Trafikksikkerhet. Misvisende undersøkelser. Eksempel 2.

Forklarende eksempel nr. 2. Vekselvis salt og saltfritt på E18.

Forestill deg at E18 gjennom Vestfold ble delt opp i 5 km lange deler, vekselvis kalt A og B. Da ville antall ulykker på A-delene være noenlunde likt antallet på B-delene. Tenk deg så at det ble saltet 5 km, ikke saltet de neste 5 km, så saltet 5 km igjen og så videre. Da tror jeg at vi ville fått flest ulykker der det ikke var saltet. Dermed er det produsert en forskjell i antall ulykker i saltets favør. Denne forskjellen, som bl.a. kan skyldes at saltingen gir en økning i antall ulykker på strekningene uten salt, tolkes som en nedgang i antall ulykker der det saltes. Altså: Selv om saltingen gir flere ulykker, drepte og skadde totalt sett sammenlignet med ingen som helst salting, går det an å bevise at salting gir en nedgang i antall ulykker. Det er nettopp det Sintef-rapporten har gjort.

I praksis er det meget vanskelig å bevise saltingens totale virkning, men teoretisk ville følgende undersøkelse gi riktig svar:

Vi deler landet i to deler som er mest mulig like på alle måter. I den ene delen fortsetter vi med saltingen, i den andre stoppes den. De to delene isoleres fra hverandre for å unngå gjensidig påvirkning. Den delen som har færrest ulykker/drepte/skadde har størst trafikksikkerhet. Jeg er sikker på at der saltingen ble stoppet, ville vi fått betydelig færre trafikkdrepte om vinteren.

J. G. Garshol, Stopp Veisaltingen Vestfold

Skribentens kommentarer til leserbrevet.

Med dette eksempelet prøver jeg å forklare følgende:

1. En sammenligning av antall ulykker på veier med og uten salt kan ikke brukes som et mål på trafikksikkerhet. En slik undersøkelse gir galt svar på galt spørsmål.

   Det "gale" spørsmålet kan for eksempel være: "Hvordan påvirkes antall ulykker når veien saltes?" (Spørsmålet er i utgangspunktet fornuftig.) Det "gale" svaret kan være som i Sintef-undersøkelsen, altså "en nedgang i antall ulykker på 20%." Det merkelige er at dette svaret er galt selv om det faktisk skulle være en nedgang. Det riktige er å kalle svaret misvisende. "Nedgangen" kan nemlig skyldes en produksjon av ulykker på usaltet vei, jevnfør leserbrevet. "Nedgangen" kan også fremskaffes ved at antall ulykker øker både på saltet og usaltet vei, men mest på usaltet vei.

2. Riktig spørsmål er: "Får vi totalt sett flere, færre eller omtrent det samme antall ulykker/drepte/skadde med den omfattende saltingen vi har i dag, sammenlignet med ingen som helst salting slik det var for mange år siden".

I leserbrevet brukte jeg korte strekninger med og uten salt på E18 i Vestfold for å få fram poenget. I prinsippet blir det ikke noen forskjell når vi forlenger disse strekningene slik at vi får de tilstandene vi faktisk har i dag.

Til hovedsiden om trafikksikkerhet.

På nettet: 11.12.2002