VITNESBYRD:

I ungdomstiden var Kjetil Lode en kriminell gutt mens faren, misjonsprest Lars Lode, var i Afrika som misjonær. Nesten 16 år gammel opplevde han at faren kom hjem og utfordret sin villfarne sønn til å omvende seg - med klare trusler om hva som venter et ufrelst menneske etter døden. Trusler om helvete funket for han, og en kleptoman villstyring ble herlig frelst på sitt eget rom våren 1983. Som relativt nyfrelst reiste 16 år gamle Kjetil til Rouen, Frankrike, og startet som student ved det ærverdige gymnaset Lycee Corneille. Her ble det mange konfrontasjoner med norske medelever som trodde mer på Darwin enn på Gud. Kjetil bestemte seg for å finne svarene i Bibelen selv, og brukte ensomme kvelder på sovesalen til timesvis med bibelstudier. Gud virket, og folk i miljøet ble stilt på valg. Romkameraten Ketil Paulsen ble frelst rundt juletider, og flere andre ble grundig berørt av Gud. Jan fra Bergen var på nippet til å bli en kristen, men valgte heller guttekjæresten i Paris. I Frankrike opplevde Kjetil direkte konfrontasjoner med demoner som åpenbarte seg til og med fysisk, men navnet Jesus og til og med bønnen Fader vår drev dem på flukt!

Fra Luther til Pinsebevegelsen:

Under denne perioden i Frankrike ba Kjetil om at Herren skulle lede han til levende kristne. Han forsøkte seg først i en ungdomsforening i den reformerte kirken, men det eneste åndelige som foregikk der en kveld, var at man ba sitt Fadervår. Resten gikk til å diskutere politikk. På en helt spesiell måte fikk Kjetil via de norske NMS misjonærene Rolf og Turid Eikeland som jobbet i Paris, en invitasjon til en universitets bibelgruppe - GBU -  i Rouen. Dit klarte han omsider å komme seg en kveld, og ble der kjent med en trivelig kar som heter Frank Meyer. Denne ba Kjetil med på møte i Eglise Evangelique, som lå rett i nærheten av Lycee Corneille. Siden det het evangelisk kirke ble lutheraneren Kjetil beroliget. På det møtet fikk han se "lyset": Stappfullt lokale, fri bønn, tungetale med tydning, radikal salvet forkynnelse og cirka 10 personer som ved håndsopprekking ga til kjenne at de ønsket å bli frelst. Han hadde aldri vært med på maken, og en utrolig omsorgsfull menighet klarte å ta godt vare på Kjetil. Spesielt familien Meyer ofret seg og inviterte ham hver søndag hjem til middag. Pastor William Joutet var en hengiven og brennende Guds tjener sammen med sin far som også virket som pastor i denne herlige pinsemenigheten. For det var nettopp det det var: en PINSEmenighet. Hadde Kjetil visst det, ville navnet i seg selv drevet han langt bort. Etter noen måneder kom dåpsspørsmålet på banen, og Kjetil ble utfordret til de grader. Da han fikk lese en bok som heter Le vrai bapteme* (den sanne dåp), fikk han nok en gang se lyset, og undret på om ingen i Norge hadde skjønt dette med bibelsk dåp: ikke overrisling av små spebarnhoder som liksom skal gi frelse. Kjetil ble døpt i vann med full neddykkelse i Eglise Evangelique den 10. juni 1984. En herlig dag! *Denne boka har jeg til dags dato, og vurderer å oversette den til norsk...

Vel tilbake i Norge fant han ut at det finnes mange pinsemenigheter også der. Faktisk er pinsebevegelsen det største trossamfunn i kristenheten i Norge, foruten statskirken (som bærer kristennavnet, men er stort sett død). Siden gikk utviklingen via Sarons Dal og Aril Edvardsen, til pinsemenigheten Zion (senere Karisma Senter i Stavanger), Åge Åleskjær og videre til Ulf Ekman og Livets Ord i Uppsala, Sverige. Der var han elev i skoleåret 1987/88. Det var noe av det sterkeste han hadde vært med på, og full av fyr og hellig ild kom han  hjem til Stavanger. Der gjorde menigheten det beste for å slukke ilden og engasjementet, og Kjetil ble omtrent aldri brukt til noe annet enn praktiske oppgaver i menigheten. Frimodigheten til å be for syke ble lammet, likeså trangen til å vitne og be med folk til frelse.

