1. artikkel:

                   SVOVELPREKEN

av John Kjetil Lode

Til deg som ikke har hørt en kristen preken før, og til deg som TROR at du har hørt det , men likevel er nysgjerring. ADVARSEL: Dette stoffet kan vekke deg opp og gi deg evig liv! ELLER DU BLI EITRENDE FORBANNET OG SUR. It's your choice!

MAN SKAL IKKE BLANDE religion med forretningsdrift eller for den saks skyld andre offentlige saker, mener mange. TULLPRAT! Man roper og skriker om at kristne er så dømmende og fordomsfulle samt intolerante at de burde bures inne eller ihvertfall hindres i å komme fram med sitt budskap. Saken er den at disse toleransens talsmenn mener at alle som ikke er enige med dem, er intolerante. Og da er spørsmålet: Hvor er DERES toleranse? Kristendom handler slett ikke om toleranse, men om kjærlighet til Gud og mennesker. Det handler om å rope ut et varsko til folk som er på vei til en evig fortapelse, selv om de titulerer seg som kristne. Du blir ikke en kristen av å gå i en kirke eller bli med i et religiøst miljø, kun ved en personlig omvendelse der Jesus og hans Ord i Bibelen får høyeste autoritet. Å advare f.eks. homoseksuelle om at deres livsstil ikke er forenlig med det å komme til himmelen, er verken fordomsfullt eller intolerant. Det er ikke noe annet enn det gode gamle evangeliet som har lydt i snart 2000 år over hele verden. Bibelen gjentar gang på gang at homoseksuelle og andre syndere IKKE skal arve Guds Rike, og da er det vår plikt å advare dem, ikke sant? Ellers gjør vi ikke jobben vår! Gud elsker alle mennesker, og vil at alle skal bli frelst. Men Han gir kraft til å bli løst fra syndens makt i våre liv når vi tar imot Ham! Tyver, løgnere, pengegriske, avgudsdyrkere, horkarer, menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette etc ... skal ikke arve Guds rike, sier Bibelen krystallklart.

 Dersom det er noen som forfølges og mobbes i Norge i dag, så er det hovedsaklig verken muslimer eller homser, men rett og slett kristne som står for Bibelens budskap. Og disse kristne er faktisk villige til å DØ for dette budskapet. Da romerske keisere matet løvene og kampglade gladiatorer med kristen manns blod for å stoppe denne nye troen som truet VERDENS-ORDENEN, førte det i stedet til at tusenvis av nye mennesker kom til troen. På verdensbasis blir det i dag KRISTNET flere mennesker enn det blir født nye verdensborgere. På møter i f.eks. Nigeria har den tyske kristne predikanten Reinhard Bonnke flere ganger samlet over 1 million mennesker på et enkelt friluftsmøte. Døde mennesker blir vekt opp i Jesus navn (jeg kan skaffe deg en domkumentarvideo om dette) etter å ha vært døde i flere dager, blinde får synet, lamme går, døve får hørselen tilbake og folk blir løst fra narkotika og alkohol-avhengighet. Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid, ifølge Bibelen. Han har selv lovet i Markus 16, vers 15-20 at mirakler og tegn skal følge forkynnelsen av evangeliet -det glade budskap - om Jesus. Når jeg har forkynt dette til kommunistiske rumenere eller "enkle" hinduistiske indere har jeg sett en enorm glede i deres øyne. Jeg har fått drive ut demoner og sett Gud gjøre mirakler ved mine egne hender både i Norge og andre land. For meg er Jesus og Bibelen LEVENDE, ikke en død teori. De fleste som vokser opp i Norge har blitt presentert for en teoretisk kristendom som har lite eller ingen ting med Bibelen å gjøre. BIBELEN er Guds inspirerte Ord. Den er grunnlaget for vår europeiske sivilisasjon, og ikke minst for USA der evangelisk kristendom har stått sterkt til alle tider. Den romersk-katolske kirken har derimot aldri hatt med Bibelens Gud å gjøre, men er en falsk kopi av kristendommen som er lett å avsløre. Den har vært en drapsmaskin gjennom tidene, og den slags kristendom har vaksinert folk mot Gud. Men Gud er ikke slik! Jesus spyr av død religion, det sier han selv i Åpenbaringsboken (Bibelens siste bok). Når jeg taler slik jeg gjør vil du kanskje tro at jeg er sprø som kan tro at det finnes engler, demoner, en himmel å vinne og et helvete å unnfly. Men dette er faktisk det klassiske kristne budskap som har vært forkynt gjennom hele kirkehistorien, ofte i konlifkt med den offisielle kirkemakten. Denne kristendomstype stod Martin Luther for, likeledes baptistene, metodistene, Frelsesarmeen, pinsevennene og bedehusmiljøene i Norge (mange er i dag frafalne fra dette evangeliet, slik som Bibelen forutsa: Mange skal falle fra troen i de siste dager).

 Den unike vitenskapsmannen Isac Newton hadde sine vitenskapelige arbeider kun som en hobby. Hans hovedlidenskap og syssel var å studere Bibelen, og han trodde intenst på den! En ateistisk fransk filosof uttalte i en av sine skrifter noe slikt: "At Bibelen kan ødelegge en ellers så glimrende forsker som Newton, finner vi klart i hans uttalelse om at 'Bibelen forutsier at folk i framtiden kommer til å bevege seg i hastigheter som overstiger 50 km/t .' Enhver intelligent person vet at menneskekroppen ikke vil tåle slike hastigheter over tid!" konkluderte den franske filosofen. I dag vet vi hvem som ble til skamme!

Jesus selv forkynte at jorden er rund! Han forutsa fjernsynet, datateknologien og et pengeløst samfunn (les Lukas 17:34-36 samt Åpenbaringsboken kapittel 13:14-18). Han forutsa masseødeleggelses-våpen som var utenkelige for bare 100 år siden: Bibelen forutsier at millioner av mennesker kommer til å omkomme på et øyeblikk i de siste dager før Jesu gjenkomst. I dag trenger man ikke tro på Gud for å innse at et slikt scenario er fullt mulig.  La meg sitere noe fra boken "Bibelkoden 2",  s. 246-247 der man siterer bl.a. avisen New York Times etter terrorhandlingene 11.september 2001 :  

"En mann med et våpen i en ryggsekk kunne ødelegge sentrum i en hvilken som helst storby. Hvis det skjedde i New York, ville de katastrofale følgene blitt slik: 20 000 mennesker ville dø i løpet av sekunder. Enhver som befant seg innen en radius på rundt 700 m fra eksplosjonsstedet, ville dø en grusom død innen et døgn. En kvart million mennesker bor innen en slik radius. En soppsky ville heve seg over 3000 m høyt, og deretter ville dødelig avfall begynne å falle ned mot jorden igjen og spre seg opp til 16 km. Hvis det i stedet ble sluppet en bombe på ett megatonn over New York, ville den jevne alle bygningene på Manhattan med jorden. .... Byens fysiske sammenbrudd ville helt sikkert ta livet av millioner av mennesker. I en avstand av 3 km fra nedslagspunktet ville vindhastigheten komme opp i 650 km/t. Ildkulen ville vokse til den var over 1,5 km i tverrmål, og den ville skyte til værs til en høyde av 10 km. I ti sekunder ville den steke byen under seg ...Hvis en bombe på 20 megatonn skulle bli detonert på bakken (noe som er mer sannsynlig av terrorister), ville ildkulen bli nesten 10 km i tverrmål, og alle som befant seg innenfor, ville øyeblikkelig bli drept. De fleste av dem ville forsvinne fysisk. New York City og dens befolkning ville i form av radioaktivt støv stige opp i en soppsky ... Jeg er redd for at vi en morgen vil våkne opp til nyheten om at en hel by er ødelagt - ikke to store bygninger, men en hel storby - at New York, Tel Aviv eller Jerusalem ikke eksisterer lenger."

Skremmende lesning, men dessverre ikke utenkelig i våre dager. Vi lever i en unik epoke i verdenshistorien, der vi har bak oss de 2 første verdenskriger samt kommunistiske staters nedslaktninger, som gjør at i løpet av det 20. århunder (det forrige altså, fra 1900-2000) ble drept minst 120 millioner mennesker av maktgale ateister og kristendomshatere. Nazismen hentet mye inspirasjon fra Darwin og filosofen Nietsche som erklærte at "Gud er død". I dag sier Gud: Nietsche er død. Kommunistene bygde på en ateistisk grunnvoll der man forbød og ødela Bibelen samt forfulgte og drepte kristne i hopetall. Så kom ikke med den flåsete påstanden om at Kirken har drept mest folk av alle opp gjennom tidene (selv om jeg innser at den katolske kirken har millioner av uskyldige liv på sin samvittighet, og sannsynligvis ville ha drept meg også om de fikk sjansen). Jesus Kristus er den som uttalte: Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Han sa videre at vi skal elske våre fiender, be for dem som forfølger oss, gjøre godt mot dem som utnytter oss foraktfullt. Han uttalte: Du skal elske din neste som deg selv. Alt det du vil at andre skal gjøre for deg, skal du gjøre for dem. Dersom noen tvinger deg til å gå en mil, så gå to mil med ham. Uselvisk kjærlighet og humanitært arbeide har gått hånd i hanske med kristent arbeide, likeså leseopplæring og utvikling av høyere utdanning - likeledes er helsevesenet en frukt av kristent opphav slik vi kjenner det i dag.

Bibelen sier: "Dåren sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud."

Gud er god, han står ikke bak ondskapen i verden. Den står menneskene bak, godt hjulpet av satan og hans demoner som inspirerer ondskapen i menneskenes hjerter. Det finnes nok mat i denne verden og nok ressurser til at ALLE mennesker på jorden kan leve et overdådig liv med rikelig av mat, klær og rent vann. Det er enkeltpersoners og lederes grådighet og ondskap som ødelegger mest i denne ellers så fantastiske verden. Da Adam og Eva valgte å følge satan i stedet for Guds Ord, kom hele jorden under forbannelse. Men snart kommer Jesus Kristus fysisk tilbake fra sin himmelske bolig (han kommer i skyene, og alle folkeslag skal se ham når han kommer igjen!), og han kommer til å opprette sitt fredsrike her på jorden. Da får folk endelig se hvordan det var tenkt å være her. Til slutt kommer det en dommens dag, der alle mennesker skal bli dømt for sine gjerninger, og Bibelen erklærer at ALLE MENNESKER har syndet og står uten ære for Gud. Det finnes likevel en utvei, og BARE EN! Jesus erklærte at han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud Fader uten ved ham! Videre står det i Apostlenes Gjerninger 4:12 at navnet Jesus er det eneste som kan bringe frelse blant mennesker. Dersom du omvender deg fra dine egne veier og tanker, og legger deg inn under Bibelens lære og Jesu Kristi herredømme, vil du få tilgivelse for alle synder og bli født på ny! Ditt navn vil bli skrevet i Livets Bok, og kun de som har sitt navn skrevet i den boken, vil komme til å leve på en ny herlig jord for evig. Alle andre vil bli kastet i Ildsjøen, som brenner med ild og svovel, og hvor man pines dag og natt i all evighet. SYNDEN med stor S er ikke røyking, drikking osv, men at du ikke tror på Jesus og tar imot ham! Det GLADE budskapet er at Jesus står for din dør og banker i dag, og han sier i Bibelen at dersom du åpner døren, vil han komme inn til deg for å holde måltid med deg og bli din venn. Men dersom du er for sen med å åpne hjertedøren din, vil du finne at han har gått videre og kanskje ALDRI mer kaller deg, siden du forkastet hans nåde og tilbud om evig liv på grunnlag av hva han gjorde for deg på korset. Gud tvinger ingen. Du kan gjerne gå til helvete dersom du ønsker det, men Han er så glad i deg at Han ga sin enbårne Sønn Jesus som et offerlam for verdens synd for at hver den som tror på Jesus, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv! Vil du trampe på hans hjerte og hans blod som rant for deg på Golgata-høyden utenfor Jerusalem for snart 2000 år siden? Eller vil du bøye dine knær og si til Gud:

"Tilgi meg - et syndige menneske! Bli min Herre nå, Jesus! Jeg vil følge deg fra nå av dersom du vil være min venn. Jeg vil omvende meg fra min egen egoistiske livsstil og leve i fellesskapet med deg: Lese Bibelen og bli din disippel, Jesus. Jeg tror at du er Guds enbårne Sønn, og at du døde for mine synder, men stod opp igjen for min rettferdighet på den tredje dagen! Kom inn i mitt hjerte i dag, Jesus, og la meg få bli et Guds barn! Jeg kommer ikke med mine egne gode gjerninger, men erklærer at jeg er fullstendig uverdig til å kalles en kristen, men jeg tror at du er den som erklærer rettferdig de som tror på deg, ufortjent og av nåde. Jeg tar imot din rettferdighet som en gave, og takker deg for at du hører denne bønnen. I Jesu navn, AMEN."

