| På disse sidene har vi samlet et utvalg av bøker som vi ønsker å fremheve spesielt:
Ottar hogg sverdet inn mot mannens hest og traff midt i pannen, samtidig som han løftet sitt skjold for å beskytte kroppen. Han kjente et kraftig slag i skjoldet, men så hesten til motstanderen stupe forover. Med et rykk til høyre snudde hesten hans tvert om, og danekrigeren som var i ferd med å reise seg ble regelrett ridd overende. Drep! Drep! Drep! Ordene fra den sorte innvendige kraften klang nå mellom ørene hans som klokkene han hørte i den store Katedralen i Paris. På nytt snudde han hesten mot mannen som satt på kne. Ottars sverd gikk direkte inn i halsen med et kraftig hugg, og klokkeklangen inne i hodet hans kulminerte i et eneste kaos.
Boka beskriver hvordan nordiske vikinger nesten greier å tvinge hele det engelske øyriket inn under sitt herredømme. Vi erfarer også hvordan Hologalendingen “Ottar” er i tjeneste hos kong Alfred av Wessex, og leseren forstår hvorfor en nordlending sloss med engelskmenn og ikke sammen med sine nordiske vikingbrødre.
Den er en fortsettelse av boken Vikinghøvdingen Ottar fra Lenvik - den unge vikingen, men kan også leses seperat.
Steder Anna satt av Karen-Margrethe Erlandsrud
Vi møter Anna i august 2005. Hun er på vei til sitt eget bryllup. Hun er godt forberedt. Hver eneste detalj er pusset og polert, for Aksel er nøye med slikt. Vi følger Anna fram til juni 2009 mens hun leter etter seg selv, vennskap og kjærlighet.
«Steder Anna satt» er også fortellingen om ei lita jente som smilte seg gjennom skoledagene for at ingen skulle oppdage at hun hadde det vondt.
Denne boken, som utgis i forbindelse med at Universitetet i Oslo feirer 200 år, er først og fremst en samling anekdoter og historier om personer knyttet til Universitetet, men den er også en innføring i det akademiske liv i hovedstaden fra tidlig på 1800-tallet og frem til våre dager.
Anekdotene er alle hentet fra originalkilder og er ordnet kronologisk etter personene de forteller om. Der det dreier seg om flere anekdoter, er de ordnet slik at de gir et riss av hovedpersonens liv og virke. Samtidig gir de også en – svært kortfattet! – universitets- og faghistorie.
Bokens illustrasjoner er hentet fra samtidens vittighetsblader.
Kjell M. Paulssen, konsulent og oversetter, cand.philol. Medarbeider i leksika, ordbøker og andre oppslagsverk.. Har vært vitenskapelig assistent (lingvistikkhistorie) ved Universitetet i Oslo. Arbeider med universitets- og vitenskapshistorie.
Thore Lie, seniorredaktør, dr.scient. Forskningsstipendiat (NAVF) 1981-84 ved Universitetet i Oslo. Forlagsredaktør 1985-2010, senior-redaktør fra 2010. Forfatter og redaktør av en rekke artikler og bøker innen bl.a. områdene norsk kultur- og vitenskapshistorie.
En kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann.
31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet.
I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter ...
«Glemte minner» er en sann fortelling om stille kjærlighet, dyp sorg og evig tilhørighet. En bok om det å ikke få leve, men likevel sette varige spor.
De kunne ikke vite, jeg skjønner det. De kunne ikke vite at et menneske lenge etter deres tid skulle gråte gamle tårer ...
«Vi gjør det hele tiden alle sammen, men det vil jeg bare ha sagt, at denne snill-pike-greia er noe dritt!»
Elsa hører hva Mia sier, og nå er det akkurat det hun trenger å høre. Det er de samme tankene hun har gått rundt og tenkt og grublet på så mye i det siste. Og det føles godt å få bekreftelse på at hun faktisk har lov til å ta hensyn til seg selv.
Reisen er en velskrevet, tankevekkende og hjertevarm bok. Vi følger Elsa på veien fra snill liten jente med en vanskelig oppvekst, til møtet med Mia som skal endre livet hennes for alltid.
