Trafikksikkerhet: Misvisende undersøkelser. Eksempel 1.

Forklarende eksempel nr. 1. Piller mot kreft.

Vi tenker oss at et legemiddelfirma har utviklet en pille mot en type kreft og testet pillen. Pasienter som hadde sykdommen ble delt inn i to grupper. Den ene gruppa fikk ekte piller, den andre gruppa fikk narrepiller uten noen medisinsk virkning. Da testen var slutt, ble det skrevet en rapport. Rapporten sier at pasientene i gruppe 1 som fikk ekte piller, i gjennomsnitt levde i 4 år. Pasientene i gruppe 2 som fikk narrepiller levde i gjennomsnitt 3 år. Konklusjonen ble dermed at pillen forlenger levetiden for pasientene med 33%.

Men så kom protestene. Det viste seg at pasientene hadde byttet piller med hverandre. Alle hadde altså spist både ekte piller og narrepiller. Leger kunne bevise at tilsvarende pasienter som de hadde til behandling, i gjennomsnitt levde i 5 år. Disse fikk ingen piller aller annen medisin mot sykdommen.

Den gjennomsnittlige levetiden for de forskjellige pasientgruppene er vist i tabellen.

Hadde det ikke vært for noen som sa "Stopp pillen", den dreper, ville altså legemiddelfirmaet lurt både seg selv og andre. I stedet for en tilsynelatende økning av levetiden på 33% (fra 3 til 4 år) er altså den faktiske virkningen en reduksjon av levetiden.

Dette er et konstruert eksempel, og feilen med undersøkelsen er at pasientene byttet piller, tenker du kanskje nå. Det er riktig tenkt, byttingen av piller gjør undersøkelsen upålitelig. Og det er nettopp det vi vil fram til, fordi vi har en slags pillebytting også i undersøkelser som sammenligner antall ulykker på veier med og uten salt. Men før vi overfører eksempelet til veisalting, er det lurt å drøfte hva konklusjonen ville blitt med forskjellige tall i eksempelet. La oss først være enige om at gruppe 3 er den gruppa som har riktig levetid for pasienter som ikke får noen som helst piller/medisin mot kreften.

1. Vi bruker tallene i tabellen. Da blir konklusjonen en økning i levetiden fra 3 til 4 år som er 33%. I virkeligheten har vi en reduksjon av levetiden. For gruppe 1 er reduksjonen fra 5 til 4 år som er 20%. For gruppe 2 er reduksjonen fra 5 til 3 år som er 40%. For gruppe 1 og 2 samlet er reduksjonen fra 5 til 3,5 år som er 30%. Konklusjonen er altså at pillen forlenger livet, mens den i virkeligheten dreper.
2. Levetiden for gruppe 1 og 2 er den samme. Da blir konklusjonen at pillen har ingen virkning. Konklusjonen blir den samme enten levetiden er større, lik eller mindre enn 5 år. Dersom levetiden for gruppe 1 og 2 er lik levetiden for gruppe 3, altså 5 år, stemmer konklusjonen. Dersom levetiden er mindre enn 5 år er konklusjonen gal fordi pillen da i virkeligheten dreper. Dersom levetiden er større enn 5 år er også konklusjonen gal, men nå fordi pillen øker levetiden.
3. Vi dobler levetiden for gruppe 1 og 2 i tabellen til henholdsvis 8 og 6 år. Da blir konklusjonen at pillen øker levetiden fra 6 til 8 år, altså med 33% som i punkt 1. At levetiden økes, blir da riktig. Men den prosentvise økningen som beregnes fra 6 til 8 år, blir misvisende. Økningen skal regnes ut fra levetiden til gruppe 3, altså 5 år.
4. Vi dobler levetiden for gruppe 1 og 2 i tabellen og lar tallene bytte plass. Da blir konklusjonen en reduksjon i levetiden fra 8 til 6 år, altså en reduksjon på 25%. Konklusjonen blir gal, for i virkeligheten har pillen øket levetiden til begge gruppene. Den prosentvise "reduksjonen" som beregnes fra 8 til 6 år blir både misvisende og villedende. For det første har vi ingen reduksjon, men en økning av levetiden, for det andre skal økningen beregnes ut fra levetiden til gruppe 3, dvs. 5 år.
5. Vi halverer levetiden for gruppe 1 og 2 i tabellen. Konklusjonen blir da en økning i levetiden fra 1,5 til 2 år, altså med 33% som i punkt 1 og 3. Konklusjonen blir feil, fordi pillen har redusert levetiden for begge gruppene. Den tilsynelatende prosentvise økningen som beregnes fra 1,5 til 2 år blir selvfølgelig helt misvisende og irrelevant.
6. Vi halverer levetiden for gruppe 1 og 2 i tabellen og lar dem bytte plass. Da blir konklusjonen en reduksjon i levetiden fra 2 til 1,5 år, altså med 25% som i punkt 4. At det blir en reduksjon stemmer med virkeligheten, men tallverdiene blir gale. I en undersøkelse ville det stått at reduksjonen i levetiden er fra 2 til 1,5 år, mens den i virkeligheten er fra 5 til henholdsvis 2 og 1,5 år.