Dersom du ber disse ord og følger dette opp i gjerning så lenge du lever, VIL DU GARANTERT bli frelst! Salig er den som ikke ser, men likevel tror, sa Jesus. Fortsett å leve i dette, og jeg garanterer at det virker! La deg nå umiddelbart døpe ved full neddykkelse i vann (det er det ordet dåp betyr) og bli med i en bibeltro, levende forsamling av kristne mennesker snarest. PLEASE, unngå statskirken, katolikkene, mormonerne, Jehovas vitner og andre som ikke følger Bibelens budskap pinlig nøyaktig. Selvsagt finnes det fine kristne i disse sammenhengene også, men hvorfor mønstre på en skute som er pill råtten og er i ferd med å synke? I de fleste byer i Norge finnes det levende, sterke forsamlinger som ikke skammer seg over Jesus og hans ord! Trenger du råd og veiledning i forbindelse med dette, kontakt oss.

Gud velsigne deg, Gud velsigne Norge!

2. artikkel (er ment for kristne!)

HVA ER EGENTLIG JUL?

                                                        Av John Kjetil Lode

(misjonspastor og cand. mag)

                                                FORORD

 Denne artikkelen ble i utgangspunktet til på en liten hybel i Bryne sentrum høsten 1991, den gang jeg gikk på JKS Bibelskole. En kvinnelig med - student hadde hørt meg snakke om oppdagelser jeg hadde gjort angående julefeiringens røtter, og hun spurte om jeg kunne skrive ned noe om dette til henne. Det gjorde jeg, og skrev ut 3 eksemplarer på min PC. Ut fra dette enkle notatet gjort uten oppslagsverk for hånden, ble så denne artikkelen spredt vidt omkring i det ganske land, også til Uppsala i Sverige. Der var den med å forårsake splid ved Livets Ord Bibelcenter (der jeg selv har studert), noe jeg selvsagt beklager. Men samtidig må folk kunne tåle sannheten selv om den ikke alltid er like behagelig ? og ikke minst vise respekt for dem som ønsker å ta konsekvensen av det de får vite. Jeg har opplevd mye forfølgelse, hån og spott på grunn av denne informasjonen. Hvorfor fortsetter jeg da å dele den? Vel: Etter så mange år med personlig modning samt omfattende teologiske, filosofiske og religions - orienterte studier både privat og på høyskoler, har jeg bare fått bekreftet de historiske aspekter ved denne artikkelen. Samtidig anerkjenner jeg alle som ikke trekker samme konklusjon som meg selv til å være gode kristne. Vi har alle våre favoritt - emner som opptar oss mer enn andre ting, og overbevisning samt endring på så fundamentale punkter som det vi her kommer inn på, vil i mange tilfeller kreve årevis av modning. Det er likevel min alvorlige overbevisning om at f.eks Paulus ville ha nikket anerkjennende til den konklusjonen jeg trekker i denne artikkelen.

                            INNLEDNING

      Det du nå kommer til å lese, vil nok utfordre deg,  ja kanskje til og med sjokkere deg. Meningen med disse opplysningene er ikke å få noen ut i feilaktig fana­tisme eller  fordømmelse, men å gi deg kunnskap om ting du har krav på å få vite, selv om få tør å gi deg denne.

  Da jeg først leste om noe av dette i Chick Publications bibelske tegneserier fra USA, virket det ganske utrolig. Jack Chick (berømt protestantisk forfatter fra California, med baptistisk tilhørighet) skriver at jul er en form for 'hvit heksekunst'. Det var derfor nødvendig å grave dypere i diverse oppslagsverk for å kontrollere de historiske fakta nærmere i såkalte "nøytrale og saklige" oppslagsverker - både religiøse og verdslige sådanne. Resultatet er overraskende, og sannheten utfordrende for en som er en Kristi etterfølger. Artikkelen vil også behandle ting som ikke direkte angår julen, men som undertegnede mener er både fascinerende og nyttige å kjenne til for å forstå kilden til falsk religion bedre. Dersom du fortsatt ønsker å leve i en drømmeverden hvor du ikke behøver å konfront­ere saker, og du ikke våger å se menneskelige tradisjon­ers djevelskap avslørt i lys av Bibelen, Guds Ord, vil jeg anbefale deg å legge bort det du nå leser jo før jo heller. Velg rett, og Gud velsigne deg!

                             NORSK JUL

    Vi som lever i Skandinavia har en del tradisjoner og skikker som er særpregede for vår kultur. En av de høyest verdsatte tradisjoner vi har i vårt land, er nettopp julefeiringen. Dette var fra gammelt av en hedensk vintersol­vervsfest. Denne tiden var sterkt knyttet til troen på de underjordiske og negative kreftene i tilværelsen. Man mente at på julenatten fløy det et "Oskorsrei" (et følge av onde ånder) gjennom lufta (Aschehoug/Gyldendals store norske leksikon, under "Jul". Man satte ut øl og grøt til de underjordiske som et offer. En av disse er i dag best kjent som fjøsnissen. Det ble også malt et slags tjærekors på dørene for å beskytte seg mot onde makter. Julen var forøvrig sterkt knyttet til fruktbarhetsriter. Julebrødet er f.eks. en arv fra disse tradisjonene. Det samme er juleøl, julegrisen, julekaker og halmdyr (Flexicon, Arnkrone forlag). Slik kunne man ha listet opp den ene skikken etter den andre, som i seg selv er uskyldige, men som viser hvor lite forandret julefeiringen ble da den ble "kristnet". Disse tradisjon­ene  har vi fra lenge før den såkalte "kristningen" av Norge fant sted. 

 De fleste av oss, innbefattet meg selv, har mange positive minner og oppleve­lser helt fra barndom­men av som har gjort at vi har gledet oss til jul. Hele samfunnet vårt, gjennom barnehager og skoler, ukeblader og fjernsyn, er med på å lage en koselig stemning og skaper en sterk forventning til julen. Selv om de fleste etter hvert som årene går, innser at de får mindre og mindre ut av julen, gjør de alt de kan for å kose seg og glede barna.

  De forteller dem om julenissen og reinsdyr­ene hans fra nordpolen, som er så snille og kommer med gaver til alle snille barn på julaften. Så kler noen seg ut som nissen, og man forteller de små at dette virkelig er julenissen.

  På kjøpet får de fleste barna med seg at julen er Jesu fødselsdag, og at det var noe med en jomfru Maria og en Josef som reiste til Betlehem. Der fikk de et lite barn midt blant okser og sauer i en stall. Der var engler som sang, hyrder på marken, og tre vise menn som kom til barnet denne natten for å gi det gaver. Når barna etter hvert skjønner at dette med nissen bare er oppspinn og eventyr, skal det ikke mye til for å behandle Jesus-barnet og "jule-evangeliet" på samme måte.       Dersom du leser din Bibel nøye, vil du se at hele dette situasjonsrisset av julaften og Jesu fødsel rakner. De vise menn (det står ingenting om at det var tre av dem ?) kom ikke til Betlehem før Jesus var kanskje nær 2 år gammel! Se Matteus kap.2, versene 7 og 16. Dessuten gav de ikke gaver til hverandre, men til Jesus. I dag er det slik at forsamlinger blir skadelidende i juletiden fordi medlemmene lures av handelsstanden til å bruke så mye penger på gaver og mat, at kollektene ikke tar seg opp før uti februar en gang. Tenk om Kristi forsamling hadde brukt disse pengene til Guds verk - bl.a. misjon og hjelp til fattige! 

  Så har man et juletre som er pyntet med det fineste glitter og stas, som man gjerne går rundt mens man synger julesanger. Og det viktigste av alt: Under dette treet skal gavene legges.

  Det er helt klart at slike positive omstendigheter og massiv påvirkning fra alle hold gjør alle - både kristne og "hedninger" - til julevenner allerede fra barnsben av. Snakk om hjernevask av dimensjoner! Mange nordmenn blir mer religiøst preget i denne tiden, og kan til og med tillate seg å synge en salme eller to og lese "juleevangeliet" midt oppi matorgiet og presangmaset.

  Svært få tenker over at det kan være noe galt med denne høyti­den, og få kjenner til dens historiske røtter. Selv om nok mange gjennomskuer handelsstand­ens kjøpepress, er det få som kjenner julens religiøse bakgrunn. Du bør være klar over at denne tradisjonen ikke utelukkende har sine røtter i vårt eget land, heller ikke i Europa. Faktisk startet det hele sannsynligvis i Babel, senere kalt Babylonia, det som i dag er en del av Irak. La oss derfor starte der.

DET FØRSTE BABYLON

  På grunn av menneskehetens forferdelige forfall ut i de mest utenkelige perverse synder, innbefattet kvinner som hadde erotisk samkvem med åndsmakter, utryddet Gud alle mennesker ved storflommen, bortsett fra åtte personer: Noa og hans nærmeste familie (se 1. Mosebok kap. 6-10). Noas ark strandet  i Ararat-fjellene, som befinner seg i det østlige Tyrkia.

 Bibelen forteller oss om en mann som het "Nimrod - en veldig jeger for Herrens åsyn" (1.Mos.10,9). Navnet hans betyr direkte oversatt fra hebraisk "opprører/rebell". Det står at han var den første mann som fikk stort herredømme på jorden. Han var sønn av Kus, som var sønn av Kam, sønn av Noah (1.Mos. 10,1-11). Det står videre at han bygde en hel del byer, deriblant Babel. Det var i denne byen at menneskene samlet seg i en djevelsk enhet for å vise sin makt og sin storhet på jorden ved å bygge Babels tårn. Gud stoppet denne byggingen ved å forvirre deres språk, og disse menneskene ble etterhvert spredt ut over jorden.

  Vi finner ikke flere detaljer om dette i Bibelen, men vi må huske på at det eksisterer en hel del andre skrifter som forteller oss om disse menneskers religi­øse liv. Alle folkeslag tok med seg elementer fra denne falske, antikrist­elige religionen som hersket i Babel, til der hvor de bosatte seg. Derfor kan en finne en hel del fellesnevnere i de ulike religio­ner i helt ulike deler av verden. Alle gamle falske religioner har sannsynligvis sitt opphav i Babel. La oss se hva forskere har funnet ut om religionen og mytologien som rådet i Babel.

  Mye av det som nå vil bli beskrevet, er hentet fra opplysninger som er hentet fra "The two Babylons", av Alexander Hislop, utgitt i USA av Loizeaux Bros., Neptune, N.J., boken ?Babylon Mystery Religion? av Ralph Woodrow (som undertegnede har oversatt og planlegger å utgi på norsk), og dessuten fra Chick Publications tegneserier, samt diverse andre mer eller mindre nøytrale kilder. Jeg kan ikke personlig garantere at jeg fremsti­ller  dette historisk korrekt ned til minste detalj, men jeg vil likevel forsøke å tegne et bilde som vil gi en viss forståelse for emnet.