De to kvinnene utvikler et vakkert og nært vennskap, og vi får ta del i deres håp og drømmer, latter og lek, tanker og refleksjoner. Elsa hadde mistet seg selv på veien, men møtet med Mia skal hjelpe henne til mer enn å finne seg selv.
”Fytti flate så grusomt!” vrælte Daniella og holdt seg for ansiktet, som for å skjerme seg fra virkeligheten. Hun hadde begynt å gråte hysterisk.
”Hvordan i heiteste Letumia skal vi greie å hjelpe dem?!” skrek Anastacia og satte deretter blikket i David. ”David!”
”Kordan skal EG vite det?!” bjeffet David frustrert mens han veivet med armene så sverdet svinget til alle kanter. ”Det e som eg sa! Vi e midt i et slags spill!” Han lot blikket flakke fra bygning til bygning. Dette sort-hvittlandskapet gjorde ham sprø. I tillegg var det stille som i graven rundt dem, og tomt for absolutt alt liv. Byen var som hentet fra et mareritt. Det var som om de høyeste bygningene sto klare til å falle over dem og begrave dem alle i et kaos av knust stein. Davids blikk fanget opp det som måtte være restene av en fontene med statue – sønderknust av et digert tre med sorte blader. Som om en flodbølge eller en tornado hadde vært innom og ribbet hele byen for liv. Dødsbyen. Dødsplassen. Byen ingen hadde kommet levende fra…
Kristine Rande fikk ideen til serien om ”Havprinsen” sommeren 2006 da hun var 15 år, og har siden den gang utviklet eventyret. Julen 2008, da hun var 17 år, debuterte hun med Havprinsen – Leting etter blått blod, og sommeren 2010 utgav hun oppfølgeren Havprinsen - Den sorte skjebne.
Vi følger familien på Buøya, og får vite hvordan det går etter at Aminda føder sine tvillinggutter. Det hender uforutsette ting som gjør at livet byr på både gleder og sorger for den lille familien og folkene på naboøya.
Folket på øya II er en spennende beretning om alt som kan skje der ute i havgapet, der hvor havet kan være din venn og din verste fiende.
Dette er en fortsettelse på boken Folket på øya, men boken kan også leses separat.
Jeg hørte det vesle kneppet av kvinnen da hun lukte døra etter seg. Da jeg så på far, så jeg at han døde i en grimase. Jeg tok på det sølvlyse håret hans. Det hadde jeg aldri gjort før. Det var hardt. Ikke et strå skilte seg fra de andre. Hele manken lå skinnende i orden, den lå slik den gjorde når han kammet og kammet seg i speilet med røde lister rundt, når han bøyde seg mot speilflata med nasatippen nesten borti. Han sa en gang jeg sto og betraktet han: «Dætta fæle håret.» Jeg sa: «Håret ditt ligner på håret hass Cary Grant.» Setningen bare datt hel og fin ut av meg. Da svarte far med å nappe nasahår.
Bureiserguttens jordveg er en uvanlig godt skrevet bok, med en til tider hjerteskjærende god historie. Frank Eriksen skriver levende og overbevisende om noe som ikke er lenger, men som likevel fant sted for ikke lenge siden. Han skriver om bureiseren og hans sønn, og tar oss med inn i en verden som fremkaller erindringer med stor autoritet.
Den ellers så pliktoppfyllende journalisten Anton (34) flykter en varm sommerdag fra jobben og fra den innpåslitne regnskaps-sjefen Kikki. Med en rosa morgenkåpe i polyester, og et lager med klementiner som de eneste sikre holdepunktene i livet, burer han seg inne i leiligheten. Her innhentes han likevel av sine kvinnelige plageånder fra fortid og nåtid, i en bisarr karusell av frykt og fryd, skyld og skam.
Tone Larsen (født 1953 i Oslo) er bosatt i Ski kommune. Hun jobber som redigerer og emd grafisk design i Egmont Hjemmet Mortensen.
