Definisjon på et hellig liv: "Et liv som bygger på de prinsipper som legges frem i Guds Ord - hele Skriften - og som ikke lar seg påvirke av de trender som til enhver tid er gjeldende i det samfunn man lever."

Å leve et slikt liv er ikke et valg vi har, hvor vi kan veie for og imot alt ettersom hvordan man tror at samfunnet og andre troende vil reagere på de standpunkt man tar. Det er tvert i mot en plikt som pålegges den troende i frelsen. I det øyeblikket man ser sin synd og ser at den eneste vei ut av den er gjennom Jesus, og man velger å ta denne veien, har man også akseptert at Jesus er Herre i ens liv (Gal. 2,20). I det samme øyeblikket har man gitt fra seg retten til å bestemme over sitt eget liv og man underkaster seg frivillig den rettesnor som Gud har satt for sitt folk. Det er viktig å se at denne rettesnoren ikke forandrer seg i takt med samfunnets utvikling, den lar seg ikke påvirke av det som våre filosofer og andre forståsegpåere måtte komme til av såkalt "ny" innsikt om hvem vi er og hvordan vi bør tenke og leve. Denne rettesnoren er absolutt og kan kun finnes gjennom et nært samfunn med Gud.

Dette er ikke ment å være en uttømmende undervisning om emnet - men heller en oppfordring til deg om å lese og studere selv sånn at du kan komme videre i din vandring med Herren.

Kall til hellighet

Ved å lese 1. Pet. 1,13 - 25 ser vi at den troende er kalt til et liv i hellighet, ikke en tilregnet hellighet hvor man sier at Gud ikke ser den enkelte men Han ser Jesus, men en praktisk hellighet. I vers 14 ser vi at den troende oppfordres til å legge av seg de tidligere lyster, det vil med andre ord si at vi skal vende rygge til det vi drev med før omvendelsen. I versene 15 og 16 blir dette understreket enda sterkere ved at Guds hellighet blir trukket inn. Vi kan lese at: "Slik Han som kalte dere er hellig, skal også dere være hellige i all deres ferd, for det er skrevet: Dere skal være hellige, for Jeg er hellig."

Vårt kall er altså til hellighet i dette livet. Dette kommer klart frem av Ef. 4, 17 - 6,20 hvor vi blir bedt om å ikle oss det nye mennesket som er skapt av Gud (Ef. 4, 24) og mange andre steder.

Første stoppested - frelsen:

I Ap.gj. 2,37 - 39 blir Peter spurt om hva som må til for å kunne få frelsen, og selv om vi alle vet at frelsen er av nåde og ikke av gjerninger (Ef. 2, 8 - 9), ser vi her at Peter kommer med en tre trinns handling som er: Omvendelse - Dåp - Den Hellige Ånd. Av dette kan vi forstå at frelsen ikke er en automatikk som alle tar del i uavhengig av sin livsførsel, men at den kommer som en konklusjon av at man innser sin posisjon som en synder i behov av utfrielse.
Videre i vers 40 kan vi lese at Peter fortsatte å undervise de som ønsket å komme til tro ved å understreke behovet for å forandre livet i forhold til det samfunnet de levde i og det liv den enkelte hadde levd frem til nå. Før han ber med de til frelse vil han altså understreke hva som ligger i det å ta imot frelsen. Vers 41 sier at etter denne undervisningen var det ca. 3000 som fortsatt ønsket å følge det kall de hadde i sine hjerter. Ofte når vi ber med mennesker til frelse er vi mer opptatt av å telle hvor mange som tok imot - langt mer enn at vi er opptatt av hva de har tatt imot og hva de har oppfattet av hva de er frelst til.
Videre i dette kapittelet ser vi at grunnlaget for den vekst de første troende opplevde i den enkeltes liv, og i form av mennesker som ble lagt til menigheten, hadde som basis den undervisning de ble gitt, som igjen kom ut fra apostlenes lære, og deres holdning til Gud som Herre i deres liv. Som et resultat av at disse faktorene ble smeltet sammen i den enkeltes liv - omvendelse fra det gamle og overgivelse til det nye (et hellig liv) - ser vi gjennom hele Apostelgjerningen at Gud la til mange tusen mennesker hver dag. Dette hadde Gud lovt at Han ville gjøre i Mark. 16,20 som en konklusjon av det livet de valgte å leve (Mark. 16, 15 - 18). Det vi kan lese ut av dette er at når Guds folk lever det liv som Herren har pålagt oss - et hellig liv - vil det ikke lenger være nødvendig å tenke ute en masse programmer for hvordan vi skal nå ut til verden med evangeliet - verden vil bli dratt inn til menigheten som en følge av den kraft de ser til frelse og til helbredelse. Dermed kan vi se at et hellig liv ikke bare er viktig for den enkelte men også blir avgjørende for menighetens vekst.