BABELS RELIGION

  Nimrod er en sagnomsust person som det gikk ordtak om i mangfoldige generasjoner. Det heter at han giftet seg med sin egen mor, Semiramis. Hun ble kalt den vakreste og mest ondskapsfulle kvinne som har levd. Hun var historiens mest betydningsfulle heks. Sammen med sin første mann, Kus (Nimrods far), og senere Nimrod selv, bygde hun opp en religion som gikk ut på å få verdensherredømme. De utformet astrologien, magi og hekseri. Dessuten la de grunnen for læren om reinkarna­sjon - sjelevandring. De ordnet et presteskap som

bl.a. levde i sølibat (tilsynelatende), og skriftemål var også deres oppfinnelse. Det var en utmerket måte å få kontroll over mennes­ker på. Det ble også ofret småbarn til Semiramis og Nimrod, som var selv-utnevnte guddommer. De fleste okkulte symboler som brukes i dag, inkludert ulike kors, kan spores tilbake til deres dager.

 

BABELS RELIGION UTBRER SEG

      Ettersom folkeslagene ble spredt rundt omkring, bredte den falske religionen seg. Forandringer i navn og andre detaljer rundt de babelske gudene og mytene ble selvsagt forandret (jfr språkforvirringen), men de har samme kilde. Semiramis ble kjent under navn som Asjera, Astarte, Isjtar, Artemis, Diana, Venus, himmeldronningen, Guds mor etc. Man kan finne disse gudeforestillingene også i religioner i Asia og Sør-Amerika. I Kina ble hun kalt Shing Moo. I Egypt ble hun kalt Isis, barnet ble kalt Horus, og Nimrod-skikkelsen ble kalt Seb. De danner en slags egyptisk treenighet av guder som ble markert med bokstavene "IHS" på egyptiske religiøse gjenstander, bl.a. på en rund kjeks som forestilte solen. Den samme kjeksen med de samme bokstavene benyttes av katolikkene i nattverden deres, ifølge Hislop.  Legg merke til at det samme symbolet samt en hel del andre okkulte symboler er å finne i Den norske kirke i dag! Denne kirken har forøvrig arvet utrolig mye fra dens forgjenger - Den romersk-katolske kirken. Deriblant julefesten!

JULETREET OG JULEGAVENE

  Tradisjonen sier at Nimrod ble drept av Sem, en av Noas sønner, på grunn av sin ugudelighet. Hans lik ble skåret opp i småbiter og sendt viden omkring for å avskrekke folk fra å følge hans religion. Det hevdes at den samme natt som Nimrod døde, vokste det opp et palmetre i hans hjem ("Sannhe­ten om Julen", utgitt av The Worldwide Churh of God). Det skulle vise de etterlatte at Nimrod egentlig ikke var død - at han hadde evig liv. Dette ble gjenspeilet i at det var en palme som  vokste opp. Palmen er et såkalt eviggrønt tre, som ikke mister bladene om høsten.  La meg sitere fra Babylons mysteriereligion, av Ralph Woodrow: "Juletreet slik vi kjenner det, har bare vært kjent i noen få århundrer, selv om idéen om hellige trær er svært gammel. En gammel babylonsk fabel fortalte om et eviggrønt tre som sprang ut av en død trestubbe. Den gamle stubben symboliserte den døde Nimrod, det nye eviggrønne treet symboliserte at Nimrod hadde kommet tilbake til livet igjen i Tammus! Blant druidene var eiken hellig, hos egypterne var det palmetreet, og i Roma var det grantreet, som ble pyntet med røde bær i løpet av Saturnalia! Man trodde at den skandinaviske guden Odin gav spesielle gaver ved juletider til dem som nærmet seg hans hellige grantre." 

  Da Nimrods fødselsdag kom, 25.desember, lå det plutselig på en "overnaturlig" måte gaver under treet. Det var gaver til familien for å oppmuntre dem, og for at de skulle glede seg på hans fødselsdag. Etter at Nimrod var drept, utropte   

 Modergudinnen og barnet    Semiramis ham til å være en gud - solguden. Han ble siden kalt Ba?al (navnet på den avguden som hedningene hovedsaklig dyrket i G.T.).

  Semiramis ble gravid igjen uten å ha en mann. Hun hevdet at det var Nimrods ånd som var kommet tilbake til henne gjennom reinkarnasjon, og at han nå skulle bli født en gang til. Dette var en falsk "jomfrufødsel". Straks barnet var født, ble det utropt til å være Ba?al - solguden, og fikk navnet Tammus (se Esekiel kap.8 vers 14).

  Det ble raskt en utbredt skikk å feire solguden Ba?als fødselsdag den 25. desember. Man benyttet trær, sannsynligvis palmer, - senere busker, kvister og kranser for å markere dette, og pyntet dem med bl.a. runde, blanke kuler som skulle minne om solen. Som du ser, rører vi her ved roten til de tradisjoner som i dag har blitt "kristnet" og kommer til uttrykk i vår julefeiring. I gammel babelsk religion var "livets tre" et viktig okkult element. Teosofen Rudolf Steiner påstår at da Adam ble utvist fra Edens hage, fikk han med seg 3 frø fra Livets tre. Hans sønn Set fikk siden lov til å komme inn i Edens hage av engelen som voktet den, og ble dermed en "opplyst sjel". Han fikk se at livets tre og kunnskapens tre på godt og ondt hadde vokst inn i hverandre. Frøene fra treet ble plantet på et hemmelig sted, og Rudolf Steiner tilla dette nye treet en sterk åndelig betydning. Han hevdet at Moses sin stav og Jesu kors var kommet fra det treet. Dette er selvsagt bare oppspinn. Okkultisten og antroposofi­ens grunnlegger, på hvilkens filosofi Steinerskolene bygger - så tydelig denne parallellen til det moderne juletre, som bare kan spores tilbake til 1600-tallets Tyskland. Han mente at den plutselige populari­teten som juletreet fikk i løpet av 1800-tallet, skyldtes en "åndelig oppvåkning" i folks "Kris­tusbevissthet". Han hevdet videre at det bare var de opp­lyste mennesker som virkelig kunne forstå juletreets okkulte kraft, men at det uansett var til glede og lyst for de "uinnvidde". (Kilde: "Julefestens tegn og symboler" og "Juletreet - et symbol"; foredrag i bokform holdt av Rudolf Steiner i Berlin i 1906 og 1909). Rudolf Steiner og hans antroposofi/teosofi er en del av det vi i dag kaller "New Age"-bevegelsen.

      

Hva sier så Bibelen om denne skikken?

  La oss se på Jeremia kapittel 10, vers 1-5. Vi må anta at jødene kjente til disse skikkene, og derfor kommer ikke Gud innpå dem i mer detaljerte vendinger. Det er avgjørende å lese en oversettelse basert på jødenes uforfalskede hebraiske tekst, den som King James utgaven og de gamle norsk/danske biblene bygger på (den masoretiske tekst), for å se hva det her er tale om. Jeg vil oversette disse versene fra King James:" 1) Hør dere det ord som HERREN taler til dere, Israels hus: 2) Så sier HERREN. Lær ikke hedningenes vei, og bli ikke forskrekket over himmelens tegn. For hedningene er forskrekket over dem. 3) For folkenes skikker er verdiløse: For en hogger et tre ut av skogen, en arbeidsmanns henders verk, med øksen. 4) De dekker det med sølv og med gull, de fester det med nagler og med hammere så det ikke rokkes. 5) De er oppreist som palmetreet, men taler ikke. De må bæres fordi de ikke kan gå...". Det hebraiske ordet som er oversatt 'palmetre' i v.5, er "tomer". Ordet kan også ha betydni­ngen "et kunstig palmetre, som en pyntegjenstand"(Gesenius Hebrew Lexicon). Ordet "palmet­re" ble også benyttet i de eldre norske bibelutgaver. I 1904/1930-oversettel­sen  benyttet man en annen hebraisk tekstvariant her, som leser "Som en dreiet søyle..". Poenget mitt blir mye klarere når man leser disse versene ut fra den rette grunnteksten, og ihvertfall ikke ut fra f.eks. 1978 - overset­telsen som følger en annen tekstvariant. Der står det i vers 5:"Gude­bildene ligner fugle­skrems­lene i en agurkåker..."

  I det jeg mener er den opprinnelige hebraiske teksten står det 'palmetreet'! Da kan man litt respektløst si at en del moderne oversettelser er ganske på jordet i tekstvalg, for ikke å si ute på agurkåkeren.

  Begynner du å se sammenhengen? Legg merke til at Gud befaler sitt folk å ikke følge disse hedenske skikkene (vers 2)! Det er tydelig at Gud ikke ville at Israel skulle ta del i disse tomme tradisjonene.

                 

SAMMENBLANDINGENS SYND

  Jeremias bok i Det gamle testamentet er et oppgjør med Ba?alsdyrkelsen blant Israels folk. Blant annet nevnes "himmelens dronning" som en avgud som var tilknyttet Ba?alsreligion­en (Jer.7,18 og 44,18). Det navnet kan spores tilbake til Semiramis i det gamle Babel. Det var en av hennes titler: Himmelens dronning. Den samme tittel har katolikkene på deres "Jomfru Maria".

  Det ble forøvrig laget en hel del statuer og bilder av Semiramis med sønnen Tammus i sine armer. Ettersom de representerte solgudene, ble de fremstilt med en sol over hvert sitt hode i kunsten. Dette kalles i dag "glorie".

  I 5.Mos. 12,19-32 advarer Gud sitt folk mot å tilpasse seg de ugudelige folkeslagenes gudsdyrkelse. Gud befalte dem at de ikke skulle dyrke Ham på hedningenes måte, fordi det var en styggedom for Herren. Gud sa at Hans folk skulle akte kun på det Herren hadde befalt dem, uten å legge noe til eller å trekke noe fra. Det finnes en katolsk teologi som går ut på å "kristne" hedenske skikker, og ved det "seire" over dem. Dette ble gjort med julen av "kirken" for mange hundre år siden. Da tenkte man at disse hedenske skikkene ble "helliget", og at dette var kristendommens "seier" over hedenskapet. Mange kristne ser ikke noe galt i juletradisjonene, fordi de         tror at siden julen nå har blitt "kristnet" kan vi ære Gud  

med julefeiringen. Men Bibelen er helt klar på dette punkt: Det er ikke mulig å "hellige" eller "kristne" det som er en styggedom for Herren. La oss igjen se hva Gud sier om dette: "...vokt deg da, så du ikke lar deg lokke til å følge i deres spor etter at de er utryddet        for deg. Du må ikke spørre etter deres guder og si:    

 Hvordan tjente disse folk sine guder? Slik vil også jeg gjøre! Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud. For alt det som er en styggedom for Herren,      Devaki og Krishna

og som han hater, det gjør de for sine guder. De brenner til og med sine sønner og sine døtre i ilden                  

for sine guder. Alt det jeg befaler dere, skal dere akte vel på å gjøre. Du skal ikke legge noe til og  ikke ta noe fra"(5.Mos.12:30-32). "Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker." (5.Mos. 18,9).  En kristen venn av meg mener at det ville nesten være det samme som å prøve å "hellige" eller "kristne" Koranen for å kunne bruke den ved våre kristne gudstjenester.

AVGUDENE INTEGRERES I KIRKEN

  Ved å grave litt i historien vil du se at Isis-dyrkelsen har blitt overtatt av katolikkene gjennom den såkalte Madonna-kultusen. Da "Storkirken" (den verdsliggjorte, frafalne såkalte kirken som var sterkt influert av gnostisismen) ble tatt inn under keiser Konstantins beskyttelse som en offisi­ell statsreligion (ca. år 313-324 e.Kr.), var keiseren nødt til å foreta en del kompromisser med den hedenske majoriteten av befolkningen. Det står veldig klart i leksikon av litt eldre årgang under "Isis" at det var umulig å utrydde denne gudinne-tilbedelsen. Det samme gjaldt julefeiringen. Derfor var det naturlig for "Den Store Skjøgen Babylon" (se Joh. Åp. kap. 17+18 samt de store reformatorer), Den romersk-katolske kirken, å foreta en sammensmeltning av den gamle soltilbedelses-religionen - mitraismen  - og den nye kristendommen. Den romerske midtvinterfe­sten "Saturnalia" ble kristnet, og guden "Sol invictus - Den ubeseirede Sol", hvis fødselsdag ble feiret 25.desember (se "2000 år med Kristus", Luther Forlag, s.10) fikk et nytt navn: Jesus. Sol var keiser Konstantins yndlingsgud, og Konstantin, også kalt "den første pave", hadde vansker med å skille mellom Gud Fader og Sol. Derfor ble Jesus også framstilt som  "solguden" under Konstantins regjeringstid ("2000 år med Kristus",s130-132).