«En lyd ved siden av ham fikk ham til å snu seg. En liten stygging satt til halsen i snø og glodde på ham. Den så ut som en slags hund, bare at den var laget av is. Han kunne se inn i hodet på den. Det var sylskarpe istapptenner i munnen. Øynene var isballer uten pupiller. Hjernen var som en liten isterning øverst i skallen.»
Dette er den frittstående fortsettelsen av romanen I Evigendt, som tar leseren med på en farlig og spennende reise inn i en helt spesiell verden. Hat, kjærlighet og iskald hevn er noen av ingrediensene.
I Evigendt høstet mange gode kritikker da den kom ut høsten 2009. Den fikk uttalelser som: «En unik fantasy-perle». «Boka har en troverdig og morsom historie som vil glede og forundre mange», og «En annerledes fantasyroman…det er verdt å få med seg.» Nå kommer endelig bok nr. to til glede for mange, både nye og gamle fantasyfans.
«I gamle dagar drøymde vi om betre tider. Så kom betre tider, og no drøymer vi om gamle dagar. Vi står med begge beina planta i ei lysande framtid og lengtar etter det som var.»
Dagsaktuelle tema går aldri av moten så lenge det finst folk blant oss. Med skrått blikk, glimt i auget og ein tidvis nostalgisk penn tek Knut Bergheim mellom anna for seg draumen om eit rynkefritt liv, telefonsal, slurpematen sin tidsalder, kunst og kultur, drivhuseffekten, kvinnesak og fotball. Og dårleg skjult i alt det latterlege alvoret har forfattaren lurt inn små, pussige dikt, rare forteljingar og nyklekte visdomsord. Du får også presentert halvgode svar på viktige spørsmål som «Kor sunt er tørrfisk?» og «Kor mykje styr er litt av eit styr?» Kort sagt blir det nok litt meir å lure på i kvardagen for deg som les denne boka.
Boken er på nynorsk.
«Hestehoven» handler om de fire årstidene, fra frost til varme i naturen og i menneskenes liv. I en del av naturdiktene gjenspeiler forfatteren menneskenes lengsel, håp og adferd. Boken er skrevet på diktform, og samfunnets «støtter» får også noen spark. Andre dikt er skrevet med humor og et glimt i øyet. Livet forandrer seg fra sekund til sekund, og for de fleste mennesker innebærer livet vår, sommer, høst og vinter.
Zombie av HariaR
Du bør lese denne boken, ikke fordi det er den beste og mest leste boken, men fordi det er en ærlig og viktig bok som fremmer åpenhet og forståelse rundt seksuelle overgrep. Boken handler om en mors kamp for rettferdighet etter at datteren ble utsatt for seksuelle overgrep. Den handler om en mors undergang og hennes vei tilbake til livet. Tiden som blir borte… det finnes bare “før” og “etter”.
Boken er delt inn i to deler; en del med dagbok og refleksjoner og en faglig del hvor man blant annet får et innblikk i hva som skjer fra en person blir anmeldt og til personen dømmes eller frikjennes.
Forfatteren skriver under pseudonym.
Handlingen er fra tiden rett etter svartedauden. Dette var kanskje den vanskeligste tiden noensinne for landet og dem som bodde her. Menneskene som skulle greie seg på denne tiden, måtte være sterke, og de ble nært knyttet til hverandre i kampen for å overleve. Dette var også en stridens tid, hvor konge, kirke og adel kjempet om den jorda og de gårdene som ble lagt øde under den store sotten.
Vi følger Tord Halvardsson og hans familie og venner i kampen for å overleve, men også i kjærlighet, glede og sorg. Etter hvert som Håkon og Halvdan vokser til, opplever Tord at det ikke bare er lett å være far til to sterke sønner.
Henry Mausethagen er født i Furnes ved Hamar i 1946. Etter flere år i Forsvaret fulgte et langt yrkesliv i annen offentlig tjeneste. Lysten til å skrive noe annet enn dokumenter har alltid vært der.
Forfatteren er svært glad i sitt hjemdistrikt og i historie, særlig vikingtiden og middelalderen. Debutromanen er da også lagt til middelalderen i området ved Mjøsa.
