http://www.stoppveisaltingen.org

Veisalt-døden

Dette skrev sivilingeniør Willy Dørje-Berg i 1992. Innholdet er like aktuelt nå, ti år senere. Teksten i det tredje avsnittet (et svensk eksperiment) tyder på at salting produserer ulykker på usaltete veier. I det siste avsnittet nevner han Sintef-undersøkelsen som senere konkluderte med at salting gir 20 % færre ulykker. Denne konklusjonen er villedende, selv om den skulle bygge på fakta. Etter å ha saltet i mer enn 20 år før undersøkelsen startet, har jo veisaltet fått god tid til å produsere ulykker (smitte-effekten). Når man så salter tidligere usaltet vei og fjerner smitte-effekten og den økningen av ulykker som den har gitt på forhånd, er det jo klinkende klart at det er galt å gi saltet noe som helst av æren for "reduksjonen" av antall ulykker.

Veisalt-døden

I et veisalt-program i NRK Østfold 13.11.92 åpnet jeg med å påstå at i følge den offisielle statistikken gir veisalting 70 % økning av ulykker med personskade og fordobling av antall dødsulykker. Da jeg var ute av programmet uten mulighet til å svare, sa informasjonskonsulent Håkon Aurlien at jeg tolker statistikken på min egen måte. (Anmerkning: Dørje-Berg var sannsynligvis en av innringerne.) Nå vet Aurlien at min utredning om dette ble behandlet i Vegdirektoratet fra 10.09.76 til 23.12.76 uten at man der klarte å finne noen feil. Derfor spør jeg nå Aurlien om hvilke feil han har funnet i mitt resonnement.

I Aftenposten 26.09.78 presenterte jeg på grunnlag av vedlagte kurveblad, som viser at i årene 1973 - 1976 drepte veisaltet 225 trafikanter i Norge. Hvilke tall for veisalt-drepte kan Aurlien regne ut av disse kurvene?

I det nevnte radioprogrammet sa Aurlien at et svensk eksperiment med såkalt saltfrie veier i Dalsland i 1988 måtte avbrytes på grunn av øket antall ulykker. Hvorfor fortalte ikke Aurlien at eksperimentet gikk ut på å salte bare de mest trafikkerte veiene på samme måte som i Norge, og at eksperimentet derfor ga flere ulykker på grunn av smitte-effekten mellom saltet og usaltet vei?

I den første utredningen fra Statens Veglaboratorium om veisalting heter det:

  1. Veisalting er brukbart bare i områder med særlig mildt og fuktig klima, som for eksempel i England og enkelte steder på Norges vestkyst.
  2. Enten må man salte alle veier eller ingen på grunn av smitte-effekten.
  3. Man må bare salte når man er helt sikker på at rikelig regn like etterpå vasker bort alle spor av salt, så man unngår gjenfrysing.

Alle disse punkter blir nå neglisjert av ledelsen i Vegdirektoratet, som synes å tro at naturlovene ikke gjelder lenger.

En innringer fra Horten fortalte i det nevnte radioprogrammet at han hadde observert utrolig glatt veibane på saltet vei. Aurlien svarte at det ikke kan forekomme med den nye saltlake-metoden. Forsto ikke Aurlien at fenomenet som mannen beskrev var gjenfrysing av saltlake til såkalt black-ice, som i følge Vegdirektoratet gir "en veibane betydelig glattere enn vanlig is" ? Det er denne farlige black-ice som forekommer så ofte ved salting på Østfold-veiene.

Aurlien nevnte et pågående veisalt-eksperiment i regi av Sintef. Hvorfor alle disse stadige deleksperimentene når man hele tiden har gående det store eksperimentet som startet i 1973 ? Det går som kjent ut på at veivesenet salter stadig flere fylker, politiet teller døde og sårede, og jeg eller andre uavhengige personer regner ut resultatet. Ved det opplegget påvirker ikke de tre ledd hverandre, i motsetning til tidligere eksperimenter i Norge hvor det har blitt manipulert inntil forsknings-svindel.

Soli Brug 14. november 1992.

Willy Dørje-Berg
Sivilingeniør

Kommentar. Dørje-Berg nevner her et kurveblad. Tallene fra dette kurvebladet har vi brukt på siden "Flere dødsulykker med veisalt".

Til startsiden for Ordet fritt

På nettet: 16.12.2002
Sist endret: 17.12.2002



Tips en bekjent