Andre stoppested - synden:

Mange vil hevde at det ikke er mulig for noe menneske å leve et hellig liv, selv om man vil det aldri så mye. De mener at den synd som ligger i menneske aldri kan overvinnes og at synden alltid vil herske over oss inntil vi blir tatt opp til himmelen. Dermed blir et hellige liv kun en drøm som ligger klar for oss i himmelen og i det evige liv med Gud.

Hva er synd:

Det er viktig å se hva synd er. Mange snakker om de forferdelige menneskene ute i samfunnet som danser, drikker og løper etter tilfeldige sekspartnere og snakker om at de lever i synd. Jesus sier at verdens synd er at de ikke har tatt imot Ham (Joh. 16,9). Synden ligger altså i det at de ikke har sett Jesus og valgt frelsens vei. Hvordan man lever sitt liv uten Jesus blir mer en konklusjon av at synden får lov til å være hersker i den enkeltes liv.

Kan synden overvinnes?:

Siden Joh. 16,8 sier at Den Hellige Ånd kom for å minne verden om synd, vil det da ikke virke rart dersom vi skulle si til de som søkte frelse at vi ikke kunne hjelpe dem med å overvinne synden. Tilber vi en Gud som på den ene siden sender sin talsmann for å minne den enkelte om synd for så å si at man må leve i synden resten av livet fordi vi ikke kan bli satt fri fra synd? Vi forventer jo at den som kommer til frelse forandrer sitt liv - hvordan er det mulig dersom det ikke er mulig å overvinne synd?

Ved å lese Heb. 12 ser vi at Gud snakker om synden som noe vi skal kjempe imot! Vers 1 sier at vi, den enkelte troende, skal legge av synden som så lett fanger oss - det betyr altså at vi, ved den kraft som ligger i Jesu blod, skal stå imot synden (vers 4). Målet for denne kampen kommer frem av vers 10: "? så vi kan få del i Hans hellighet." for uten denne helligheten sier vers 14: "? uten den skal ingen se Herren." Vi snakker her altså ikke om perifere ting i forhold til Gud - dette er et hovedpunkt for den kristne. Faktisk så sier Skriften at uten hellighet kommer ingen inn i himmelen! Det ligger ingen automatikk i dette, det vi leser her forteller oss at vi må se dette og så ville det.

Jeg kan gi deg et eksempel: Dette er et prinsipp som man kan se i nyfødte barn. Det å snakke ligger latent hos alle mennesker, men det er først når barnet blir konfrontert med andre som snakker at det begynner å tilegne seg et språk. Barn som ikke blir stimulert vil ikke utvikle de evnene som ligger klare. Vi kan også se at hvilket språk barnet ender opp med avhenger av hvilket språk det hører rundt seg i oppveksten men det er ingenting til hinder for at et menneske kan lære nye språk etter hvert som det vokser opp. Mange som i voksen alder flytter til et annet land opplever at de etter noen år kan glemme det språket de snakket opprinnelig. Som en troende er det mye som ligger tilgjengelig for meg men som jeg ikke benytter meg av fordi ingen rundt meg forteller meg om muligheten som ligger der. Det blir viktig å omgi seg med undervisning som hjelper deg videre og som hele tiden lar deg innta nye områder etter hvert som din kunnskap om Gud og Hans vilje for ditt liv vokser. I noen tilfelle vil man oppleve at det man lærte i begynnelsen av sin vandring med Herren ikke var riktig og man går inn i nye åpenbaringer om Gud.