Hennie har vikariat på universitetet, etter en bilulykke året før som gjorde det nødvendig å finne et roligere arbeidsmiljø. Hun finner seg til rette, trives med arbeidet og kollegene, og gleder seg til å ta fatt på sitt yndlingstema i undervisningen. Da får hun den første sjikanerende mailen. Følelsen av skam, avmakt og raseri gjør dagene annerledes enn planlagt.
Fjellet har alltid vært et pustehull når livet kjennes kvelende. Men også hit kommer frykten. Uhyggen stiger da Hennie kommer på jobb igjen og finner nye e-brev, denne gangen enda mer truende, og med hint om et kjennskap til hennes og Richards rutiner, som gjør at det må settes i gang etterforskning.
Richards reisestipend og hennes egen problematiske arbeidssituasjon sender dem til Oxford i to måneder. Her virvles de inn i arbeids- og selskapsliv som står i sterk kontrast til problemene hjemme, inntil de igjen får bevis for at de er iakttatt. Noen har snust dem i sporene, og Hennies situasjon blir farlig.
Liv Sundli er vokst opp på Eidsvoll, og har siden bodd i Asker og
Bærum. Hun har arbeidet med skole og lærerutdanning i mange år.
Hun har tidligere gitt ut boken "Gjestene".
Med ett ga kongen gripetegnet med sverdhånden, slik at ringen trakk seg tettere sammen, lik et rep som snøres om halsen på en dødsdømt niding, rundt de tre mennene. Men noe fikk monarken til raskt å legge den venstre hånden over, det kom så instinktivt at Leindrs menn stivnet halvveis uten å fullføre ringbevegelsen. Det lød et unisont klakk! Sverdklingene smalt tilbake i sliren.
Sagaen om kongsnøklene, Kong Harduks sverd, utspiller seg i en tid da kongene i Skandírmark må gripe til drastiske virkemidler. Deres trygge verden er truet av ufred; svik lurer i deres lojale rekker, hvem er venn og hvem er fiende? Etter et uventet overfall blir rikene Kvitmark, Grón og Tamgardír satt på en farlig prøve. Skal indre splid på ny kaste Skandírmark ut i et dystert mørke?
Christer Birkeland (født i 1975) er utdannet fagoversetter ved Høgskolen i Agder, dagens UiA. Fra 1999 til 2008 arbeidet han i Wien for SOS-Kinderdorf International, SOS-barnebyer Norges paraplyorganisasjon. Nå jobber han som arkivleder i Birkenes kommune. Forfatteren er en stor fan av J.R.R. Tolkiens verker, som ga inspirasjon til debutromanen.
Sagnet om Barbro i Poddeloptet, også kalt heksa fra Herad, har levd i mange år. Selv den dagen i dag snakkes det om henne. Gruppeturer opp til Poddeloptet og til hulene hun gjemte seg i, blir også arrangert hver sommer.
Rita Hals Gentekos har valgt å fortelle Barbros historie fordi hun har ønsket å gi henne et bedre og mer rettferdig ettermæle. Hun har skildret henne slik hun har følt at hun var, slik hun tror at alle begivenhetene skjedde. For å gjøre boka så riktig og autentisk som mulig har ekteparet Gentekos lett i arkiver, historiebøker, avhandlinger og på internett etter sannheten om Barbro. Rita har også snakket med folk fra Barbros bygd, Herad, som har fortalt sin versjon av den berømte historien.
Boken forteller om en av de aller mørkeste tidsepoker i vår historie. Da troen på trolldom og trollfolk var sterk og levende, og mange kvinner og noen menn, ble levende brent, utelukkende på mistanker om "hekseri".
Boka skildrer også hva sladder og bygdesnakk kan føre til. Hvilke fatale følger det kan få for den utsatte. Og hvor lite det skal til før det går galt, fryktelig galt.
Rita Hals Gentekos er født 29 januar 1944 i Farsund. Hun har arbeidet en lang årrekke som frisør, og er nå pensjonist. Hun har i flere år hatt sitt eget program i lokalradioen og har ledet en selvhjelpsgruppe for pårørende til rusmisbrukere.
