relativ fuktighet for å trekke til seg vann, og regnes derfor for å være ikke hygroskopisk. (I tidligere utgave har vi holdt natriumklorid for å være hygroskopisk.)
Med magnesiumklorid vil veiene begynne å tørke først når den relative luftfuktigheten er mindre enn 30 prosent. Det betyr at veiene holder seg enda våtere (ikke tørrere) når det saltes med magnesiumklorid. Fordi magnesiumklorid er så ekstremt hygroskopisk, må levering skje i tette sekker. Det øker kostnadene i forhold til vanlig salt (NaCl). Magnesiumklorid er tre ganger dyrere enn natriumklorid (pris pr. tonn), men både effekten og virkegraden i tid oppveier til en viss grad prisforskjellen. Det opplyser Kim Aslaksen hos Norsk Saltkompani AS i Oslo. (Fra Internett.)
Saltinnhold i havvann/sjøvann
Havvann har et gjennomsnittlig saltinnhold på 3,5 %. Det betyr at i 100 gram havvann, ca. 1 desiliter, finnes 3,5 gram havsalt. Det utgjør ei lita teskje salt. Dette saltet er en blanding av forskjellige salter med et innbyrdes vektforhold som vist i tabellen. Tallene er hentet fra et leksikon.
|
Kjemisk formel |
Navn |
Andel av vekt |
|
NaCl |
Natriumklorid |
77,711 % |
|
MgCl2 |
Magnesiumklorid |
9,532 % |
|
MgSO4 |
Magnesiumsulfat |
6,421 % |
|
CaSO4 |
Kalsiumsulfat |
3,596 % |
|
KCl |
Kaliumklorid |
2,169 % |
|
MgBr2 |
Magnesiumbromid |
0,257 % |
|
CaCO3 |
Kalsiumkarbonat |
0,314 % |
I 100 gram uraffinert havsalt finnes altså ca. 77 gram natriumklorid, 9 gram magnesiumklorid og så videre.
Saltemetoder - saltmengder
- Tørt salt: 20 gram salt pr. kvadratmeter vei.
- Befuktet salt: 10- 15 gram salt pr. kvadratmeter vei.
- Saltoppløsning (25 % salt): 5 gram salt pr. kvadratmeter vei.
Tallene gjelder pr. tur med saltevogna. Vi ser at pr. tur går det med minst salt når saltoppløsning brukes. Men vi må ikke la oss lure. For å smelte en viss mengde is/snø trengs en viss mengde salt. Saltoppløsning virker raskest, men krever sannsynligvis hyppigere påføring. Raskere virkning er også grunnen til at saltet tilsettes vann på forhånd.
25 % NaCl er en mettet saltoppløsning. Tilsettes mer salt, vil det legge seg som bunnfall i fast form. Noen steder er det oppgitt en saltoppløsning på 35 %. Det må gjelde MgCl2 som har et metningspunkt på nettopp 35 %. Løseligheten er temperaturavhengig. Ved 20 grader celsius kan vi lage en saltoppløsning med inntil 26,5 % NaCl og inntil 35,1 % MgCl2. Hvordan løseligheten varierer med temperaturen vet vi ikke.
Det som er interessant, er hvor mye salt som går med totalt pr. kvadratmeter vei i løpet av en vinter. Mengden kan variere avhengig av temperatur og nedbør. Et anslag for Vestfold er 2 kg salt pr. kvadratmeter på veier som saltes hele vinteren. For en tofelts vei med bredde ca. 10 meter kan vi altså regne med at det går med 20 kg salt pr. løpemeter vei i løpet av en vinter. Når du er ute og går tur, kan du altså tenke deg at du legger igjen 20 kg salt for hvert skritt du tar.
I Miljø- og samfunnsavdelingens undersøkelse om "Vegavrenning", Misa nr. 97/08, står det på side 17 at saltmengden på en tofelts vei kan komme opp i 20 tonn pr. km. Det blir 20 kg pr. meter vei. På en firefelts vei kan saltmengden komme opp i 45 tonn pr. km. Tallene gjelder pr. år (det blir det samme som pr. vinter).
Vinteren 2006/2007 er det brukt over 200.000 tonn veisalt. Det er ny rekord.
Saltkonsentrasjon - frysepunkt
I datablad fra AS SCHRAM & CO (tekniske data) finnes noen interessante opplysninger. Vi siterer:
Konsentrasjonen i saltløsningen er meget viktig for resultatet på veien. Saltet som tilsettes gjør at blandingen får et mye lavere frysepunkt enn helt rent vann som fryser ved 0 grader C. Men kjemien for salt (NaCl) setter sine grenser og reagerer ikke som vi kanskje tror.