Muligheten for et hellig liv er for mange en ny åpenbaring som vil komme til å velte om på det livet de lever. Mange vil mene at det er svada og fanatisme - hva som kan komme til å skje med de som ikke tar dette alvorlig kan du lese om i Jesu egne ord i Matt. 7,21 - 23 "Ikke alle som sier til meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet utdemoner i Ditt navn og gjort kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!". Jesus snakker her om alle de som velger å kalle seg kristne uten å ville betale prisen for å få bære det navnet. Vi ser dem i våre menigheter i dag når de forsvarer homofile rettigheter, vier fraskilte og velger å se bort ifra Guds vilje i forskjellige spørsmål.

Mange vil nå kanskje mene at det ikke finnes håp for dem - ingen kan klare å leve opp til dette tenker du kanskje. I oss selv blir det en umulighet - men i Herren er det som er umulig for meg blitt mulig fordi Hans kraft er blitt en del av meg. Ef. 6,10 - 18 snakker om det å ta på seg Guds fulle rustning som gjør meg i stand til å bli stående etter å ha overvunnet alt (vers 13) og det hele bunner i det at jeg kan ta imot Guds veldig kraft (vers 10) og den skal bli min styrke!
Det er dette Jesus snakker om i Joh. 8,31 - 36 når han sier at den som tar imot Ham skal bli virkelig fri. Det er dette som er evangeliets budskap: Jesus setter den som søker Ham, fri fra den synden som Den Hellige Ånd har minnet den søkende om! Ellers ville det vært veldig liten hensikt i å minne den søkende om synd.

For å holde oss til det eksempelet jeg hadde med barns læringsprosess: Dersom du alltid har blitt fortalt at du ikke kan stå imot synden vil synden alltid seire i ditt liv selv om du egentlig ønsker å leve rent - men dersom noen kommer og forteller deg at det finnes en annen måte å leve på kan du ta imot dette og etter hvert glemme at det finnes noe annet. Det vil alltid være en prosess, men prosessens utvikling og intensitet, avhenger av den undervisning du omgir deg med.

At Gud er klar over denne prosessen kan du se ved å lese 1. John. 3, 4 - 9: "Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud." Her står det altså rett ut at den troende ikke kan synde - det snakkes her ikke om Jesus, noe du kan se ved å lese sammenhengen. Ved å lese 1. John. 2,1 ser vi at Gud gir oss en mulighet dersom vi synder - i så tilfelle har vi talsmannen, Jesus, som går i forbønn for oss. Men legg merke til dette ordet "hvis noen synder ?", i dette ligger det en forventning om at man ikke behøver å synde.

Paulus i Romerbrevet:

Mange vil nå ha tatt frem Romerbrevet og leser det som Paulus snakker om i kapittel 7, 14 - 25. Her står det da svart på hvitt at alt det jeg har sagt til nå ikke stemmer! Paulus snakker her om at han ikke forstår det han gjør (vers 15), han sier at han ikke gjør det han vil, det som er rett i Guds øyne, men at det han ikke vil gjør han (vers 15). I vers 19 sier han at han ikke klare å gjøre det gode, men blir tvunget til å gjøre det onde. I det hele tatt tegnes det et bilde av et menneske som vet hva han burde gjøre, ut ifra Skriften, men som ikke klarer det fordi synden har tatt kontroll og hersker i hans indre.

Det som forundrer meg er at så mange heller vil klamre seg til det som de leser her, om at de ikke kan leve et hellig liv, enn å ta til seg det som Ef. 6 snakker om når den sier at det finnes en rustning som gir deg styrke til å stå imot sånn at den troende kan leve et hellig liv.

