Mari Låtun har hittil vært svært fornøyd med PRO PAC High Performance. Hun har to hunder (den ene brukes i idretten, Påsan, og en border collie som bare er selskapshund, Odin) som begge kan plasseres innenfor kategorien «svært kresne i matveien». Da hun startet med PRO PAC i høst var hun derfor veldig spent på om de i det hele tatt kom til å like det. Hennes bekymringer skulle vise seg å være helt bortkastet. Begge hundene kastet seg over maten fra første dag av.
Opptreningen til sesongen gikk også veldig bra. I tillegg til å trene seg selv trente hun Påsan 3 ganger i uken, enten snøreløping eller snøresykling. Det ble også ca 1 times løping løs i skogen hver dag. I løpet av oktober, november og desember hadde han lagt på seg mye muskler, så det var tydelig at fôret gjorde han godt. Når det gjelder den andre hunden henne, Odin, så synes hun at hun har fått en merkbart mye mer trivelig og glad hund etter at hun byttet til PRO PAC. Tidligere har han hatt en tendens til å være litt sær, men det synes hun altså har forsvunnet helt.   Da januar kom var det fortsatt veldig lite snø, det var vanskelige treningsforhold og mange renn hadde allerede blitt avlyst. I midten av måneden fikk dem også et lite tilbakeslag da hun falt og skadet kneet under en treningstur. Da kneet endelig var leget var det influensa som stod for tur.

Til sammen hadde de et treningsopphold på ca tre-fire uker, noe som ikke er helt ideelt midt i sesongen. Det første rennet de fikk gått ble altså NM del 2 som gikk av stabelen på hennes andre feberfrie dag. Resultatet ble ikke overraskende en 20 plass (av 32). Heldigvis kom de seg fort og på neste renn, Hadelandsløpet, hentet de inn en 2. plass, som de begge var svært fornøyd med. Tredje og siste rennet de fikk gått var NM individuelt del 3, der kom de på en 2 plass som var en veldig fin avslutning på sesongen. Hun hadde satt seg som mål å komme blant de fem beste i klassen (kvinner junior 16-19 år 10 km pulk) så en annen plass var over all forventning.   Etter treningsoppholdet merket hun seg at Påsan kom i form igjen i en rasende fart. I tillegg synes hun det er et helt annet driv i han når han trekker. Virker som han har mer kraft og derfor større løpsglede. Dette er også en ting som hun tror har med fôret å gjøre, kombinert med et godt treningsgrunnlag.   I skrivende stund dumpet det en konvolutt ned i postkassen som inneholdt en invitasjon til AkersHus Kommunets kretslag. Hun har takket ja til invitasjonen og planlegger å satse videre mot neste sesong, i håp om mer snø slik at den vil bli litt lengre.