| Arveavgift: Aksjeverdi alltid null eller mer | Skattedirektoratet sier i sin Håndbok for arverett nei til at aksjer med negativ verdi kan gi større fradrag i arveavgiften og til at ubenyttet fradrag kan brukes på andre aksjer. Dette illustreres med en nytt eksempel lagt inn i håndbok den 7. mai 2009. |
Direktoratet er enig i at aksjer - også aksjer med negative RISK-verdi - i enkelte tilfeller kan ha negativ inngangsverdi.
Spørsmålet er hvordan slike "negative" aksjer påvirker beregningen av arveavgift. Kan fradraget etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd settes høyere enn arveavgiftsverdien som følge av at en aksjes inngangsverdi er negativ?
Og videre: Kan ubenyttet fradrag brukes på andre aksjer?
Skattedirektoratet sier altså nei.
KONTINUITETSPRINSIPPET Det som ligger bak her, er kontinuitetsprinsippet. Det innebærer at mottakeren overtar en latent skattepliktig gevinst eller et latent tap fra arvelater eller giver. En overtatt latent gevinst utgjør en forpliktelse, en forpliktelse som igjen reduserer verdien av arven eller gaven.
Ved beregningen av arveavgift skal det derfor gis et sjablonfradrag i aksjens eller andelens arveavgiftsverdi på 20 prosent av eventuell overtatt gevinst.
Det gis et tilsvarende tillegg for tap. Men fradraget i aksjen eller andelens arveavgiftsverdi medfører ikke at aksjens eller andelens verdi kan settes lavere enn null.
Den delen av fradraget som ikke blir benyttet til fradrag i den enkelte aksje eller andel kan ikke kreves fradratt i andre eiendelers arveavgiftsverdi. Dette følger direkte av ordlyden i arveavgiftsloven § 14 femte ledd.
Skattedirektoratet sier i Håndbok for arverett at formålet med bestemmelsen er å unngå dobbeltbeskatning. Ellers kunne den delen av formuesobjektets verdi som overstiger giver/arvelaters inngangsverdi, bli gjenstand for gevinstbeskatning ved en realisasjon, samtidig som den samme verdien ville bli avgiftsberegnet.
Men dersom fradraget overstiger arveavgiftsverdien av den enkelte aksje, og ubenyttet fradrag kan komme til anvendelse på andre aksjer, så vil dette medføre at det blir gitt en ytterligere kompensasjon enn det som lovens formål forutsetter.
Direktoratet: - Der en aksjes verdi settes til null ved avgiftsberegningen, er ønsket om å unngå dobbeltbeskatning oppfylt. Et ytterligere fradrag vil innebære en kompensasjon som regelen ikke er ment å oppfylle.
På bakgrunn av dette sier Skattedirektoratet at en aksjes verdi ved avgiftsberegningen ikke kan settes lavere enn null, og at ubenyttet fradrag ikke kan brukes på andre aksjer fra arvelater/giver.
Direktoratet illustrerer dette med et konkret eksempel - lagt inn i 7. mai 2009 - helt bakerst i kapitlet "Fradrag" i Håndbok for arveavgift, som kan leses her
Kilde: ARVEBOKA 2009-10 (e-bok, pdf-dokument, sendes per mail)
|
|
|
| |