Med en konsentrasjon på ca. 23 % (233 g NaCl/kg løsning) oppnår vi det beste resultatet, for da ligger frysepunktet ved -21 grader C. Med en konsentrasjon på 21 % ligger frysepunktet ved -17 grader C. Øker vi saltkonsentrasjonen til 25 % får vi ikke den effekt vi forventer av løsningen; et enda lavere frysepunkt. Det går derimot motsatt og vi oppnår at frysepunktet nå bare ligger på -8 grader C!!! En saltløsning med en konsentrasjon på 26,3 % vil fryse ved 0 grader C. Se tabellen nedenfor.
Sitat slutt.
Den nevnte tabellen gjengir vi her, litt omarbeidet.
BLANDINGSTABELL FOR SALTLØSNING
|
Salt-konsentrasjon
% |
Frysepunkt
ca. grader C |
Egenvekt
kg/liter |
For å få 1000 liter oppløsning |
|
Antall liter vann |
Antall kg NaCl |
|
12,1 |
-7,0 |
1,092 |
956 |
136 |
|
14,2 |
-8,0 |
1,109 |
946 |
163 |
|
16,3 |
-12,0 |
1,125 |
937 |
188 |
|
17,9 |
-15,0 |
1,138 |
928 |
210 |
|
20,0 |
-16,2 |
1,155 |
917 |
238 |
|
22,1 |
-17,5 |
1,172 |
905 |
267 |
|
23,3 |
-21,0 |
1,183 |
899 |
284 |
|
25,0 |
-8,0 |
A) |
A) |
A) |
|
26,3 |
0 |
1,208 |
880 |
328 |
A) Ikke oppgitt.
Det er her regnet med at saltet som veies opp inneholder 3 % vann.
I databladet står det at forbruket av saltløsning varierer fra 10 - 40/60 gram pr. kvadratmeter. Det stemmer dårlig med det vegvesenet oppgir, ca. 5 gram pr. kvadratmeter. Vi har ingen forklaring på dette.
Det står noe annet interessant i databladet, vi siterer igjen:
Avgjørende for bruken av saltløsning og den mengde som er nødvendig er luftfuktigheten / lufttemperaturen og temperaturen i vegdekket. Er temperaturen i vegdekket lavere enn duggpunktet kan vi ved høy luftfuktighet, for eksempel over 85 %, få kondens på vegdekket.
Sitat slutt.
Kuldeblanding - smelting av snø og is
Når salt (NaCl) blandes med snø, får vi en kuldeblanding. Temperaturen i blandingen synker, og blandingen begynner å smelte. Det er temperaturforskjellen mellom kuldeblandingen og omgivelsene (for eksempel lufta og veibanen) som gjør at blandingen smelter. Blandingen opptar varme (energi) fra omgivelsene, og varmen (energien) går med til å smelte snøen. Samtidig blir omgivelsene kjølt ned.
Snøen smelter ikke i vanlig forstand slik den gjør ved plussgrader. Den energien som tilføres fra omgivelsene går med til å bryte opp snøkrystallene. Mens temperaturen i blandingen senkes, dvs. i begynnelsen av prosessen, tar kuldeblandingen også energi fra seg selv.
Hvor lav temperaturen i kuldeblandingen kan bli avhenger av saltkonsentrasjonen. Sammenhengen mellom saltkonsentrasjon og temperatur i en kuldeblanding er den samme som sammenhengen mellom saltkonsentrasjon og frysepunkt for en saltløsning. Av tabellen ser vi at en kuldeblanding med 20 % salt får en temperatur på 16,2 minusgrader.
En forutsetning for at snøen skal smelte, er selvfølgelig at omgivelses-temperaturen er høyere enn den temperaturen som hører sammen med saltkonsentrasjonen. For en kuldeblanding med 20 % salt må derfor omgivelses-temperaturen være høyere enn 16,2 minusgrader for at snøen skal smelte. Hvis omgivelses-temperaturen er lavere enn 16,2 minusgrader, vil kuldeblandingen ha samme temperatur som omgivelsene, men den vil ikke smelte.
Det sistnevnte er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. I praksis kan vi ikke se noen smelting hvis kuldeblandingen er helt homogen og består av finkornet salt, slik at den kan sammenlignes med saltlake. Men hvis kuldeblandingen består av grovkornet salt, kan vi omkring saltkornene få høyere saltkonsentrasjoner og dermed smelting. Men saltlaken som da dannes, tynnes ut på veien bort fra saltkornene og fryser til is.