Helbredelser i Jesu navn:

Mens Kjetil selv så mange momentante helbredelser allerede som 18-20 åring, lot det til at dette ikke var annet enn tomme teorier hos de som gikk i menighetene. Skal man oppleve Guds kraft i funksjon i sitt liv, må man gå 100% med Gud og være helt overgitt til Ham! Først da kan troens gave komme i funksjon slik den burde være det. Den for lengst avdøde pinsepredikanten Smith Wigglesworth var en stor inspirator i denne tiden for Kjetil. Mange opplevde momentan helbredelse når Kjetil utøvde autoriteten i navnet Jesus. Et herlig vitensbyrd om hva Gud gjorde i 1987 gjennom Kjetil stod å lese i Norge i Dag høsten 2003. Da var Kjetil i Mandal sammen med sin nyfrelste venn Michael Garstad. De fikk vitne for en kompis av Michael som var med i narkotika miljøet i Mandal. Han var ikke interessert i Gud sa han, men da spurte Kjetil om han fikk be for den vonde ryggen hans. Det sa han ja takk til. Den unge mannen satte seg på en stein, og Kjetil tok tak i beina hans for å måle om det var ulik lengde på dem. I det øyeblikket han løftet beina, begynte de å skjelve ukontrollert, og uten at noen kunne forklare hvorfor. Deretter roet de seg, og Kjetil så at det var betydelig forskjell. Han befalte i Jesu navn at den korte foten skulle vokse ut til rett lengde, og det gjorde den øyeblikkelig. Med et brøl ropte Michael, som hadde lurt over skulderen til Kjetil: Den vokste ut, jeg så at den vokste ut!! Ja i sannhet vokste den ut, men ingen ville tro på dette utenom oss tre som var vitne til det. Den unge mannen som da ble helbredet, fikk på et senere tidspunkt ta imot Jesus som sin frelser, og etter noen år var han helt restaurert ved hjelp av troende i Trondheims-distriktet. Han har nå vært utsendt som misjonær til Uganda der han har fått formidle millionbeløp til fengselsreformer. Men det hele startet der den kvelden i Mandal sommeren 1987. Frimodigheten og troens forventning ble dessverre kraftig redusert etterhvert som Kjetil ble en del av det gjengse menighetsliv, der det var lite rom for andre enn berømte pastorer og etablerte predikanter som skulle formidle Guds kraft. Dessverre var det som regel liten kraft og liten tro... Og dersom disse veldige gudsmenn ikke fikk oppleve bønnesvar og mirakler, hvem var da Kjetil at han skulle kunne forvente noe mer en disse?

MISJON:

Oppflasket med Bibelen og misjonsbefalingen er det dette som hele tiden har ligget på Kjetils hjerte. I juli 1989 smuglet han bibler til det kommunistiske Romania sammen med sine gode venner Arne og Kari Hovda. De opplevde Guds under slik at tollerne ikke fant biblene selv om det var 3 tollere på Kjetil. Kontakter ble etablert, og  flere menigheter åpnet dørene for oss. Det var helt spesielt å kunne få oppleve Romania i den tiden, før Berlinmurens fall og Ceaucescus død i desember -89. Turer til Romania lettet på trykket. Her fikk Kjetil virkelig komme til sin rett som evangelist og predikant. Romania ble det store reisemålet i årene framover. I senere tid har India blitt besøkt et par ganger, og en menighet der er plantet. Lode Trading har bygget kirkebygg der hvor navnet Jesus var totalt ukjent inntil de korstogene som ble holdt av oss i februar 2001.