En iskald vinterdag ankommer bokens hovedperson en tømmerhytte på grensen mellom Sovjetunionen og Norge. Oppdraget han har fått fra utenlandsk etterretningstjeneste, går ut på å krysse grensen om natten i snøstorm. Inne i Sovjet skal han ta seg frem flere mil til et lite tettsted, hvor han skal hente Lara og bringe henne til Norge. Hun har flyktet fra Moskva.
KGB og GRU driver intens jakt på Lara, for hun sitter inne med avslørende opplysninger om Sovjets muldvarp plantet i USAs forskningssenter for utvikling av langtrekkende kjernefysiske raketter. Oppdraget med å redde Lara er en livsfarlig operasjon, med svært liten sjanse til å lykkes …
Boken er basert på virkelige hendelser. Men årstall, steder og personer er anonymisert av hensyn til taushetsløftet som forfatteren har gitt norsk og utenlandsk etterretningstjeneste.
Arthur Hetland ble født i 1930 i Forsand ved Lysefjorden. Han emigrerte til USA i ung alder. Han er utdannet radiooffiser, og har tatt sikkerhetskurs innen offshore. Han har opplæring i fagene sikkerhetsfilosofi, bombeproblematikk og bombetrusler. Har vært avdelingssjef innen maritim elektronikk, og utstiller på Offshore North Sea oljemesse bl.a. for det engelske selskapet Redifon. Dessuten har han utført oppdrag for etterretningsorganisasjoner i Europa og Karibia.
«Hvem er Kathinka egentlig? Eller rettere, hva? En heks?» George gjentok nattens spørsmål til Magnus i håp om et solid og sann ferdig svar.
«En prøvelse», stemmen var solid nok, «hun er en sann og stor prøvelse».
Eva og George så sjokkerte på ham, de hadde jo hatt inntrykk av at ekteskapet var så uvanlig godt. Men blikket hans var fylt både av varme og kjærlighet da han fortsatte:
«Enhver virkelig velsignelse kommer alltid forkledd som en prøvelse.»
Lite gjennomtenkte valg gjør at tre fremmede mennesker tilbringer en sommer sammen. Det blir en reise både på det indre og ytre plan, som får vidtrekkende konsekvenser for den enkelte.
Marit Jahr er psykolog med mange års erfaring fra familiearbeid.Hun har tidligere utgitt to bøker: «Til Barnets beste» (Alma Mater 1998) og «Veien til meg selv» (Aschehoug 1995). I tillegg har hun publisert en rekke essays og andre tekster.
Folket på øya er en spennende beretning om kjærlighet, svik, makt og ære. Vi følger Aminda, som født med et handikapp ikke har den enkleste skjebnen. Hun kan ikke forestille seg at en mann skal synes hun er attraktiv, og hun har forlengst gitt opp håpet om noen gang å bli gift. Men slik skal det ikke gå. Livet hennes blir forandret når Ingebrigt får øye på henne. Men så hender det ting som gjør at livet blir alt annet enn enkelt for både ham og henne. Det blir en kamp der ute i havgapet.
Bjørg Undhjem er født i Lødingen i 1938 og oppvokst i Vestbygd i Nordland. Hun har skrevet en rekke noveller for norske ukeblader samt utallige dikt og sanger. Er mor til 5, blant annet til Eivind "Ratiti" Løberg og bestemor til 8. Folket på øya er hennes debutroman.
Kvifor hadde eg ikkje fortalt Ingvaldsen om Ani? Jau, eg visste at fekk han kjennskap til henne, var han nøydd å rapportere henne vidare i systemet. Då ville ho bli heimsendt. Utanlandske kvinner fekk ikkje opphald i Norge sjølv om dei var mindreårige og vitna mot bakmennene. Kanskje nokre, men ikkje sigøynarjentene. Det var eg sikker på. Så snart ho kom heim til foreldra, ville dei selje henne igjen, eller ho vart bortgift for å produsere jentebarn, som kunne seljast om nokre år.
Når ein ikkje har mat på tallerkenen, er det ikkje lett å vere moralist. |
