|
|
VEISALTING DREPER!
På snødekket vei føles sikkerheten lav og farten senkes. Da er sikkerheten høy!
På saltet vei føles sikkerheten høy og farten økes. Da er sikkerheten lav!
www.stoppveisaltingen.org |
Vegvesenet mener at veisalting øker trafikksikkeheten. Vi mener det motsatte. Vegvesenet viser til en SINTEF-rapport fra 1995 der hovedkonklusjonen er at antall ulykker går ned med 20% på veier som saltes. Vi viser til offisiell ulykkesstatistikk der det framgår at vinterens andel av trafikkdrepte øker betydelig når det saltes. (Analyse av statistikken kommer senere.)
Begge deler, altså 20% "nedgang" i antall ulykker på veier som saltes, og økt andel av trafikkdrepte om vinteren, kan være virkninger av veisaltingen. Det er som sivilingeniør Lars Erik Bønå, ekspert på friksjon, sier: Beregningsresultatet er forutbestemt idet formlene ikke åpner for et mulig negativt resultat for saltingen.
Vi mener at følgende spørsmål er det riktige med tanke på veisalting og trafikksikkerhet: Får vi totalt sett flere, færre eller det samme antall trafikkdrepte og trafikkskadde med den omfattende saltingen vi har i dag, sammenlignet med ingen som helst salting slik vi hadde det før?
Å sammenligne antall ulykker på veier med og uten salt gir altså galt svar på galt spørsmål. Enda galere blir det fordi det har vært saltet i mer enn 20 år på forhånd. I løpet av den tiden har vi f.eks. fått mange sjåfører med minimal erfaring på naturlig vinterføre.
Hvordan bør en undersøkelse om veisalting og trafikksikkehet legges opp?
Som nevnt tidligere må spørsmålet være om vi totalt får flere, færre eller uendret antall trafikkdrepte/skadde med den omfattende saltingen vi har i dag, sammenlignet med ingen som helst salting slik vi hadde det før. Fordi det har vært omfattende salting i store deler av landet i mer enn 20 år, er det i praksis vanskelig å gjennomføre en pålitelig undersøkelse. Men vi kan tenke oss følgende:
-
Landet deles i to like deler som er mest mulig lik på alle måter, spesielt med hensyn til klima/vær, trafikk og trafikkulykker, veier, vedlikehold av veier (brøyting/salting/sanding), bilpark, befolkning etc..
-
I den ene delen fortsetter veisaltingen som nå, mens den stoppes i den andre.
-
For å hindre gjensidig påvirkning burde ingen trafikanter få krysse grensen mellom de to delene av landet - men det er i praksis umulig.
- Antall drepte, skadde og ulykker i de to delene sammenlignes.
Helst burde det gått mange år før man begynte sammenligningen, slik at virkningen av saltskader på bilene og sjåfører med dårlig erfaring på naturlig vinterføre ble eliminert.
Hva er alternativet til en slik undersøkelse?
Et alternativ er å plukke ut to fylker der veisaltingen stoppes i et av dem. Også i nabofylkene må veisaltingen stoppes slik at vi får en slags buffer mot veisaltingens virkninger. I det andre fylket og i nabofylkene fortsetter saltingen som før.
Vi i Stopp Veisaltingen har ikke mulighet til å sette i gang en slik undersøkelse. Alternativet for oss er å analysere offisiell ulykkesstatistikk. Vi forutsetter da at veisaltingen bare påvirker statistikken i måneder med salting. Da skulle vi forvente at vinterens andel av drepte og skadde minker når salting innføres. Hvorfor skjer det motsatte?
Les også følgende sider om veisalting og trafikksikkerhet.
Les disse sidene der vi prøver å forklare hvorfor SINTEF-undersøkelsen og lignende undersøkelser er misvisende.
Til hovedsiden (klikk her)
På nettet: November 2002
Sist endret: 29.01.2007