Interessen for teologi vekkes:

Under militærtjenesten i Kristiansand ble John Kjetil kjent med noen herlige brødre, blant annet en som formidlet kontakt til et par karer som drev import av Chick Publications tegneserier, og som hadde masse interessant informasjon om NT's greske tekst, og påviste at textus receptus (som brukes i engelske King James Bible) var den rette grunnteksten, selv om den nå var forlatt av moderne teologer. Dette ledet John Kjetil inn i et veldig arbeid med å modernisere den gamle 1800-talls Bibelen fra gotisk dansk til vanlig norsk. Avisen Dagen laget et par intervju om dette arbeidet, og sammen med bl.a. Helge Evensen gikk de i clinch med det norske Bibelselskap utover på -90 tallet gjennom både aviser og radio (P4). Arbeidet gikk fram forholdsvis raskt helt til sønnen Victor Daniel meldte sin ankomst. Mesteparten av NT og Salmenes Bok har vært klart i årevis, men så kom Bibelen Guds Ord ut, og siden den også bygger på textus receptus, ble arbeidet lagt på hyllen. Men tenk for et bibelstudium det har vært! Å studere vers for vers i NT samt grundig analysere det i lys av Studiebibelen, King James, den gamle 1867 Bibelen utgitt av Det britiske og udenlandske bibelselskap, Stephanus greske tekst, 1988 oversettelsen osv. for til slutt å skrive det ned vers for vers på en gammel XT 80/88 PC ga John Kjetil en helt spesiell innførelse i Skriftene.

FRA LUTHER TIL JESUS

På trygg luthersk grunn kan man si: Skriften alene! Og dersom man da finner vranglære hos Luther, må man selvsagt ta avstand fra denne og gå til Bibelen. Om bare de lutherske kirker hadde holdt seg sånn noenlunde til Luthers lære idag, ville det stått bra til med landet vårt! Men de har forlatt både Luther og Jesus. Jesus er nemlig Ordet i Bibelen, og dersom du forkaster eller skammer deg over Jesus ord i Bibelen, vil han forkaste deg og skamme seg over deg.

Luther sto i en periode FOR bibelsk dåp for troende, og oppfordret folk til straks å slutte med slikt narrespill og hån mot Gud som barnedåpen er! Siden endret han oppfatning. I en periode elsket Luther jødene - senere la han de for hat og produserte direkte antijødisk propaganda som bla. a. nazistene benyttet seg av.

En annen ting Luther tabbet seg ut med, var at han beholdt så mye av det katolske systemet. Gjendøperne som de ble kalt, avbrøt derfor i fortivelse lutherske gudstjenester for å få folket til å gå hele veien med Gud. Luther fikk drept dem etter hvert!

Nok et alvorlig punkt: Luther opprettholdt sensuren av det andre bud, nemlig billedforbudet, dvs at det ikke ble tatt med i katekismen som alle stort sett bruker i dag når de skal lære de 10 bud. I tillegg til dette endret han også de ti bud slik at det står at man skal holde hviledagen hellig, mens i grunnteksten står det at man skal holde SABBATEN hellig! Sabbaten begynner fredag kveld kl. 18.00 og varer til lørdag kveld kl. 18.00. Istedet påla han de kristne å følge soltilbederen Konstantins påbud om å holde SOLDAGEN, søndagen, hellig i stedet for. Dette innstiftet Konstantin i 321 e.Kr. og innførte dødsstraff for dem som holdt sabbaten.

P.S. Jeg mener ikke at man MÅ overholde sabbaten i den nye pakten, men man skal da sannelig heller ikke måtte holde søndagen, det finnes det ingen bibelske påbud om. Skal du ha en hviledag, så gi Gud ære og feir lørdagen, ikke solgudens dag (sunday).

Som kristne må vi være villige til å gå lenger enn LUTHER, ja helt og fullt hengi oss til JESUS MESSIAS fra Nazareth, og hans lære!

JØDEN Jesus Messias er den jeg tror på.