En kuldeblanding av salt og snø med 23,3 % salt gir den laveste temperaturen, -21 grader celsius. Denne blandingen er den evtektiske blandingen for disse to stoffene, dvs. salt og vann. Den evtektiske blandingen er den blandingen som gir det laveste frysepunktet, det laveste smeltepunktet (frysepunkt = smeltepunkt) og den laveste temperaturen i en kuldeblanding. Det betyr at det er umulig å smelte is og snø ved hjelp av salt (NaCl) når omgivelses-temperaturen er -21 grader celsius eller lavere.
Den laveste temperaturen som kan oppnås i en kuldeblanding kalles det eutektiske punktet. For NaCl er det eutektiske punktet -21 grader celsius. Til sammenligning har kalsiumklorid, KCl, et eutektisk punkt på ca. -50 grader celsius.
Når all snøen i kuldeblandingen er smeltet, vil temperaturen etter hvert bli lik omgivelses-temperaturen. Kuldeblandingen av snø og salt har da gått over til saltlake med et frysepunkt mellom 0 og -21 grader celsius (NaCl).
I litteraturen (leksikon) oppgis ofte at 25 % salt gir en kuldeblanding på 21 minusgrader. Det kan skyldes at det er enklere å bruke denne prosentdelen når man skal lage en kuldeblanding, og at forskjellen mellom 23,3 og 25 % anses som ubetydelig. Man er da åpenbart ikke klar over at frysepunktet går meget raskt mot 0 grader når konsentrasjonen øker fra 23,3 prosent salt.
Når vi strør salt på is, (forestill deg en isete vei), får vi også en slags kuldeblanding. Men her får vi en kuldeblandingen bare i overgangen mellom salt/saltlake og isen.
Ved overgangen mellom salt og is får vi først et tynt lag med saltlake. Hvordan denne saltlaken dannes er vanskelig å forklare, spesielt når isen er tørr, for med en saltkonsentrasjon på mer enn 26,3 % er jo frysepunktet/smeltepunktet 0 grader. Men små mengder vann som tross alt finnes, danner trolig den første saltlaken. Når det først er dannet saltlake, går prosessen raskere. Det er grunnen til at det brukes saltlake og befuktet salt.
Temperaturen i kuldeblandingen i overgangen mellom isen og saltet/saltlaken vil være lavere enn omgivelses-temperaturen på tilsvarende måte som for kuldeblandingen av salt og snø. Den energien som kuldeblandingen får tilført fra omgivelsene, inklusiv fra isen selv, går med til å bryte ned iskrystallene. Altså "smelter" isen.
Dersom vi hadde hakket opp isen til bitte små biter, for eksempel på 1 millimeter, og så blandet disse isbitene med salt, hadde vi fått en kuldeblanding på tilsvarende måte som med snø.
En forutsetning for smelting er at omgivelsene har høyere temperatur enn 21 minusgrader. Saltlaken som oppstår når is og salt er i kontakt med hverandre, må hele tiden ha en saltkonsentrasjon som har et lavere frysepunkt enn omgivelsene. Har den ikke det, stanser smeltingen. Da må det tilføres mer salt.
Endoterm og eksoterm reaksjon
Når natriumklorid og snø blandes, synker temperaturen mens snøsmeltingen pågår (kuldeblanding). Da har vi en endoterm reaksjon. I en endoterm reaksjon er "systemet" kaldere mens reaksjonen pågår sammenlignet med før den startet, og varme (energi) opptas fra omgivelsene.
Når magnesiumklorid og snø blandes, heves temperaturen mens snøsmeltingen pågår. (Varmeblanding?) Da har vi en eksoterm reaksjon - sammenlign med varm eksos fra bilene. I en eksoterm reaksjon er "systemet" varmere mens reaksjonen pågår sammenlignet med før den startet, og varmen avgis til omgivelsene.
Vi har ikke funnet ut hvilke temperaturer vi får ved en blanding av magnesiumklorid og snø.
"Frysekurver" for noen salter i løsning
Diagrammet nedenfor har vi kopiert fra firma G. C. RIEBER. Der er diagrammet kalt fasediagram. Diagrammet viser sammenhengen mellom saltkonsentrasjon (vektandelen) og frysepunkt for tre typer salt, natriumklorid NaCl, magnesiumklorid MgCl2 og kalsiumklorid CaCl2.
 |
Ut fra diagrammet og opplysninger andre steder kan vi oppsummere et par typiske egenskaper for disse saltene. Det er den eutektiske temperaturen, dvs. den laveste temperaturen som en blanding av saltet og vann kan ha uten å fryse til is, og den tilhørende evtektiske blandingen, dvs. saltkonsentrasjonen (vektandelen i prosent).