  Julen ble feiret som Jesu fødselsdag for første gang i Roma i år 354 e.Kr., ifølge Human-Etisk Forbunds hefte "Julen".  Ettersom solen "vender sørover igjen" på denne års­tiden, hadde disse dagene vært viet til å feire solens "død og gjenfød­else". Les forøvrig hele kap.8 i Esekiel, som omhandler avgudsyrking av Tammus og solen, foretatt i Guds eget tempel i Jerusalem!

  I Norge fantes det, som vi tok opp i innled­ningen, en tilsvarende høytid:Jol. Det navnet fikk den ifølge enkeltes oppfatning fra solen. Solen er rund som et hjul, derav dagens navn: Jul. Sols fødselsdag, 25.desember, ble som sagt plutselig Jesu fødselsdag ved en løgn. Vær oppmerksom på at i gammel tid startet en ny dag allerede klokken 18.00 om kvelden, i dette tilfellet om kvelden den 24.desember (vår norske julaften). Gavene, lysene, gleden og festen ble beholdt som før; Isis ble til "Jomfru Maria?, Horus ble til ?Jesusbarnet? ("2000 år med Kristus", s.131).  Når det snakkes om at "kirken" begynte å feire julen som Kristi fødselsdag, er det avgjørende å vite at det er snakk om den katolske kirken, som ALDRI har vært en sann, kristen kirke, dersom vi skal la Gud og Hans Ords defini­sjo­ner, samt de historiske fakta, få bestemme. Interessant er det også å lese at sanne kristne, bl.a. valdenserne, tok avstand fra hele det religiøse systemet, inkludert presteskapets midlerrol­le, liturgi, kirkebygningene, katolsk messeoffer (nattverd), ALLE FESTDAGER som ikke hadde en direkte bakgrunn i Bibelen (2000 år med Kristus, s.316). Det inkluderer sannsynligvis også julefest­en!

  Ettersom altså Den katolske kirken historisk sett aldri har vært en sann kristen kirke, har vi heller ingen grunn til å videreføre de tradisjoner den etterlot seg i Norge da landet ble "reformert" av danskekongen i 1540. Denne reformasjonen var forøvrig hovedsaklig av politisk karakter: Kirkene i Norge ble plyndret av de verdslige myndighetene. Noen av dem ble ødelagt, og noen katolske prester kom ille ut. En god del av dem valgte imidlertid å bli "lutherske", og slapp dermed unna. Siden fortsatte de stort sett som tidligere.

Paven eide ca. 1/3 av all jord i Europa før reforma­sjonen, og konger og fyrster benyttet reformasjonen til å frigjøre seg fra pavens makt og overta hans eiendommer ? skjønt noen hadde nok også edlere motiver. Men det later til at den åndelige forandringen som kom i Norge skjedde mye senere, bl.a. gjennom gudsmannen Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Gjennom hans tjeneste ble hele Norge rystet av vekkelse og evangelisk forkynnelse. Hauge ble sterkt motarbeidet av preste­skapet og myndighetene, men Guds ord seiret over dem og forvandlet hele landet vårt.

HVA BØR EN KRISTEN GJØRE?

  Hele vårt samfunn er infiltrert av det babylonske religiøse systemet. Det er på tide å våkne opp og innse at tiden er inne for ikke lenger å ?la seg prege av den nåværende verden" (Rom. 12,2), men å bli Jesu radikale etterfølgere! Den naturlige reaksjonen for et menneske som er frelst og ønsker å vandre med Gud, vil være å ta en stilling til det en nå har lest. Selv er jeg familiefar for en stor barneflokk, og vet at det ikke alltid er like lett å vite hvordan man skal takle det enorme presset som kommer mot en fra hele samfunnet. Bibelen sier i Romerbrevet kap. 12 at vi ikke skal bli likedannet med denne verden. Dersom du velger å ikke lenger feire jul, tror jeg du gjør et valg i tråd med Guds Ord. Du vil da merke at alt annet enn gode og positive krefter dukker opp i julestemningen hos slekt, venner og bekjente. Du kan mildt sagt få store problemer, til og med overfor  kristne venner! Da kan en lure på hva som er så forferdelig galt med å ikke feire jul?! Hvor blir det av respekten og toleran­sen folk preker så fint om? Andre bruker juleferien og høytiden på en måte som de opplever ikke strider mot sin overbevisning, selv om de ?feirer jul?. Det er ikke min jobb å fordømme noen ? men husk at vi alle skal avlegge regnskap for Ham som står klar til å dømme både levende og døde. Gud velsigne deg, og gi deg nåde til å velge Hans veier. Be Ham om visdom, og du skal få det!     

 AMEN

Artikkel 3:

   

HVA SIER BIBELEN OM HIMMEL OG HELVETE?

En kortfattet, men grundig gjennomgang av Det nye testamentes undervisning om livet etter døden. Basert på klassisk kristen bibel-forståelse.

                                                    Av John Kjetil Lode

        

   Vår kristne tradisjon har gitt oss mange ord, uttrykk og overleveringer som det kan være nyttig å etterprøve på Bibelens eget budskap. Hva menes det med ordet ?dåp? for eksempel? Man snakker om å døpe et skip, og så klasker man en flaske champagne i siden på båten. Men dersom man visste at ordet dåp ifølge Bibelens grunntekst betyr å ?dukke under? (full neddykkelse), ville man nok ha reservert seg mot å foreta en ?dåp? av skipet i bibelsk betydning. ?De hellige tre konger?, ordet ?jul?, arvesynd, fadder, konfirmasjon og skriftemål er andre uttrykk som ikke finnes i Bibelen, og som man kan stille spørsmål ved.

                Uansett, de viktigste ordene vi som mennesker må forholde oss til er, etter min mening, de 2 ordene ?himmel? og ?helvete?. Andre ord og uttrykk er sekundære og ofte av liten betydning i forhold til disse 2.

  Det store spørsmålet blir derfor: Finnes det virkelig en himmel å vinne og et helvete å unnfly? Dette spørsmålet bør alle mennesker stille seg, enten man er kristen, ateist, agnostiker, hindu eller human - etiker. Vi skal alle en gang dø, og ingen kirke, ingen religion, gode gjerninger eller filosofi kan bringe deg til himmelen!

               Bibelens tale om hva som skjer med menneskene etter døden er mer komplisert enn vi ofte er klar over, med tale om både himmelen, dødsriket, tusenårsriket, den nye jord og ildsjøen som brenner med ild og svovel. Men disse sannhetene uttrykkes likevel meget bra gjennom disse to ordene: Himmel og helvete.

              Ifølge Bibelen sier Jesus: ?Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.? (Johannes 14, vers 6). Personen Jesus Kristus er den eneste som kan bringe deg til himmelen! Enten var Jesus en svindler, forfører og løgner, eller så var det han sa sant! Man kan ikke fremholde Jesus som en god person, et moralsk forbilde eller en slags profet, uten å ta på alvor det han sa og gjorde. Jesus selv sier at enten er frukten god, og treet godt, eller så er frukten dårlig og treet dårlig (Matteus 7:17-18). Enten var Jesus god, eller så var han ond!

             Diskusjonen her kan ikke bli så lang angående Bibelens troverdighet,  men det må sies at enhver noenlunde intelligent person som gidder å sette seg inn i Bibelens budskap på en ydmyk og imøtekommende måte, vil bli slått av undring over dens budskap. At Jesus fra Nasaret var en historisk person er heller ikke til å komme i fra. Å påstå noe annet er et uttrykk for uvitenhet, tåpelighet eller hovmod!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   

             Bibelen sier om seg selv: ?Herrens ord er rene ord, som sølv lutret

i en jord-ovn, sju ganger renset. Du skal vokte dem, Herre; Du skal bevare dem fra denne slekt til evig tid.? (Salme 12:7-8). Videre: ?Og helt fra barndommen har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet?? (2.Timoteus 3:15-16). Og : ?For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.? (Hebreerbrevet 4:12). Til slutt vil jeg sitere Jesu egne ord: ?Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå.? (Matteus 24:35)

Himmelen

         Himmelriket, Paradis, Guds bolig, Det nye Jerusalem. Dette er ord som vi finner i Bibelen. De står alle for noe positivt, noe godt, noe evig. De betegner det sted der Gud selv befinner seg i sin herlighet og Majestet. Tradisjonelt hører man fra kristent hold at når man dør, kommer man til himmelen. Dette gjelder utelukkende for gjenfødte kristne. Men denne læren blir til tider angrepet av ulike personer, grupper og sekter, med ulike motiver. Sekten Jehovas vitner sier for eksempel at ingen, bortsett fra 144000 av deres egne vitner, kommer til himmelen. Adventistene lærer som Vitnene at vår sjel ikke er udødelig. Begge disse gruppene lærer at ufrelste mennesker forsvinner etter død og dom.  Men adventistene har  - etter min erfaring ? likevel et frelsende evangelium, i motsetning til Jehovas vitner, som dessverre har så store avvik i sin lære at de ikke kan betegnes som bibelsk kristne. (Mange prester og teologer i Norge er ikke stort bedre ? kanskje tvert imot! De fornekter stort sett hele bibelens guddommelige autoritet).

             Noen enkeltpersoner innenfor evangeliske menigheter har også et tilnærmet syn, selv om de er i opposisjon til sine kirkesamfunns offisielle lære. De mener også at når et kristent menneske dør, havner det i en dvaletilstand, en ubevisst tilværelse fram til Jesu gjenkomst, hvor da den troende blir vekket. Hva er da riktig? Kommer kristne til himmelen når de dør? Eller sover de en ubevisst søvn inntil Jesu gjenkomst, da de skal stå opp fysisk fra de døde med uforgjengelige kropper?

             Jesus snakket mye om himmelen og himmelriket / Guds rike. Han sa at himlenes rike tilhører de som følger ham. I Matteus 5:20 talte Jesus om å ?komme inn i himlenes rike?. Videre snakket han om at vi skal samle skatter i himmelen, ikke på jorden, og at vi skulle bruke pengene til å vinne oss venner som kan ta imot oss i de evige boliger. Dersom vi kristne ikke skal til himmelen, ville jo dette være tåpelig. I Matteus 17:3-4 står det at Moses og Elias viste seg for Jesus og disiplene og samtalte med Jesus. De er altså ikke bevisstløse! Vi vet også at Enok ble rykket opp til himmelen uten å dø, på samme vis som Elia for levende opp til himmelen i ildvogner. De er i hos Gud i himmelen!