Som alt annet som gjelder Guds Ord blir det viktig å lese sammenhengen for å kunne få et helt bilde av det som står. Det blir umulig å bygge en teologi på grunnlag av et par vers. Dersom Rom. 7 skulle forstås dit hen at den troende ikke kunne la vær å synde ville jo det bety at det vi leste i 1. John. 3, 4 - 9 blir en motsigelse av Romerbrevet. Dersom Guds Ord motsier seg selv kan vi ikke lenger bruke Skriften som en rettesnor og hele budskapet om Jesus vil falle fra hverandre. Det blir derfor viktig å se hva som står her.

Loven:

Paulus snakker flere steder i Romerbrevet om loven som ble gitt til menneskene for at de skulle vite hva som var rett og galt. Rom. 2,12 - 16 snakker om at loven er skrevet i våre hjerter, om du er jøde eller hedning så er loven skrevet inn og vi forholder oss til det som vårt hjerte kan fortelle oss. Samtidig vet vi at syndefallet gjorde at vi, som mennesker, ble underlagt kjødet - dvs. vår syndige natur - og at den åndelige siden av oss ble svekket sånn at kjødet kunne overta med sine gjerninger. Når da loven kommer inn og forteller den enkelte hva som er rett og kalt, vil kjødet bruke denne kunnskapen til å lokke oss inn i synd (Rom. 7, 5). Kjødet og loven står ovenfor hverandre og loven alene har ikke nok kraft til å stå kjødet i mot, derfor kan ikke et menneske som er underlagt sitt kjød seire mot synden. Det er dette Paulus snakker om i Rom. 7, 14 hvor han sier at loven er fra Gud, den er åndelig, men han selv - dvs. mennesket som en følge av syndefallet - er kjødelig og dermed underlagt synden. Denne kombinasjonen fører til et menneske som nok vet hva som er rett og galt, men i mangel av åndelig kraft klarer man ikke å motstå kjødets lyster (Rom. 7, 15 - 25). Se også Rom. 8, 3 første ledd.

Verse 24 har blitt et standard vers i mange kirkesammenheng: "Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme?" La meg gi deg et lite bilde som du kan bruke videre for å synliggjøre for deg det som jeg nå skal si. De gamle Etruskerne - en stamme som levde i området rundt Rom, Italia - hadde en artig måte å ydmyke sine fiender på. Etter at slaget var vunnet gikk de ut og fant noen lik, som de festet til sine krigsfanger. Disse levende måtte så gå rundt med dette liket bundet til seg inntil likets forråtnelsesprosess gikk over på den levende og dermed drepte vedkommende. Romerbrevet er skrevet til en befolkning som nok var klar over denne skikken og det hjalp dem til å forstå det som Paulus ønsket å vise dem - og oss!

Syndelegemets problem - og løsning:

Menneskets problem er altså dette syndelegemet som er blitt hengt på oss som en følge av syndefallet. Etter hvert som dette syndelegemet får virke på den enkelte vil det gjennomsyre "vertskroppen" med synd. Vi må ikke glemme at mennesket i sin opprinnelige natur, er et bilde av Gud. I 1. Mos. 1, 26 - 27 så ser vi at mennesket ble skapt i Guds lignelse og det blir derfor et spørsmål om Gud har synd i seg - jeg mener bestemt at dette ikke er tilfelle og dermed blir det også sant at mennesket av natur ikke er syndig men gjennom syndefallet ble det festet et syndens legeme på oss, som har fått rett til å herske over den enkelte. Som en følge av synd måtte Gud distansere seg fra sin skapning og Han måtte finne en vei som kunne åpne for det fellesskapet Han opprinnelig hadde planlagt. Denne veien ble Jesus!

I Rom. 5,6 - 21 ser vi at Gud sender Jesus for å dø for oss på et kors. Ved denne handlingen ble det åpnet for at den prosessen som ble satt i gang ved Adams syndige handling kunne omgjøres - forutsetningen er at den enkelte tar imot frelsen ved renselsen i Jesu blod.

