Råd om piperøkning

Velkommen inn i piperøkerens verden

Før du begynner å røke bør du anskaffe følgende utstyr

Pipestopper, piperensere og fyrtøy (fyrstikker eller gasslighter). Etterhvert bør du også anskaffe en pipefreser (til nedslipijng av slaggskorpen når denne blir for tykk), rensevæske til røkkanalen (ren sprit eller brennevin kan også brukes) og evt. voks for polering av pipehode og munnstykket. Et 4-5mm bor eller metallstang for å stake opp røkkanalen er også nyttig (mange pipestappere kommer med slike innebygt).

Noen gode råd ved kjøp av pipe og tobakk

Din første pipe bør ha et relativt lite hode. Du bør velge en briarpipa av god kvalitet, men det er ikke nødvendig å gå over 500 kroner for å få en pipe som gir en fullgod smaksopplevelse og røkeglede.
    Bruk alltid pipetobakk høy kvalitet. En utførlig orientering om pipetobakk ville ta for lang tid. Men som innrøkningstobakk anbefaler vi en forholdsvis mild og ren tobakk, kanskje med litt sødme. F.eks. Grev Gilbert Hamilton, W.Ø.Larsen Selected Blend No.50 eller Caledonian Highland Cream. Når innrøkningen er ferdig (10-20 stopp/gjennomrøkninger) kan man gå videre inn i pipetobakkens verden og oppleve mange spennende smaker. Her er det bare å ta for seg.

Pipen stoppes

En ny pipe bør fylles helt opp. Dette for å unngå at treverket stresses slik at man blir utsatt for sprekkdannelser og på den måten kan bli ødelagt. Stopp pipen løst i bunnen, hardere i midten og litt løst på toppen for lettere å få fyr å tobakken. Fersk, rå tobakk må stoppes løsere enn tørr tobakk. Ta gjerne noen prøvedrag før ipen tennes. Er det tungt å dra så er den stoppet for hardt, og man bør tømme den og stoppe den på ny. Det er bedre å stoppe for løst enn for hardt. Er pipe stoppet for hardt, eller det ligger tobakk og sperrer røkkanalen, blir pipen for "surklete".

Pipen tennes

Tenn pipen grundig og påse at stort sett hele tobakksflaten tar fyr fra starten av. Bruk pipestopperen til å klemme på plass tobakk som gjerne reiser seg under prosessen. Ta noen kraftige drag mens du gjør dette.

Pipen røkes

Skal man få full glede av tobakkens aroma og unngå at røken svir på tungen, må pipen røkes langsomt og vedvarende.
    Som nybegynner vil du sannsynligvis ha problemer med å holde gloen vedlike på et lavt temperaturnivå uten at den slokner. Det vil derfor være klokt å konsentrere seg helt og fullt om piperøkningen de første stoppene, istedet for å forsøke å kombinere røkningen med f.eks. kortspill eller heftige diskusjoner. Slokner pipen før den er røkt ut, bør den tennes så raskt som mulig igjen. Eller man kan skrape ut den brente tobakken, samt det øverste laget av den ubrente, da kan den godt ligge en liten stund. Dette for å unngå at asken infiserer den urøkte tobakken, noe som vil føre til at pipen kan bli surklete og at røken får en sur og besk smak.
    Bruk pipestopperen til å presse tobakken litt tettere når du merker når du merker at gloen er i ferd med å dø ut, samtidig med at du tar noen kraftige drag for å øke trekken.
    NB! Dersom pipehodet begynner å bli varmt så legg øyelikkelig pipen fra deg å la den hvile i 5 minutter. Det samme gjelder dersom man kjenner en brent tresmak.
    Når man skal tenne opp en pipe som har sloknet, bør man helle ut asken på toppen og stoppe den resterende tobakken litt sammen med pipestopperen. Det vil etterhvert bli en erfaringssak hvor tett man selv ønsker å stoppe pipen for å oppnå optimal nytelse av røkningen. Det anbefales at pipen røkes helt til bunn (særlig i begynnelsen).
   Dette høres kanskje litt brutalt ut, men er helt nødvendig dersom man en gang for alle skal unngå å få sure piper! Det ikke minst på grunn av dette at man i begynnelsen bør holde seg til pipetobakker av høy kvalitet som er praktisk talt fri for kunstige smakstilsetninger og sauser som gjerne samler seg i bunnen av pipen under røkning, og gjør det til en mildt sagt bitter opplevelse å røke pipen tørr.
    Et lite tips m.h.t. tobakk: Det er ingen tragedie om tobakken blir tørr i esken/posen. Den smaker like godt og er faktisk lettere å røke og å holde fyr enn fersk, nyåpnet tobakk. Men blir den for tørr så fungerer det gamle kjerringrådet om å legge en potetskive eller to oppi tobakken for å fukte den opp.

Pipen surkler

Dersom pipen blir surklete mens du røker, skyldes det høyst sannsynlig at det har satt seg et rusk i røkkanalen. I så fall: Ta av spissen og stak opp røkkanalen med en piperenser.

Innhalering

Det er langt fra nødvendig å innhaleren røken. I piperøkning, som med cigarer, så er det smaken av god tobakk og pipe som er det sentrale. Og som vi alle vet så er det kun i munnhulen at smaksløkene sitter.

Rensing og vedlikehold

Når pipen er røkt ut slik at den er helt tørr i pipehodet, skal asken og evt. tobakksrester kunne tømmes ut ved å vende pipen opp-ned og gi den noen lette bank i bunnen med fingrene. Bruk pipeverktøy for å pirke ut evt. tobakksrester. Derpå renses røkkanalen i såvel hode som munnstykke med en god piperenser. Legg pipen bort og la den lufte seg og "hvile" noen timer før neste stopp. Egentlig bør man ha flere piper, slik at hver pipe får en lang hvileperiode mellom hvert stopp.
    Etter noe bruk vil det etterhvert dannes en slaggskorpe som blir tykkere og med tiden føre til en trang/tett røkkanal, og mindre indre diameter på hodet. Røkkanalen må da stake opp med et lite bor (4-5mm) eller metallstang og gjerne renses med piperensere fuktet i rensevæske. Slaggskorpen i pipehodet bør slipes ned med en spesialfreser med litt mindre tverrsnitt enn pipehodets indre diameter. Skorpen skal ikke fjernes helt, da den virker som beskyttelse som gjennombrenning. Men blir skorpen for tykk, vil den kunne få pipehodet til å sprekke.

Skjønnhetspleie

De sandblåste pipene krever mindre eksternt vedlikehold enn de polerte. For at de polerte skal kunne beholde sin skjønnhet må de fra tid til annen poleres med en spesiell pipevoks. Det finnes i tillegg lignende midler for munnstykket.

Lykke til!

Røk din pipe - ikke som slave av
men som herre over nytelsen.