             En berømt historie i Det nye testamente som avklarer dette, finner vi i Lukas 16:19-31. Dette er historien om den rike mann og Lasarus. Vi leser at ?den fattige døde, og han ble båret av englene til Abrahams fang . Men også den rike døde og ble begravd. Da han var i dødsriket med store piner, åpnet øynene ? ropte han ut og sa??.  Vi leser at den fattige Lasarus  etter sin død ble båret av englene til ?Abrahams fang?, der han ble trøstet og hadde en god, bevisst tilværelse. Den rike, egoistiske mannen hadde også en bevisst tilværelse i pine.  Mange kaller dette en liknelse, mens andre mener at det er en reell historie, siden den ikke omtales som en liknelse, og Jesus bruker til og med navnet på en av hovedpersonene, den ellers ukjente Lasarus. Uansett så avspeiler historien åndelige realiteter, nemlig at både onde og gode mennesker har en bevisst tilværelse umiddelbart etter sin død. Denne tilstanden er en ventetilstand der den frelste venter på kjødets oppstandelse til livet , mens den ufrelste venter på kjødets oppstandelse til Dommen foran den hvite trone. Men etter Jesu død og oppstandelse mener mange at Jesus flyttet de som var i Abrahams fang ? nærmeste nabo til pinens venterom  - opp til himmelen, der de nå er i Jesu og Gud Faders nærhet (Efeserbrevet 4:8-10). Vi kan lese at Paulus skriver: ?For jeg dras sterkt til begge deler. Jeg har et ønske om å bryte opp herfra og være med Kristus, som er det aller beste (Filipperne 1:23). Paulus skriver at når han bryter opp herfra, dvs. dør, skal han være med Kristus, ikke gå inn i en dvale! Efeserbrevet 2:6 erklærer: ?Og Han oppreiste oss sammen med Ham og satte oss sammen med Ham i den himmelske verden i Kristus Jesus?. Vi kristne er allerede satt med Jesus i himmelen ? det er vår nåværende åndelige posisjon. Skal vi da miste denne når vi dør? ?For meg er livet Kristus, og døden en vinning? sier Paulus i Filipperne 1:21.

              Da den første martyr, Stefanus, ble steinet,  leser vi at han stirret mot himmelen, hvor han så Jesus stå ved Guds høyre hånd. Idet Stefanus er døende, påkaller han Gud og sier: ?Herre Jesus, ta imot min ånd!? (Apostlenes gjerninger 7:55-59). Han hadde allerede visuell kontakt med Jesus i himmelen, og gikk i triumf inn i himmelen idet han døde! Filipperne 3:20 sier: ?Men vårt borgerskap er i himlene??. Vi er altså himmelborgere, som har vår rettmessige bolig i himmelen, men som mens vi lever i kroppen er Kristi utsendinger her på jorden.

            I Johannes 11:25-26 står det: ?Jesus sa til henne: ?Jeg er oppstandelsen og livet.  Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø?.? Dette indikerer at selv om vår kropp dør, skal vi ikke merke noe til døden eller smake døden, siden Jesus smakte døden for oss! Vi skal leve ? ikke være i ubevisst dvale.

               Johannes? åpenbaring er den siste boka i Bibelen. Den forteller oss blant annet om hva som foregår i himmelen i de siste tider før Jesus kommer tilbake for å opprette tusenårsriket på jorda: ?Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene sine.? Dette er de som  kommer ut av den store trengsel, som har blitt drept for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de holdt fast på (Åpenbaringen 7:9,14 og 6:9). De er ved full bevissthet, i himmelen, foran Guds trone!

                Det finnes mange flere verser, kanskje til og med klarere enn dette, som omtaler det hinsidige. Vi ser altså at når en kristen dør i dag, kommer han med all sannsynlighet umiddelbart til himmelen, hvor han oppholder seg sammen med Jesus. Visse verser antyder også ideen om søvn i døden, og vi kan ikke  forkaste disse versene, selvfølgelig. Men uklare vers må leses i lys av klare.  EN ting er i alle fall sikker, nemlig det som skjer ETTER at de som døde som kristne fysisk gjenoppstår, når vi rykkes opp i skyene ved Hans gjenkomst: DA skal vi være sammen med Herren for alltid, i våre nye herlighets-legemer. Så kommer Kristus til å regjere på denne jorda i 1000 år sammen med sine hellige, mens Satan er bundet. Deretter skal det komme til et siste oppgjør, hvor Gud suverent ødelegger fiendens hærmakt, og endelig kaster djevelen personlig ?i sjøen med ild og svovel??. Så kommer Dommedag, da de døde oppstår og dømmes etter sine gjerninger.

                  Himmelen og jorden skal møtes etter den endelige Dommens dag. Det nye Jerusalem, Guds Paradis, kommer ned på den nye jorden, og fra da av skal det bare være herlighet og glede for de som hadde sine navn skrevet i Livets Bok. Da er vi ikke lenger i himmelen, men på den nye jorden, og Guds trone skal være midt blant menneskene som er frelst. (Alle disse begivenhetene beskrives i Johannes Åpenbaring kapittel 20-22). Himmelen er altså første stoppested, en salig tilværelse hos Gud før den første oppstandelse og tusenårsriket, og siden tilværelsen på den nye jorden etter Dommedag. Og Dommedag er ikke noe de som tilhører Jesus behøver å frykte: ?Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.? (Johannes 5:24)  Siden skal vi tilbringe evigheten på den nye jord, hvor rettferdighet bor. HALLELUJA!  

                                              HELVETE                   

      Selve ordet helvete har vi hentet fra gammelnorsk:  ?helheimen?. Vi skal se hva Bibelen sier om dette. Bibelen bruker i det nye testamentes greske grunntekst hovedsakelig 2 ord som begge i gamle bibelutgaver ble oversatt til helvete, nemlig ?hades? og ?gehenna?. I dag blir hades oversatt med dødsriket, mens gehenna oversettes med helvete. De fortapte synes å gjennomgå 2 stadier etter døden: 1) Hades og 2) Gehenna. Men i norsk språktradisjon sammenfattes altså disse 2 stadiene i ett ord: Helvete.

           I 1800-tallets bibeloversettelse (og i den engelske King James) brukes altså ordet ?helvete? mye oftere enn i dag. I Lukas 16:23 står det om den egoistiske rike mannen: ?Og der han opløftede sine øine i helvede, der han var i pine, saae han Abraham langt borte, og Lazarus i hans skjød? (1883). Det står i denne historien at den rike mannen ble pint veldig i en flamme, og omtalte det hele som et pinens sted. Dette er altså det helvete man kommer til som ufrelst, direkte etter at man er død ? et særdeles ubehagelig venterom der man oppbevares til Dommens dag.

            Når Jesus advarer i sterke ordelag mot helvete, der både kropp og sjel kan kastes, brukes det greske ordet ?gehenna?: ?Hvis din hånd fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes.? (Markus 9:43-44)  I Matteus 10:28 sier Jesus: ?Og frykt ikke for dem som dreper legemet, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller Ham som er i stand til å ødelegge både sjelen og legemet i helvete.? Siden det her er snakk om at både kropp og sjel kan komme til Gehenna, kan vi anta at Gehenna tilsvarer den evige pine i ildsjøen, etter Dommen, da jo alle døde har fått tilbake kropper.

              I Matteus 25 taler Jesus om hans dom over folkeslagene når han kommer igjen, og han sier i vers 41: ?Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort ferdig for djevelen og hans engler?, og i vers 46: ?Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.?

              Her ble det mye elendighet på en gang! La oss dvele ved noen av disse ordene, og analysere dem i lys av påstanden om at det ikke finnes en evig pine, et evig helvete.

1.      Jesus sier at det er bedre å påføre seg selv alvorlige handikapp for å unngå synd, enn det er å havne i Gehenna. Noen hevder at Gehenna kun henviser til en søppelplass utenfor Jerusalem, og at det derfor er snakk om at de vantro etter dommen blir kastet på ilden, hvor de så pines en kort stund, og siden forsvinner totalt for aldri mer å eksistere. Ingen evig pine, altså. Men det harmonerer ikke med de advarsler Jesus her kommer med. Han sier at det er bedre å hogge av hånden, det er bedre å hogge av foten, det er bedre å rive ut øyet, og leve handikappet resten av livet, enn det er å synde for siden å bli kastet i Gehenna. Dersom dommen over synden bare førte til en kortvarig pine som resulterer i tilintet-gjørelse, ville det ikke være verdt å maltraktere seg selv og plages resten av jordelivet for å unngå en kortvarig smerte etter Dommens dag.

2.       Når folkeslagene dømmes for sine gjerninger, sender Jesus de ugudelige til ?den evige ild?. Hvorfor poengteres gjentatte ganger i Bibelen at ilden i helvete er uutslokkelig, evig, og at man der ?pines dag og natt i all evighet?? (Åpenbaringsboken 14:9-11)? Og  vi leste at de ugudelige går bort til EVIG STRAFF, men de rettferdige til EVIG LIV. Dette settes opp som to paralleller, med diametralt motsatt innhold. Som et apropos ser vi at Gud fortrinnsvis har forberedt ildsjøen som et straffens sted for djevelen og hans engler. Gud ønsker ingen til helvete, tvert imot vil Han at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1.Timoteus 2:4).

[Merknad: Noen påpeker at ordet evig ikke alltid betyr det samme som vi forbinder med evig, men at det betyr en svært lang tid. Men når det gjelder en ildsjø ville vel heller ikke en svært lang tid virke fristende for de som står imot evangeliet?]

       Vi må i denne sammenhengen også sitere fra Åpenbaringsboken kapittel 20, vers 11-15: ?Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og himmelen flyktet for Hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå framfor Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er Livets bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet gav fra seg de døde som var i det, og Døden og Dødsriket (Hades) gav tilbake de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Deretter ble Døden og Dødsriket kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets bok, ble kastet i ildsjøen.?

              Avslutningsvis vil jeg anbefale deg å lese avsnittet i Johannes 3:16-21, der Jesus snakket om hvorfor han kom hit til jorden: For å frelse dem som vil omvende seg og tro på ham, ikke for å dømme verden.

               VIL du komme til lyset? Vil du komme til Jesus med alle dine synder og la han rense deg med sitt blod og bli din sjef/Herre?  Det er ikke Guds skyld om DU kommer til helvete, det er din egen synd som kaster deg dit. Ingen blir urettferdig behandlet av Gud. Problemet er at Bibelen sier at ?alle har syndet og har mistet Guds ære?, og ?Det er ikke en rettferdig, nei, ikke en eneste. Det er ikke en som har forstand. Det er ikke en som søker etter Gud. De har bøyd av. Alle sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.? (Romerbrevet 3:23+ 10-12.) Dersom du har brutt ett eneste bud, er det likestilt med at du har brutt alle sammen. I det åndelige systemet finnes det bare TO riker: Guds rike og djevelens rike. Du må enten tjene Gud eller djevelen, det finnes ingen mellomstilling. Ettersom mennesket er skapt i Guds bilde, har det en evig sjel som aldri slutter å eksistere. Spørsmålet er: Hvor skal nettopp DU tilbringe evigheten? ?Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte.? (Forkynneren 3:11).  Ta imot Jesus som din Frelser i dag, så slipper du å møte ham som din dommer i morgen! ?Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg? (Åpenbaringen 3:20).

              Hvordan blir man frelst? Les Johannes 1:12, og Romerbrevet 10:9-10. Tro alt Guds Ord som et lite barn, påkall Jesus, be ham om å ta kontroll over ditt liv og tilgi deg all din synd. La deg døpe med bibelsk dåp ? som en pakt med Gud (1.Petersbrev 3:21), og bekjenn Herren Jesus for andre. Lev i stadig bønn, tilbedelse og bibellesning, ta avstand fra synd og om du synder, bekjenn dine synder for Herren (1.Johannes brev 1:9), finn en levende kristen menighet!  Ønsker du mer informasjon, skriv til:                                                                                                                                                                                                                                                    

                            John Kjetil Lode, Postboks 116, 4264 KVALAVÅG

                                         Copyright  2000 John Kjetil Lode

 

Artikkel 4: (Denne artikkelen ble publisert på hjemmesiden til Norge i Dag våren 2003)

Kvinners plass i menigheten

I 1985 ble jeg pinsevenn i Frankrike fordi jeg opplevde at de var mye mer bibelske enn den lutherske lære som jeg var oppdratt i. Både dåpssyn og synet på Den Hellige Ånd var tuftet på solid bibelsk grunn, fant jeg ut. Det var herlig å endelig finne en menighetstype som faktisk levde opp til Luthers egne ord om "sola scriptura" - Skriften alene - som grunnlag for kristent liv og lære.

