Hei
Det blir ofte diskutert dieseldyr, og i den forbindelse vil jeg gjerne sende ett bilde vi tok i en tank på en av båtene jeg jobbet på.
Som man ser på bildene så er det masse dieseldyr i denne tanken.
Dette var ett nybygg, tankene var kun brukt en måned og dieselen var kun 14 dager gammel.
Problemet var vann i tanken før man lastet, og man fikk dieseldyr 650 m3 diesel.
mvh
Tommy Antonsen
Generell beskrivelse
Dieseldyr er en felles betegnelse på mikro organismer som kan vokse i en dieseltank når der er vann til stede. Disse organismene finnes naturlig og kommer inn i systemet via åpninger i systemet, f.eks gjennom ventilasjonen. Det finnes 27 forskjellige organismer som kan blomstre i en tank. Felles for disse er at det er nødvendig med utskilt vann i systemet for at dette kan skje. En god forholdsregel er således å sørge for gode rutiner for drenering av vann. Dieseldyrene formerer seg raskt og kan danne enkeltkolonier på inntil 10 kg. Denne kolonien vil fordoble seg i løpet av 20 minutter og blir til 80 kg i løpet av en time. Teoretisk kan 10 kg formere seg til over 2600 tonn på 6 timer. Begrensningen ligger i arealet på vann/olje fasen. Under de rette forhold vil en oppblomstring uansett medføre enorme mengder biomasse i løpet av få timer. I hovedsak snakker vi om følgende grupperinger av dieseldyr.
Bakterier formerer seg ved celledeling som foregår hvert 20’nde minutt. En spore vil således formere seg til 262.144 individer på 6 timer. Typiske bakterier som lever i hydrokarboner er pseudomonas aeruginosa, andre pseudomonas , flavobacterium, acinetobacter , alcaligenes , micrococcus, arthobacter, corynebacterium, brevibacterium, klebsiella. For eksempel er pseudomonas bakteriene vanlige tarmbakterier som normalt finnes på mennesker, noe som vil si at man ved prøvetakning må forsikre seg at man ikke selv smitter prøven. Pseudomonas var også den såkalte Dent-O-Sept bakterien.
Gjær vokser ut fra modercellen for så å skille seg. Reproduksjonen tar flerne timer og gjær trives best i surt miljø. Typiske gjærsorter som vokser i hydrokarboner er candida, saccharomyces, torula, torulopsis, hansenula.
Sopp vokser i en forgreinet masse, noen få mikroner i diameter. Det dannes en tykk matte mellom vann og drivstoff. Typiske sopper er pensilin, aspergillus, fusarium, monilia, botrytis, cunninghammella, scopulariopsis, cladisporium resinae, hormonicus resinae.
Svovelbakterier er en spesiell gruppe bakterier som benytter grunnstoffet karbon og ikke hydrokarbon. Disse krever således tilstedeværelse av andre mikro organismer. Svovelbakterier skaper H2S og er involvert i en rekke korrosjonsrelaterte prosesser. Svovelbakterier forsurer drivstoffet.
