Veisaltet dreper stadig flere

Trafikksikkerheten endrer seg med årstidene. I den gamle "ABC for Førerprøven" sto det at det alltid er flest ulykker i september - oktober. Nærmere studium av Norges Offisielle Statistikk over Veitrafikkulykker før 1973 viste ganske riktig en klar ulykkestopp i høst-månedene, men også et klart minimum i vintermånedene. Høstføret ga ca. 70 % flere ulykker med personskade og omtrent dobbelt så mange trafikkdrepte som vinterføret.

Da veimyndighetene i 1973 begynte å salte en del veier i Norge, publiserte jeg resultatet av min undersøkelse i radio, TV, aviser og fagtidsskrift. Ettersom veisalting simpelthen går ut på å omdanne vinterføre til høstføre, hevdet jeg at veisalting automatisk ville føre til ca. 70 % økning av antall ulykker med personskade og omtrent en fordobling av antall trafikkdrepte.

Folk flest forsto min enkle logikk, men veimyndighetene ville ikke forstå. Man fortsatte veisaltingen og utvidet etter hvert til stadig flere fylker. Resultatet fremgår av stolpediagrammet. Det viser antall trafikkdrepte i de typiske vintermånedene januar - februar og høstmånedene september - oktober de siste seks år før veisaltingen begynte i 1973 og de tre følgende seksårsperioder med salting.

Som ventet har antall trafikkdrepte i vintermånedene nærmet seg antallet i høstmånedene. I perioden 1966 - 1972 var forholdet 54 %, og i perioden 1987 - 1993 var forholdet 85 %. Tallene for antall personer drept av veisaltet er regnet ut fra den forutsetning at uten salting ville forholdet vært 54 % hele tiden. Det gir til sammen 307 veisaltdrepte i januar -f ebruar til og med 1993. I tillegg kommer veisaltdrepte i de andre vintermånedene. Og ennå er ikke veisalting innført i hele landet.

Den offisielle statistikken er pålitelig fordi den omfatter alle trafikkulykker med personskade i hele landet, og fordi den frembringes av tre uavhengige instanser; veimyndighetene, politiet og Statistisk Sentralbyrå. Men Veidirektoratet liker ikke tallene i publikasjonen, og vil heller bestille spesielle undersøkelser.

I august 1982 utga Transportøkonomisk Institutt en rapport over undersøkelse av 10 forskjellige vintervedlikeholdsmetoder. Som mål for ulykkesfrekvensen brukte man simpelthen bremselengden, som selvfølgelig er en helt ubetydelig faktor ettersom det alltid er minst antall ulykker om vinteren. (I alle fall minst antall alvorlige ulykker uten noen som helst salting. Vår kommentar.) Tankeløshet eller forskningssvindel?

I disse dager påstås det at SINTEF ved å undersøke et lite antall utvalgte veistrekninger har funnet at veisalting gir 15 % nedgang i antall ulykker med personskade. Ettersom resultatet er helt annerledes enn det den offisielle statistikken viser, må undersøkelsen inneholde systematiske feil. Men det er vanskelig å finne feilene så lenge rapporten nektes utlevert.

Soli Brug, 13. februar 1995

Willy Dørje-Berg
Sivilingeniør

Det nevnte stolpediagrammet er gjengitt nedenfor.

Ved å klikke på teksten nedenfor kan du åpne leserbrevet som et Word-dokument. Dette dokumentet kan du kopiere og lime inn som et Word-dokument på din egen PC.

Til startsiden for Ordet fritt

På nettet: 26.12.2002