Og i sannhet har pinsebevegelsen og dens forgreininger brakt mye liv, glede og kraft inn i både mitt liv og i kristenheten generelt. MEN - og det er et alvorlig "men": Hvordan kan man tillate seg å bryte med Bibelens klare ord og samtidig utgi seg for å være bokstavtro og fundamentalistisk i sin teologi i dagens norske pinsebevegelse? Man hører i dag at for å få framgang og vekkelse må man slippe kvinnene til i alle embeter (hva skjedde med Pauli ord i 1. Kor. 14:34-40)? De er tydeligvis blitt klippet ut av Bibelen i det siste... Man sier at dette taleforbudet i menighetenes hovedsamlinger kun dreier seg om plapring og utidig hvisking. Det argumentet faller på sin egen urimelighet, ettersom Paulus tar i bruk storslegga for å understreke dette forbudet (v.37-38).

Dessuten: Hvis det var en riktig tolkning, så betyr det at menn kan hviske og forstyrre så mye de vil i møtene, siden forbudet bare gjelder kvinnene! Jeg kan selvsagt gå inn i en tyngre teologisk debatt om dette, om ønskelig.

Videre sier Skriften i 1. Timoteus 2:11-14 at en kvinne ikke tillates å undervise eller ha autoritet over menn, og det gjentas at hun skal være i STILLHET. Begrunnelsen for dette gis i v. 13-14: "For Adam ble formet først, så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse." Dette er et evig forbud som ikke lar seg endre av lettvinte tolkninger om søster Føbe og Priskilla.

Det ville jo slå beina under hele NTs troverdighet dersom Paulus sier disse tingene, men tydeligvis gir blaffen i selv å følge dem. Videre står det om en eldste og tilsynsmann at han skal være en kvinnes MANN og styre sitt hus og sine barn på en god måte (1.Tim. 3:3-5 + Titus 1:6). Fordi om norske kristne kvinner i dag triumferer som familienes overhode og mannen ofte er fullstendig tilsidesatt og sparket ut fra den posisjon Gud tildelte ham i 1. Mos. 3:16, så kan ikke Skriften settes ut av kraft. Bibelen sier selv at på to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast, og her har jeg ført 5 vitner. Disse er så utvetydige at enhver nyfrelst som leser Bibelen første gang forstår dem bokstavelig, men i de fleste kirker loses han bort fra en slik forståelse av bedrevitere som dermed sår liberalteologi inn i den nyfrelstes sjel. I Amplified Bible står det følgende å lese om dem som ikke aksepterer dette Herrens bud som forbyr kvinner å opptre som predikanter i menighetens hovedamlinger: "But if anyone disregards or does not recognize [that it is a command of the Lord], he is disregarded [he is one whom God knows not]". Dette betyr at dersom noen ser bort fra og ikke tar dette Herrens bud til etterretning, så vil Gud se bort fra ham, og han vil være en som Gud ikke kjenner! (1.Kor. 14:38).

Heldigvis har textus receptus en mildere vinkling. Men: Vi snakker her ikke om et ubetydelig tåpelig stridsspørsmål som mange vil ha det til, men en av de sterkeste formaninger man finner i Paulus brever! Og da er det betimelig å spørre hvordan den australske pinsepredikanten David Cartledge på årets Predikantkonferanse i Oslo våger å komme med følgende forkynnelse: "Han gikk endog så langt at han kalte det for synd og å bringe skade på Kristi kors, å nekte kvinnen tilgang til alle tjenester i menigheten." (Norge IDAG 07/2003 s.6) Da beveger han seg virkelig på tynn is, og da er tiden sannelig inne til å ta bladet fra munnen!!! En ting er å ha en saklig teologisk debatt om temaet, men dette er jo direkte farlig forkynnelse som sår dypere og dypere splittelse i Kristi legeme.

Du må bestemme deg for hvilken side du skal stå på: Paulus eller moderne feministteologi. Et annet merkelig utsagn, fra den kvinnelige forkynneren Christine Caines budskap på predikantkonferansen: "Mange av dere har ikke kjøpt nytt slips siden 1922! Du sier: "Ja, men Gud se ikke til det ytre, han ser til hjertet". Ja, det stemmer, men han er også den eneste som gjør det, sa Caine." (Norge IDAG 07/2003).

For det første er jo påstanden åpenbar LØGN - hvor gamle tror hun at folk er. Vits eller ikke, meget usmakelig. Dessuten: Vi forkynner ikke oss selv, men Kristus. Dersom en predikant eller menighet formidler Guds kraft slik at folk blir løst, frelst og helbredet, bryr man seg ikke om predikanten tar seg godt ut. Det er kun hovmodige og hyklere som vil henge seg opp i slikt, dersom Guds Ånd virker sterkt! Man trenger kun å tenke på Aage Samuelsen for å skjønne at klesmoter og et billedskjønt utseende slett ikke er nødvendig for å formidle Guds Rike - kanskje tvert imot! Herren sier at om vi ikke omvender oss, kommer Han til å ta lysestaken fra oss. Kanskje den allerede er tatt bort fra mange norske menigheter som leker kristne og driver selvvalgt gudsdyrkelse istedet for å ta hele Ordet på alvor, selv om det bryter med tidsånden. Dette er et profetisk rop til norsk kristenhet og pinsebevegelsen i særdeleshet: "Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal jeg brått komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg."

John Kjetil Lode, 2003

Artikkel 5:

Partnerbytte i norske frimenigheter     

Skrevet av John Kjetil Lode. Dato: 19. september 2003

Som bibellærer er jeg sjokkert over å se den unnfallenhet som råder i omtrent samtlige kristne trossamfunn i Norge, ikke minst i min egen sammenheng, trosbevegelsen. Helt siden jeg gikk på Livets Ord Bibelcenter i Uppsala i 1987/88 har jeg undret meg over det paradokset at de som hevder Bibelens inspirasjon og autoritet i tråd med Guds eget Ord, samtidig har et så liberalt syn og praksis når det gjelder skilsmisse og gjengifte. Riktignok har Ulf Ekman gått kraftig ut og kalt tanken om skilsmisse som "antikristelig og verdslig"(Månedens Video desember 1989), men praksisen har likevel dessverre vært en annen, uten at man at den grunn skal laste Ulf Ekman. Kenneth Hagin (død høsten 2003), som jeg tidligere anså for å være den perfekte bibellærer, har dalt kraftig i min anseelse i senere år. Jeg har klart å heve meg over den blinde hengivenhet jeg før hadde til Hagin (selv om han har enormt mye å tilføre) og stille meg kritisk til de ting i hans undervisning som er direkte vranglære. Herunder kommer det som har med synet på kvinner og familielivet. Den ellers så bokstavtro Hagin er helt ute og kjører når det gjelder disse forholdene, inkludert forholdet skilsmisse/gjengifte. Noen nære venner av meg som har gått på Rema Bible Training Center i Tulsa, Oklahoma, var sjokkert over hvor overveldende stor del av elevene der som var skilt og gjengifte, uten at noen stilte spørsmålstegn ved dette. Det å være en kristen vil si å være Jesu Kristi læresvein. Jesus sa at en disippel skal døpes og læres opp i "alt det som Jeg har befalt dere". I dag er trenden at man bortforklarer Jesu klare ord for å tilpasse Bibelen til tidsånden som har sneket seg inn i samtlige menigheter i større eller mindre grad. Vi burde alle kjenne til Jesu oppgjør med GT's og Moses' liberale skilsmissepraksis: "Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" (Matteus 19:6-10). Det er klart at Jesus innskjerper skilsmisse- og gjengiftepraksisen i en så streng grad at disiplene er sjokkerte! I stedet for å berolige dem og forklare at det var ikke så alvorlig ment, begynner Jesus i stedet å tale om at mennesker velger å avstå fra seksualliv for himlenes rikes skyld! I dag kan jeg konstatere at ca. halvparten av KRISTNE ekteskap ryker, og at i mange tilfeller så gifter man seg om igjen uten at det reageres eller stilles offentlige spørsmål ved dette fra lederskapets side. Statistikker viser at i dag er det kvinnen som i 75% av tilfellene tar initiativet til skilsmissen. Mannen blir å vårt samfunn den store taperen, der han i tillegg til å bli avskåret fra samlivet med sin hustru, også mister det naturlige samværet med barna, samt taper huset og ofte ender opp som økonomisk taper. Man kan se visse åpninger for skilsmisse og gjengifte i NT, men disse åpningenes begrensninger later til å være ukjent for folk flest. Legg merke til at Jesus sa at en mann som SENDER bort sin hustru, altså tar initiativet til skilsmisse, uten at hun har drevet hor, har ikke lov til å gifte seg igjen. OG: den uskyldig bortsendte hustruen har UANSETT ikke lov til å gifte seg igjen så lenge hennes første ektemann lever! Dette kan virke urettferdig i våre øyne, men hvem er vi som vil dømme Guds Ord? Denne læren presiseres av Paulus på 2 steder, i Romerbrevet kapittel 7 og 1. Korinterbrev kap. 7: "For den gifte kvinne ER ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns HUSTRU (altså ikke bare samboer). Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann." (Rom. 7:2-4). Det samme sitatet finner vi i en kortform i 1.Kor. 7:39, og det levnes i sammenhengen ingen tvil om at dette er noe som gjelder i den kristne menighet. Dessuten vet vi jo hvor liberalt dette var ifølge Moseloven, så dette er uten tvil en nytestamentlig tolkning av ekteskapsloven på bakgrunn av Jesu undervisning. Nå til noe oppsiktsvekkende: Om vi studerer nøyere 1. Kor. 7 finner vi det påfallende at Paulus ikke sidestiller menn og kvinners rett til gjengifte: "En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten FORTSETTE å leve UGIFT eller forlike seg med mannen (komme tilbake til ham igjen). Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru."

 Merkelig nok skriver ikke Paulus om MANNEN at han skal fortsette å leve ugift, slik han skriver om kvinnen. Vi så tidligere at Jesus forbød ham å gifte seg igjen med en annen kvinne dersom det ikke var HOR med i bildet (altså at hans første hustru på et eller annet tidspunkt har hatt sex med en annen mann enn sin egen ektemann). Dersom det har vært hor med i bildet, kan det synes som at mannen (ikke kvinnen) har lov til å gifte seg på nytt. Dette ser ut til å være Paulus' lære i 1.Kor. 7:27-28: "Er du bundet til en hustru, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en hustru, da søk ikke en hustru. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om JOMFRUEN (ikke den fraskilte kvinne med en eks-mann som fortsatt lever) gifter seg, så synder hun ikke."

Praksis i dag er at man ' vokser fra hverandre', tar ut skilsmisse og finner en ny livspartner, av og til innenfor SAMME menighet!!! Dette er noe man i verden kaller partnerbytte, om enn i en offentlig forkledning der man tilsynelatende er lovlig gift. Men Norges lover KAN ikke settes over Guds egne universelle lover. Så beklager: Mange av de som i dag er gjengifte lever i hor ifølge Jesu og Pauli ord, og Paulus advarer at ingen som lever i hor skal arve Guds rike. Våger vi å spille lotto med våre egne og andres evige skjebne? Hvilken kristendomstype er dette når kristne som skal elske hverandre som Jesus elsket oss, og som til og med skal elske sine fiender, be for dem og velsigne dem, ikke klarer å leve sammen i et ekteskap? Der uforsonlighet og utilgivelighet blir akseptert i kirkens midte, og hormonene har tatt plassen for gudsfrykten, har man der rett til å kalle seg med Herrens navn? Jeg vet at dette er et sårt område og at veldige følelser er involvert, men nettopp derfor må man ALDRI ta i sin munn trusler om skilsmisse mot sin ektefelle. Dette har en enorm smitteffekt og sprer seg raskt fra familie til familie, som vi ser det i vårt land som aldri før. Skal ikke de kristne være lys og salt? Men om saltet mister sin kraft, da duger det ikke til annet enn å bli kastet på bakken og bli nedtråkket av mennesker, sa Jesus selv. Er du i den ulykkelige situasjonen at dere har gått fra hverandre, så søk å bli gjenforent med din ektefelle som du har lovet troskap inntil døden skiller dere ad!