NaCl. Laveste temperatur er -21 grader celsius ved en konsentrasjon på 23,3 prosent.
MgCl2. Laveste temperatur er -33 grader celsius ved en konsentrasjon på 22 prosent.
CaCl2. Laveste temperatur er -50 grader celsius ved en konsentrasjon på 30 prosent.
Link til datablad fra G. C. RIEBER: http://www.luftkvalitet.info/data/reports/cities/MgCl-Rapport%20Endelig.pdf
Vi gjør oppmerksom på at vi er uenige i noe av det som står der, som for eksempel at magnesiumklorid er mild mot betong.
Hva skjer når salt vann fryser til is?
Når en evtektisk løsning av salt og vann (NaCl) fryses ned til under -21 grader celsius, vil det først skilles ut salt og is i samme forhold som i løsningen, dvs. 23,3 % salt og 76,7 % is. For hver gang det er skilt ut 23,3 gram salt, vil det altså samtidig være skilt ut 76,7 gram is. Mens utskillingen pågår, holder temperaturen seg i saltlaken konstant på -21 grader celsius (det eutektiske punktet). Når alt er utskilt, faller temperaturen til den blir lik omgivelses-temperaturen.
Når en svakere løsning enn den evtektiske (23,3 % salt) utsettes for en temperatur lavere enn frysepunktet, vil det først skilles ut ren is. Dermed får den gjenværende løsningen en større saltkonsentrasjon, og frysepunktet senkes. Slik fortsetter det å skilles ut is inntil saltkonsentrasjonen blir lik den evtektiske blandingen med frysepunkt -21 grader celsius. Det videre forløp blir som forklart for den evtektiske blandingen.
Hva som skjer med en saltløsning som har en sterkere saltkonsentrasjon enn den evtektiske, har vi ikke funnet svar på. En saltløsning på 26,3 % har et frysepunkt på 0 grader celsius. Sannsynligvis vil det da først skilles ut salt inntil vi får den evtektiske løsningen på 23,3 % salt.
Når danner veisaltet is?
Det er tre måter veisaltet kan danne is på.
- Is skilles ut / fryses ut av saltlaken pga. temperaturfall.
- Is skilles ut / fryses ut av saltlaken / snøslapset pga. uttynning av saltkonsentrasjonen ved snøfall.
- Uheldige kombinasjoner av veisalt, luftfuktighet, lufttemperatur og temperatur i veidekket. (Se anmerkning ang. duggpunkt fra AS SCHRAM & CO under overskriften Saltløsning - frysepunkt). Vi regner med at det er under slike forhold at vi kan få ei tynn ishinne på svart asfalt.
Uten veisalt kan vi få både is og vann på veiene bare når temperaturen svinger rundt 0 grader celsius. Med veisalt kan vi få både is og vann selv om det har vært bare minusgrader i lang tid. Det er derfor vi sier at veisalting kan gi nullføre ved mange minusgrader.
Ferrocyanid som antiklompemiddel
I rapport UTB 2004/08 - Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge, kan vi på side 19 lese at fra salting får vi utslipp av Na, Cl og cyanidforbindelser. Det er ikke oppgitt mengder, men vi har funnet ut at veisalt er tilsatt 100 ppm ferrocyanid som antiklompemiddel. 100 ppm betyr 100 parts per million, dvs. 100 deler pr. million. Det betyr at i et tonn veisalt, som er det samme som en million gram veisalt, der er det 100 gram ferrocyanid. Ferrocyanid er meget giftig. Tabellen viser hvor mye ferrocyanid vi har i forskjellige mengder veisalt.
|
Veisalt |
Ferrocyanid |
|
1 kg |
0,1 g |
|
10 kg |
1 g |
|
100 kg |
10 g |
|
1.000 kg / 1 tonn |
100 g |
|
10 tonn |
1.000 g / 1 kg |
|
100 tonn |
10 kg |
|
1000 tonn |
100 kg |
|
10.000 tonn |
1.000 kg |
|
100.000 tonn |
10.000 kg |
|
200.000 tonn |
20.000 kg |
Kostnad salt - sand
1 tonn veisalt koster ca. kr 290,-, og 1 tonn strøsand koster ca. kr 100,-. Det er priser uten moms. Prisene har vi funnet på Internett og gjelder innkjøp i regi av Statens vegvesen. Prisen på saltet gjelder år 1999, mens prisen på strøsanden gjelder år 2001.
Ved grusing/sanding brukes ca. 1600 kg pr. km vei i følge opplysninger vi har mottatt og som stammer fra Vegdirektoratet. (Antall gram sand pr. m2 er ikke angitt.) Det gjelder veier som er 10 - 12 meter brede. Antall gram sand pr. m2 vei blir da mellom 160 og 133 avhengig av veibredden. Ved salting brukes 10 - 20 gram pr. m2 vei.