Paulus antyder et øyeblikk i begynnelsen av kapittel 6 at dersom nåden til å leve et bedre liv er så stor, så kan det være en tanke å fortsette å synde for at nåden skal bli enda mektigere tilstede i den enkeltes liv! Vers 2 henter oss fort ned på jorden, hvor han sier at dette slettes ikke er tilfelle: "Vi som er døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?"

Det Gud gjør, gjennom Jesu død, er at Han fratar syndelegeme dets kraft (Rom. 6,6) og dermed dets mulighet til å lokke den troende til synd. I noen oversettelser står det at syndens legeme er blitt tilintetgjort, med det som følge at den ikke lenger kan påvirke oss. I siste del av verste ser du at konsekvensen av denne handlingen er at du ikke lenger er en trell under synden. Som et Guds barn er det ikke lenger synden som har herredømme i ditt liv. Les gjennom Rom. 6,7 - 23 så ser du at du, som en følge av frelsen, ikke lenger er en syndens trell men en rettferdighetens tjener. Og konklusjonen på den prosessen som ble satt i gang ved Jesu blod er at den troende skal høste frukt som fører til et hellig liv (Rom. 6,22). Legg merke til at Paulus her sier at dette hellige livet ikke er noe som skal komme i himmelen idet han understreker at helliggjørelsen er en følge av dine handlinger her på jorden og at målet er himmelen (Rom. 6,22).

Rom. 7, 14: "For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden."

Dette verset blir en nøkkel til å forstå at et hellig liv er innenfor rekkevidde. Det er tre påstander som blir satt frem og konklusjonen er at når disse tre blir satt sammen fører det til synd.

1. Loven er åndelig - dette kan vi ikke gjøre noe med. Det var/er Guds vilje at loven skal være en rettesnor for våre liv.
2. Jeg er kjødelig
3. Jeg er solgt under synden.

Dersom du har tatt imot Jesus som din frelser er du ikke lenger underlagt synden - dette har vi allerede sett på og det finnes mange andre steder som snakker om det samme. Problemet her blir derfor denne påstanden om at vi er i kjødet - Jeg er kjødelig.

Dette er en påstand jeg har hørt mange si, og det vanskelige er at de gjennom dette ønsker å signalisere en ydmykhet. Mange mener at dette er en ydmyk holdning som skal vise at de er åndelige. Problemet her er at Guds ord sier at den som er i kjødet ikke kan være til behag for Gud (Rom. 8,8). I Rom. 8,13 ser vi at den som lever etter kjødet skal dø i motsetning til den som lever etter Ånden som skal leve. Det går ikke an for en som er åndelig å si at han er i kjødet! De to står i bitter strid med hverandre.

Nøkkelen her er det som sies i Rom. 8,1: "? de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Som en følge av Jesus har vi fått et nådemiddel - Jesu blod - som fri oss fra et liv i kjødet og som gjør oss i stand til å leve et liv i Ånden. Les videre i Rom. 8 så ser du at kjødet er blitt satt tilside i de mennesker som har tatt imot Den Hellige Ånd. I vers 3 ser du at det som var umulig for loven - å føre mennesker inn i et hellig liv, fordi kjødet ved syndelegemet hindret dette, det er blitt gjort mulig gjennom Jesus, sånn at vi ikke behøver å vandre etter kjødet men etter Ånden. Les også Gal. 5,1 - 26.

Konklusjon:

Et hellig liv er ikke bare en av mange måter å leve sitt kristenliv på - dersom det jeg har sagt her stemmer så vil du se at det faktisk er den eneste måten å leve på som kristen. Derfor blir det viktig å innse hva Gud sier om dette før dørene stenges.

Min bønn er at du kan få et rikere liv med Herren ved å se den posisjon du har ved Jesu blod. Jobb med dette som du har lest og søk Guds innsikt i dette for deg selv. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om dette, eller andre, tema.