Artikkel 6:

VEKKELSE ELLER VILLFARELSE?

Et oppgjør med ovennevnte bok

Av John Kjetil Lode, 1993

        Etter å ha studert boken med denne tittel - utgitt i 1991 på Lunde Forlag - opplever jeg det tvingende nødvendig å komme med et kraftig varsko. Ikke til tros-bevegelsen, som er temaet, men til forfatteren og de som har lest denne boken! Faktum er at Geir Harald Johannessen her har gjort en elendig jobb med å få fram fakta, og subjektiviteten skinner igjennom i hele boka. Nå har han riktignok hatt bare 4 måneders studiepermisjon til å se nærmere på den såkalte "herlighetsteologien". Jeg er redd for at mesteparten av denne tiden er benyttet til å se mer på hva kritikere og forfølgere av denne forkynnelsen mener, enn hva som egentlig forkynnes og læres. Og dersom utgangspunktet er å utgi en bok som skal slakte, baktale og sverte det Guds verk som pågår i dag, så er jo sakligheten totalt borte. Forfatteren innrømmer da også i forordet at "dette er altså verken mer eller mindre enn en meningsytring fra en vanlig prest...slik opplever jeg Trosbevegelsen...". Bokens innhold burde knapt vært verdig som personlig sladderomtale til en god venn som ville høre Johannessens personlige, subjektive meninger om dette, og langt ifra utgitt på Lunde forlag. De påstander som framlegges er så horrible at det knapt kan kalles annet enn ondsinnet løgn! Hvem er så jeg som kan si slikt? Jo, en som er oppvokst i lutherske miljøer, oppfostret med bibel og bønn, og som i løpet av de seneste 17 år har studert Guds Ord - ofte flere timer daglig, samt lest en hel del kirkehistorie de senere år. Jeg ble pinsevenn i 1984, og gikk på Livets Ord Bibelskole i Uppsala i 1987/88. Min holdning har alltid vært "Skriften alene", og jeg ble forundret over den balanse og bibeltroskap jeg møtte på Livets Ord.

Ånd,sjel og legeme - gnostisime?

  I den omtalte boken "Vekkelse eller villfarelse?" finner jeg sjokkerende påstander som at trosbevegelsen er en moderne form for gnostisime (en vranglære som oppstod i den første kristne tid, og som blandet sammen kristen filosofi med bl.a. Platons filosofi og forskjellige østerlandske religioner)! Min kommentar:De katolske kirkefedre var sterkt preget av gnostisismen - selv om de bekjempet deler av den. De la grunnen for den katolske kirke, som Den norske kirke har hentet mye i fra. Bokens forfatter siterer teologen Rudolf Bultmann for å bevise at læren om ånd,sjel og legeme er gnostisisme,og Bultmann betegner det som trichotomi. Bultmann var en liberalteolog av verste slag,som totalt tilbakeviste Bibelen som Guds inspirerte, ufeilbarlige ord.

Forfatteren til "Vekkelse eller villfarelse" påstår at en tredeling av mennesket "mangler framfor alt bibelsk basis"(s.54). Hva da med 1.Tess. 5:23:

"...og må deres ånd,sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige..."?

Johannessen tilbakeviser en slik henvisning til dette bibelstedet som "absurd"(s.56). Hva annet enn hans egne oppfatninger støtter en slik anklage? INGENTING. Johannessen fornekter at det finnes et skille mellom ånd og sjel. Hva da med 1.Kor.14:14-15: "For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det. Hvordan er det så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden."? Her ser vi et praktisk eksempel på forskjell på ånd og sjel (sjelen består iflg. trosforkynnelsen av intellekt, vilje og følelser).

Eller 1 Kor. 15:45: "...Det første mennesket, Adam,ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv."

Ef.4:23: "Men bli fornyet i deres ånd og sinn."  Og 1.Pet.1:22: "Rens da deres sjeler gjennom ånden..." (textus receptus).

Hebreerbrevet 4:12 gir også en klar pekepinn på at Guds ord adskiller sjel og ånd:

"For Guds ord ...trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd...".

1.Kor.2 omtaler dette også: "For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham?" (v.11) "Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det,det kan bare bedømmes på åndelig vis. Den åndelige derimot kan dømme om alle ting...(v.14-15).

1.Kor.3:1: "Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus".

Kommentar:  Kjødet (syndens makt) har innflytelse både i kroppen og i sjelen hos en kristen, men ikke i ånden, som er født på ny:"Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd."Joh.3:6. Det står videre i 1.Joh.3:9 at hver den som er født av Gud ikke kan synde, fordi han er født av Gud. Men i kapittel 1 står det tydelig at en kristen kan falle i synd. Hva er det da som ikke kan synde hos en kristen? Jo, ånden. Derfor står det i bl.a. Rom.8:1+4 at vi ikke skal vandre i kjødet, men i Ånden. Dette er bare en del av de skriftsteder som støtter læren om ånd,sjel og legeme som ulike komponenter som til sammen danner et helt menneske. Når man i trosbevegelsen sier: Jeg er en ånd, jeg har en sjel og jeg bor i en kropp, så er dette en konsekvens av Bibelens undervisning om mennesket. Paulus kaller f.eks. kroppen sin for et midlertidig "telt" som skal avlegges når han dør. Han snakker også om å vandre i Ånden og ta opprørske tanker i vårt sinn til fange under lydigheten mot Kristus (2.Kor.10:5), og han skriver at sjelen og kjødet ikke kan motta og forstå det som kommer fra Guds Ånd. Han sa dessuten at

"om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt."(2.Kor.5:17)

Hvordan forklarer Geir Harald Johannessen dette skriftstedet samt andre tilsvarende verser som omtaler at menneskets ånd (hjerte, indre menneske) har blitt født på ny? For det er da et faktum at sjelen må frelses (renses) ved Guds Ord (Jak.1:21) og Guds Ånd som en prosess etter at man er født på ny, mens vår kropp skal frelses i oppstandelsen, da vi får et herlighets-legeme likt Jesu egen kropp. 

New Age?

Nå har forfatteren det med å komme med konklusjoner som ikke har støtte i realiteter. Han påstår nemlig at trosbevegelsen er identisk med "New Age"! Usakligheten i dette er knapt nødvendig å kommentere, ihvertfall for dem som har satt seg inn i hva New Age er. Det er en religionsblanding som forkynner reinkarnasjon, at det finnes flere veier til Gud (som i deres forståelse ikke er En person, men at vi alle er eller kan bli Gud). Videre er det en retning som oppmuntrer til okkult praksis, tilbedelse av lyset (Lucifer), som fornekter helvete, avskyr fundamentalistiske kristne (som f.eks. Ulf Ekman eller Åge Åleskjær) og så videre...

Grunnen til at T.F. (Tros-Forkynnelsen) blir sammenlignet med New Age, er blant annet at vi forkynner at det finnes en åndelig dimensjon, en åndelig, usynlig verden. Dette forkynner nemlig også New Age! Dermed legger han hele deres virkelighetsoppfatning over på T.F. Selv fornekter Johannessen at det overhodet finnes noen åndelig verden! Hvor da Satan, demoner, ondskapens åndehær i himmelrommet, makter og myndigheter, for ikke å snakke om engler som strider mot disse (Daniel 10:12-13) befinner seg, må han vennligst forklare oss. Selv påstår han at dette utelukkende er en animistisk virkelighetsforståelse (s.59). Hva mener Misjonssambandets egne misjonærer i Afrika om en slik teologi? Dessuten kommer han med den klassiske anklagen om at vi mener at "all sykdom og elendighet skyldes demoner i alle slags utgaver". Det kan nok tenkes at noen karismatikere har denne holdningen, men den er sjelden. Kenneth Hagin, Ulf Ekman, Åge Åleskjær osv. forkynner selv at ikke alle sykdommer skyldes åndsmakter, men at det eksisterer noe som heter sykdomsånder (Luk.13:11). Men at vi har en konkret sjelefiende ved navn Satan som forsøker å hindre oss i å gjøre Guds vilje, og at hans tjenere sørger for at vi har en personlig tvekamp ansikt til ansikt mot dem (Ef.6:11-18), nemlig demonene, det kan nok bli for sterk kost for enkelte prester i Den Norske Kirke. Vi får be for dem at Herren skal åpne deres øyne for den åndelige verden, på samme måte som Elisa bad om at Herren måtte åpne øynene til Gehasi, slik at han kunne se den englehær som stod rundt dem til hjelp mot fienden (2.Kong.6:16-17).

 Få trosretninger er så opplyste om og bekjemper så innbitt New Age-bevegelsen som Trosbevegelsen. Da Jesus ble beskyldt for å være besatt av Satan, tilbakeviste han det med dårskapen i at Satan skulle kjempe mot Satan. På samme måte med T.F.

Pavens form for økumenisme minner derimot langt mer om New Age, der han har fellesskap med ledere for de ulike verdens-religionene, inkludert skandinaviske kirkeledere. Det er New Age i et nøtteskall: En verden og en menneskeskapt religionsblanding under en sterk religiøs leder.

Hån mot sannheten

 Bland for all del ikke den vekkelse som Gud har sendt til Skandinavia sammen med Satans verk! Når prestene på Jesu tid anklaget Jesus og hans verk for å være av djevelen, sa Jesus:

"Alle synder og all spott skal menneskenes barn få forlatelse for, hvor meget de så spotter. Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men han er skyldig i en evig synd. For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!" Markus 3:28-30.

 Jeg må si jeg er bekymret for Johannessen når i han i sin bok kaller trosbevegelsen for "en annen ånd enn Guds Ånd", "et annet evangelium" og forklarer de åndsåpenbaringer som finner sted der for djevelens forførende åndskraft! Ja, han sier at det ikke er Bibelens Gud eller Bibelens Ånd man finner der. Må Gud tilgi deg, for du vet ikke hva du sier, Johannessen.

  Sitat: "Trosbevegelsens lære om den åndelige verden, derimot, bringer oss en kultisk/okkult forestilling. Satt på spissen går den ut på at det finnes tre guder i tilværelsen: Gud er den minste, Satan er større, men mennesket er den største. For her behersker jo Satan den fysiske, synlige virkelighet helt og holdent, og dessuten står han på lik linje med Gud (!?) i "den åndelige verden". Satan "har" altså hele det fysiske og halve det åndelige: Det blir vel 3-1 til Satan, det! Men enda sterkere står mennesket: For fra den vesle tilskuer-Gud som mer eller mindre maktesløst ser på verden, har åndevesenet Mennesket fått en kraft som gjør at mennesket også kan seire over Satan. Slik blir mennesket den største gud i tilværelsen!" (s.65 i Vekkelse eller villfarelse?)

 Hvordan forfatteren kan trekke slike hårreisende konklusjoner (og dem er det mange av i boka) med god samvittighet er et åpent spørsmål. Han beskriver i dette sitatet noe helt annet en T.F., nemlig hans egne konklusjoner basert på løsrevne sitater fra vidt forskjellige kilder om hva "herlighets-teologi" er. Et kort sitat fra Åge Åleskjær som sier "kraften står på" i forbindelse med skriftstedet som forteller om den blodsyke kvinnen som berørte Jesu kjortel og ble frisk, uten at Jesus visste om hvem det var,fordi det gikk en kraft ut fra ham som helbredet alle, så konkluderer forfatteren at T.F. er ?deisme?, hvorpå han gir en korrekt definisjon av denne filosofien. Så tillegger han T.F. deismens ubibelske påstander, som T.F. selv aldri har forkynt eller gått god for! Og folk påstår at boka holder et godt teologisk nivå! Vel, dersom teologi ikke trenger substans i virkelighetens verden, så gjør den kanskje det! 

Er vi guder?

 Ifølge forfatteren forkynner T.F. at den kristne er en gud som ikke behøver hjelp og støtte utenfra, men at han har all kraft og styrke etc. inne i seg, og at en trosforkynner derfor ikke skal be til Gud om å få noe - verken hjelp eller veiledning. Dette er en alvorlig sammenblanding av elementene!