Hva koster det å salte 1 km av veien, og hva koster det å sande samme lengden? Vi regner med en veibredde på 10 meter og 10 gram salt pr. m2. Se tabellen.
|
Hva koster det å salte / sande 1 km vei med bredde 10 meter? |
| |
Salt |
Sand |
|
Ant. g/m2 |
10 |
160 |
|
Antall kg |
100 |
1600 |
|
Kostnad i kr |
29 |
160 |
|
Kostnad sand/salt |
5,52 |
Med 20 gram salt pr. m2 blir kostnaden for saltet 58 kroner, og kostnadsforholdet blir 2,76.
Neste tabell viser samme beregning for en 12 meter bred vei.
|
Hva koster det å salte / sande 1 km vei med bredde 12 meter? |
| |
Salt |
Sand |
|
Ant. g/m2 |
10 |
160 |
|
Antall kg |
120 |
1600 |
|
Kostnad i kr |
34,8 |
160 |
|
Kostnad sand/salt |
4,60 |
Med 20 gram salt pr. m2 blir kostnaden for saltet kr 69,60, og kostnadsforholdet blir 2,30.
Tallene gjelder pr. gang med henholdsvis salt og sand. Pr. gang er det altså ca. 2 - 6 ganger dyrere med sand.
Tallene tyder på at det er dyrere med sand. Men totalkostnaden er avhengig av flere faktorer enn kostnaden "pr. gang", bl.a. hvor ivrig man er til å salte, sande, eller bare brøyte.
Trafikantenes holdning til veisalting
I Sunnmørsposten av 30. januar 1993 kan vi lese at sju av ti bilførere ønsker veisaltet dit pepperen gror.
.jpg)
70% er altså mot veisalting, men hvor mange er for, og hvor mange er nøytrale? Stopp Veisaltingen hadde en underskriftskampanje i Vestfold i februar og mars 1994. Det ble lagt ut lister på bensinstasjoner, og trafikantene ble spurt om de er FOR eller MOT veisalting. Dessverre ble de nøytrale "glemt". Det ble samlet inn ca. 2200 underskrifter. Resultatet ble 10% FOR salting og 90% MOT.
Når vi ser Stopp Veisaltingens underskriftsaksjon i sammenheng med undersøkelsen til Vegdirektoratet og NAF, gir en matematisk beregning følgende resultat (tallene er avrundet):
- MOT veisalting: 70%
- FOR veisalting: 10%
- NØYTRALE: 20%
Det betyr at blant 10 personer kan du regne med å finne sju som er mot veisalting, en som er for, og to som er nøytrale.
Den svenske MINSALT-rapporten inneholder bl.a. undersøkelser om trafikantenes innstilling til bruk av veisalt. Personbilistenes innstilling er vist på figur 3:13 (side 61 i rapporten). Som vi ser, er det store variasjoner mellom områdene.
MINSALT-undersøkelsen pågikk i årene 1985 - 1989. På Gotland var veiene saltet vinteren 85/86 og saltfrie de neste tre vintrene (86/87, 87/88 og 88/89). Av figuren ser vi at andelen som er mot salting økte fra ca. 48% til ca. 89%, mens andelen som er for salting minsket fra ca. 27% til ca. 2% på Gotland. (Tallverdier er ikke oppgitt i rapporten.)
Hvis vi skal vurdere hvorfor bilistene på Gotland er mer negative til salting enn ellers i Sverige, må vi tenke på at Gotland er ei øy der bilistene fikk oppleve å kjøre på kun saltfrie veier i løpet av MINSALT-forsøket. På fastlands-Sverige må bilistene veksle mellom veier med og uten salt. Etter MINSALT-forsøket ble det slutt på saltingen på Gotland.
.jpg)
I MINSALT-rapporten på side 60 kan vi lese følgende (oversatt fra svensk):
Samtlige trafikantgrupper er negative til saltet, og den oppfatningen forsterkes i de fleste tilfeller etter at man har prøvd på saltfritt. Man kan se en tiltagende negativ innstilling over årene også i kontrollgruppene, noe som viser en mer generell trend i befolkningen.
(En kontrollgruppe, eller et kontrollområde, er veier der det ikke gjøres endringer i prøveperioden - man salter eller ikke salter som før.)
Ved å klikke på teksten nedenfor kan du åpne denne siden som et Word-dokument. Dette dokumentet kan du kopiere og lime inn som et Word-dokument på din egen PC.