Meningen med alle disse talleksemplene er å vise at vi kan få helt gale konklusjoner når pasientene bytter piller. FOR AT UNDERSØKELSEN SKAL HA NOEN SOM HELST VERDI, MÅ VI SØRGE FOR AT VI HAR EI GRUPPE PASIENTER SOM GARANTERT IKKE SPISER NOEN AV DE EKTE PILLENE. Det hjelper ikke å tro at man har ei slik gruppe.

Så over til veisalting og undersøkelser som går ut på å sammenligne antall ulykker på veier med og uten salt. Hva tilsvarer byttingen av piller? Jo, det tilsvarer at vi bytter på å kjøre på veier med og uten salt. Praktisk talt ingen av oss kjører kun på saltfrie veier med den omfattende saltingen vi har i dag. Saltingen påvirker oss som sjåfører, den påvirker tilstanden på bilene våre, og den påvirker føre og friksjon - både der det saltes og på usaltete veier i nærheten. Tviler du på det, så svar på noen enkle spørsmål som du finner ved å klikke her . FORDI INGEN SLIPPER UNNA SALTVEIENE, GIR IKKE UNDERSØKELSENE SVAR PÅ HVOR MANGE ULYKKER VI VILLE HATT UTEN NOEN SOM HELST SALTING. Å sammenligne antall ulykker på veier med og uten salt blir det samme som å sammenligne levetiden for gruppe 1 og 2 i pille-eksempelet, mens Vegdirektoratet tror, eller vil ha oss til å tro, at man sammenligner gruppe 1 og 3. Som vi har sett, blir konklusjonene da upålitelige og misvisende. Med henvisning til pille-eksempelet mener vi derfor å kunne begrunne følgende påstander:

Å SAMMENLIGNE ANTALL ULYKKER PÅ VEIER MED OG UTEN SALT GIR GALE SVAR PÅ GALE SPØRSMÅL FORDI:

1. DET KAN "BEVISES" AT SALTING GIR FÆRRE ULYKKER DER DET SALTES SELV OM DET I VIRKELIGHETEN KAN VÆRE MOTSATT.
2. UANSETT HVA KONKLUSJONEN ER, KAN VIRKELIGHETEN VÆRE EN ANNEN.
3. "REDUKSJONEN" I ANTALL ULYKKER DER DET SALTES KAN SKYLDES AT SALTINGEN PRODUSERER ULYKKER PÅ USALTET VEI.

Begrunnelsen er "pillebyttingen", dvs. at saltingen påvirker antall ulykker på alle slags veier, og at "gruppe 3" i pille-eksempelet mangler, dvs. at det ikke sammenlignes med antall ulykker uten noen som helst salting.

Konklusjonen på slike undersøkelser kan altså være hva som helst i forhold til virkeligheten. Vi mener at virkeligheten er en betydelig økning av drepte og skadde pga. saltingen. Offisiell ulykkesstatistikk viser nemlig at vinterens andel av trafikkdrepte øker i takt med øket salting. Sporene er så entydige at de neppe kan skyldes tilfeldigheter. Dette faktumet vil vi behandle nøye i en rapport om veisalting og trafikksikkerhet. (Vi tar sikte på å utgi rapporten i 2003.)

Etter å ha tenkt gjennom dette, håper vi at heller ikke du blir imponert når noen i vegvesenet begrunner saltingen med at den gir en nedgang i antall ulykker på 20% i følge SINTEF-undersøkelsen. Det er bare å beklage at SINTEF ødelegger sitt rykte ved å stå som vitenskapelig garantist for en slik misvisende undersøkelse.

Til hovedsiden om trafikksikkerhet