Ulykker, vegsalt og miljø.

Den 6. mars skrev Tønsbergs Blad om møtet, og vi siterer:

Beregninger viser at det årlig blir drept en person ekstra på Vestfoldveiene på grunn av saltingen som gir en falsk trygghet, sa informasjonsleder Jan G. Garshol i Stopp veisaltingen Vestfold på et åpent møte i Tønsberg tirsdag.

Garshol fikk full støtte av brannsjefen i Eidsvoll, Magnar Trondsgård, som kunne fortelle at det året man startet med salting på E6, økte antall ulykker (også dødsulykker) og ditto utrykninger for brannvesenet dramatisk.

Sitat slutt.

Magnar Trondsgård hadde med seg bl.a. et notat som vi gjengir her.

Eidsvoll, 09.02.97, MT

Hvor lenge vil opplyste, intelligente "Nordmenn" finne seg i den ensidige piggdekkhets og saltpropaganda som Vegdirektoratets Vedlikeholdsavdeling står bak?

Undersøkelser fra "Tire & Rim Organisasjon", Skandinavia og v/ Sintef viser at saltet løser opp bindemiddelet i asfalten og at våt, saltet veg gir opptil fem ganger mer asfaltslitasje enn piggdekk på tørr asfalt. Kfr. Teknisk Ukeblad nr. 47/96 v/ sivilingeniør John Kjellemo. Tidligere var mange av disse vegene for en stor del dekket med is og snø som ikke avga vegstøv før man strødde med grus.

I Norge brukes ca. 100.000 tonn vegsalt årlig og ca. 364.000 tonn sand (1995), hvorav sanden alene gir langt mer problemer med støv og svevepartikler enn piggdekkene gjør.

Saltskader på vegetasjon er lite vakkert.

Salting og sikkerhet
Med 30 års erfaring fra sikkerhetsarbeid, herunder 8 år med hovedstilling der trafikksikkerhet var en hovedoppgave (bl.a. medlem av Vegdirektoratets Blackspot EDB-gruppe), er det naturlig at man tenker gjennom de mulige årsakssammenhenger når man er ute i redningsarbeid på våre veger.

Brannvesenet er ute på de fleste og de alvorligste ulykkene. Det året man begynte å salte vegene i Eidsvoll, økte antall utrykninger til vinterulykker dramatisk hos oss.

Mer enn 76% av alle dødsulykker på vinterstid starter med en sidesleng iflg. Direktør Antero Joupper, Produktutvikling, Nokian Tyres i Finland. Piggdekk gir mer sidestabilitet og gjør at man lettere gjenvinner kontrollen på holkeføre. ("Skøytebane i nordhellinga") Vi burde kanskje høre litt på Martin Schanche & Co som har prøvd og feilet noen ganger i "overraskelsessituasjoner".

Når personer i Biltilsynet og i Trafikksikkerhetsavdeling under fire øyne innrømmer at man har fått munnkurv, og når man bestiller forskningsrapporter der kriteriene er lagt på en slik måte at man må forvente det svar man ønsker, blir jeg harm. Hvordan kan en slik rapport gi et objektivt og helhetlig bilde, så lenge det ikke foreligger systematiske, helhetlige undersøkelser av trafikkulykker på samme vegnett og trafikkbilde (for eksempel i en 5-års periode) FØR man startet saltingen? Dette skjer heller ikke i vårt distrikt i dag. Forskerne fikk heller ikke anledning til å undersøke saltpåvirkning av teknisk sikkerhetsutrustning som ABS-bremser, skivebremser og bremsetromler (belegg som "høgger"), lastavhengige bremseventiler, bremseoverføringer, bremserør, håndbrekkoverføringer, magnetventil for bogielift, styreinnretninger, hjuloppheng og fjærfester mv. Hva forårsaker dette av sommerulykker? Mer enn de fleste tror.

NAF sin broder-/ søsterorganisasjon i Sverige - Motormännens Riksførbund v/ Børje Henningsson, krever nå: "Minska på vägsaltet!". Hennigsson uttaler videre at feil bruk av salt er en fare for trafikksikkerheten og at vägsaltet koster bileierne ca. 5 milliarder årlig.

Falsk trygghetsfølelse er det farligste "føret".
Når trygghetsfølelsen hos bilføreren er større enn den reelle sikkerhet, blir det virkelig farlig. Dette er helt elementære kunnskaper som de fleste innen sikkerhetsarbeid bør forstå.

Min erfaring er at mange bilførere har trodd på Vedlikeholdsdirektør Levik når han har uttalt at man skal forsøke å holde sommerføre på stamveiene året rundt - i vinterlandet Norge. (Når utgangspunktet er galest -- osv.) Bilførere blir samtidig oppfordret til å kjøre piggfritt.

Når man skimter i "bar asfalt" kjører mange på falsk trygghetsfølelse i 100 km/t og tror at det er god friksjon. Tilsynelatende bar asfalt føles for mange trygt, men er det en sikker veg? Det er på bar veg og når det saltes ved snøfall at vi har hatt de verste ulykkene. De fleste vinterulykkene (antar min. 95%) som jeg har vært tilstede på i vårt ulykkesbelagte område, har skjedd på saltet eller saltpåvirket veg. (Avsetning fra dekk på sideveger.)

Snø og is - vanlig gammeldags vinterføre er sikrest!
De fleste bilførere har lav trygghetsfølelse (repekt) på snø- og isføre, og vil derfor sette ned hastigheten. Når trygghetsfølelsen er langt under det reelle sikkerhetsnivå, ja, da har man litt å "gå på".

Ved å studere dødsulykkesstatistikk på 60- og 70-tallet, før man begynte å salte, fant jeg noe som jeg den gang syntes var merkelig: Månedene desember, januar, februar, mars og april hadde færrest dødsulykker i trafikken, også i forhold til utkjørte vognkilometer. Trafikkulykker med personskader viste også det samme resultat.

Jeg kan så langt ikke se at andelen av alvorlige vinterulykker har blitt redusert i områder der det saltes. Derimot har man bl.a. ved Vestoppland Vegkontor påvist at ulykkeshyppigheten på Rv. 4 har økt etter at vegsjefen ble pålagt å salte. Er det rart at enkelte av oss begynner å stille spørsmål vedrørende den offisielle "informasjonen" som blir gitt?

Offentlige myndigheter plikter å gi objektiv, saklig og helhetlig informasjon, og det bør flere departementer og direktorater merke seg.

Ved Väg- og trafikkprosjektet som ble gjennomført i Finland i 1992 - 1995 fant man at det billigste og samtidig det mest trafikksikre alternativet var å beholde piggdekkene og å holde bruken av salt på et lavt nivå.

Konklusjon: Kjører du med gode piggdekk og bruker hodet, kommer du langt - dersom du ikke møter en hjernevasket som kjører piggfritt på hålken og tror at han kjører på sommerføre. Husk: Føret kan forandre seg fort. La det ikke bli krasj med 100 biler neste gang.

Magnar Trondsgård
(Br.sjef / Overing.)