Guds Ord forteller at Jesus kalte dem som Skriftens ord kom til for "guder", for å forsvare at han hadde kalt seg selv for Guds Sønn. Så Bibelen sier faktisk at en som Guds ord kommer til, er en gud (med liten g!), hva det nå skal legges i det.

Men at vi ikke skulle få kraft og velsignelse ovenfra, fra lysenes far, det er helt ukjent for T.F. Det er Hans vilje vi søker, og det er HAN som er vår Far og Herre, og vi må lyde Hans skrevne ord. Og i dette ordet står det at vi er guds sønner og døtre. Jesus var Guds enbårne sønn, 100% Gud og 100% menneske (Ulf Ekman). Vi er selvsagt frelst av nåde, ufortjent. Men vi har fått del i guddommelig natur og alt som tjener til liv og gudsfrykt (2.Pet.1:2-4). Og Jesus skammer seg ikke over å kalle oss kristne for brødre (Hebr.2:11)! Men at vi av den grunn skulle råde som småguder for å tilfredsstille våre egne lyster, er så langt fra det man i Skandinavia forbinder med trosforkynnelsen som det går an å komme! Vi er ingenting uten Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Synder eller rettferdig?

I T.F. understreker man det faktum at vi en gang var syndere, men at vi nå er blitt gjort rettferdige (Rom.5:8-9), og man tar avstand til Den Norske Kirkes bekjennelse: "Se i nåde til meg, arme syndige menneske, som har krenket deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte." Ikke fordi vi ikke trenger nåde. Ikke fordi vi ikke synder av og til, og kan kjenne at lysten kjemper mot vår ånd, men rett og slett fordi vi ikke vil bekjenne om dem som er født av Gud, og som er erklært av Gud som rettferdige på grunn av Jesu blod, at de er arme, syndige mennesker. Vi er nemlig ikke syndere lenger, vi er rettferdige!

"Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?" 1.Pet.4:18. (Paulus kaller seg riktignok for den største av syndere, men det henviser til hvordan han forfulgte de kristne før han selv ble frelst.)

 Forfatteren påstår videre at en "herlighetsteolog" ikke bekjenner sine synder til Gud, og helst ikke snakker om synd, verken til mennesker eller til Gud. Dette angivelig fordi han er rettferdig. Til inntekt for dette synet tar han inn sitater fra personer som knapt er kjent i Skandinavia, og som uten tvil motsier både amerikanske og skandinaviske trosforkynnere. Et eksempel på et sitat som tillegges trosbevegelsen, er av Robert Schuller: "Jeg tror at ingen ting som er blitt gjort i Jesu navn...har vist seg å være mer destruktivt for den menneskelige personlighet...enn det å prøve å gjøre folk oppmerksomme på sin fortapte og syndige tilstand." Dersom dette sitatet yter Schuller rettferdighet og ikke er tatt ut av sammenhengen, er det forkastelig lære! INGEN trosforkynnere som har godt ry i Skandinavia ville gå god for en slik forkynnelse som Schuller her kommer med. Det er total villfarelse og stikk i strid med hva en samlet kristenhet i Skandinavia står for, inkludert T.F. For dem som har vært på en del møter i nye "trosforsamlinger" er det ingen problem å se det tåpelige i å legge noe slikt i vår munn. Der finner man nemlig stadig vekk en radikal frelses- og omvendelses-forkynnelse som ikke viker tilbake fra det mest pietistiske bedehus.

Et annet eksempel på kilder forfatteren bruker for å sverte T.F. er f.eks. henvisninger til Norman Vincent Peale. Han har imidlertid f.eks. Jæren Kristne Senter tatt kraftig avstand fra. På et seminar om New Age på Jæren Kristne Senter i 1988 advarte Viggo Wilhelmsen på det kraftigste mot Peale?s bok "Positiv tenkning", og erklærte den for å være spekket av tankegods hentet fra New Age. At det har eksistert en del ubalansert forkynnelse i nye karismatiske kretser er bare å vente. Men at man tar oppgjør med dette når man får mer lys over saken er et sunnhetstegn.

Åpenbaringskunnskap

Dette er et uttrykk som har skapt frykt hos mange teologer. Men den frykten er stort sett ubegrunnet. Vi har funnet en slik lære omtalt i bl.a. 1.Kor.kap. 2 og 3. (omtalt tidligere). Der sier Paulus at ting som kommer fra Guds Ånd bare kan forstås og tolkes åndelig av mennesker som lever med Gud og ikke lar seg styre av sin sjel (fornuft,vilje, følelser). Det kan bety å få lys over det skrevne Ordet, slik Jesus sa at Ånden skulle hjelpe oss til å forstå sannheten. Det betyr med andre ord at Guds Ånd åpenbarer noe for Guds barn. Vi leser f.eks. i Apg.:"Da sa Ånden til Paulus". Som Guds barn kan vi nemlig også få veiledning/åpenbaringskunnskap i det praktiske liv vi nå lever. Alt vi trenger å vite for vårt eget personlige liv står nemlig ikke skrevet klart i Bibelen. Derfor har vi fått Den Hellige Ånd som er vår veileder. Han kan kalle oss til konkrete ting og hjelpe oss i vår hverdag. Dette er en form for åpenbaringskunnskap. Men grunnlaget for all såkalt åpenbaringskunnskap må ALLTID være Guds skrevne ord - Bibelen. Dette er klart forkynt og praktisert innenfor T.F.

Jesus sa: "Mine får hører min røst.." Joh.10:27.

Åpenbaringskunnskap står i kontrast til "sanse-kunnskap" som er den kunnskap vi får gjennom våre fysiske sanser og følelser. Slike ord og uttrykk finner vi ikke direkte i Bibelen, men de brukes for å forsøke å forklare forskjellen på dine egne innfall og de innskytelser Den Hellige Ånd kan gi deg i din egen ånd. Det har med andre ord en pedagogisk hensikt å konstruere slike uttrykk. Det samme kan man jo si om uttrykket "treenighet". Det finnes ikke i Bibelen, men uttrykker allikevel Bibelens lære. Læren om åpenbaringskunnskap gir ingen mandat til å forkynne noe som er i motsetning til Bibelen bare fordi man påstår at man har fått noe fra Gud. Alt skal prøves på det skrevne Ordet - selvsagt!

Altså er Johannessen på villspor når han konkluderer med følgende:" Det farligste ved denne læren er at den river tilhengerne løs fra en trygg forankring i det ytre, skrevne skriftordet, og henviser dem til en angivelig "høyere" informasjonskanal som kilde til nye åpenbaringer fra Gud. Denne læren innebærer nødvendigvis en nedvurdering av det trykte/skrevne Bibelordet: For det må jo tas inn gjennom sansene. Og dermed må det jo nødvendigvis anses som en annen-rangs informasjonskilde i forhold til det Gud angivelig sier til den troende gjennom ånden: Det direkte talte "Rhema", som bevegelsen har tatt navn etter." Hadde dette vært vanlig praksis i trosbevegelsen, så ville det vært god grunn til å advare mot åpenbaringskunnskap. Nå er heldigvis ikke dette annet enn beskyldninger som faller på sin egen urimelighet.

JDS - Læren

Jesu Died Spiritually (JDS) betyr: Jesus døde åndelig. Dette er en annen "stor, stygg ulv" i trosbevegelsens teologi.  Det er viktig å vite at det ikke finnes noen fastømret lærenorm for trosbevegelsen, ettersom det fortsatt er en bevegelse, en frisk pust fra himmelen, hvor man vil unngå for sterk menneskestyring på den enkeltes oppfatning av Bibelen. Det er heller ikke snakk om et enkelt trossamfunn, men tvertimot en bevegelse som feier innover samtlige evangeliske sammenhenger. Derfor er det ulike oppfatninger på dette punkt.

Kenneth Hagin og E.W. Kenyon henvises til som opphavsmenn for denne lære i moderne tid. Johannessen henviser til og siterer litt fra kapittel 3 i Kenneth Hagins bok "Navnet Jesus", der emnet blir forklart på en kortfattet og grei måte: Synd førte til åndelig død hos Adam og Eva, og siden det samme med alle mennesker. Synd er noe som skiller oss fra Gud - et åndelig problem. Når det da står i 2.Kor.5:21 at Jesus ble gjort til synd for oss, innebar det derfor at han døde åndelig - noe som forklarer hvorfor han fortvilt ropte ut på korset:"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"  Når Jesus døde fysisk, var han også åndelig død fordi han var blitt gjenstand for Guds straff over synden - hele menneskehetens synd. Derfor for han ned til helvete (Det messer man da også hver søndag i de norske kirker:"For ned til dødsriket - stod opp fra de døde tredje dagen...). Ordet "helvete" ble byttet ut med "dødsriket" i våre moderne norske bibler, men de opprinnelige lutherske oversettelsene av både Bibelen og trosbekjennelsene har ordlyden "for ned til helvete".  Så verken Kenyon eller Hagin kan få æren av å ha forfektet denne teologien for første gang. Det står flere verser både i G.T. (spesielt Salmene 16; 18; 88 og profeten Jonas kap.2) og N.T.

(Matt.12:40: "For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte." + Apgj.2:25-27;29-31 og Apg. 13:32-33 + Ef.4:9: "Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?")

Disse bibelversene gir oss tydelig beskjed om at Jesus for ned til helvete (Hades). Kenneth Hagin siterer et fåtall av disse skriftstedene i det forannevnte kapittel i boken ?Navnet Jesus?. Geir Harald Johannessen får det til å se ut som om Hagin bygger hele denne teologien bare på ett enkelt vers: "Formodentlig tror TB at denne læren lar seg utlede av ordet om at "Jesus ble gjort til synd for oss".(2.Kor.5:21). Men det lar seg ikke gjøre." Og han kaller det for "Stikk i strid med skriften" (s.154). Nå er imidlertid saken den at Hagin bruker 22 bibelverser for å argumentere for sitt synspunkt - ikke bare ett, som Johannessen insinuerer. Og disse er bare en del av alle de verser som omtaler dette. Men nå - for å kaste omkull Hagins påståtte ene vers - kommer Johannessen med en del velkjente sitater fra Bibelen for å vise hva Skriften sier. F.eks. "det er fullbrakt!" (Joh.19:30). Her kommer en teori som muligens kan hjelpe: Det greske ordet i grunnteksten kan likesågodt oversettes:"Det er avsluttet!", slik som den engelske King James oversettelsen har gjort det. Det kan f.eks. bety at det var slutten for den gamle pakt, for Guds nærvær forlot det aller helligste - gjort av menneske-hender - selve kjernen i den jødiske religionen.

 Vi får presentert nok et velkjent sitat fra Luk.23:43, dog noe forkortet i "Vekkelse eller villfarelse?. Johannessen er her stikk i strid med den apostoliske trosbekjennelse som framsies i kirker over hele verden, da han kommenterer: "Og ikke etter tre dager, men der og da, ved korsets død, åpnet paradisets porter seg for Ham (Jesus) så han kunne si til røveren: "I DAG..."

  Men hva med Matt.12:40, Ef.4:9 osv. som alle proklamerer at Jesus først for ned til dødsriket/helvete, og var der i tre dager og tre netter før han stod opp igjen? Luk.23:43 lyder i sin helhet slik:

"Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!"

Problemet kan ligge i tolkningen av grunnteksten. Det er opp til den enkelte bibel-oversetter å forsøke å plassere for eksempel komma-tegn rett. I lys av resten av Skriften som sier at Jesus først for ned til helvete i tre dager og tre netter, vil en oversettelse av samme sted kanskje kunne lyde slik: "Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis!" 

 Dersom Jesu død på korset var det eneste nødvendige i forbindelse med forsoningen, hvorfor sier da Paulus at "er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder" (1.Kor.15:17)? Jo - fordi Jesus led, triumferte og seiret ved sin død og sin oppstandelse. På korset ble Jesu legeme brutt for oss, hans blod rant for å rense oss fra våre synder, og han bar våre synder og sykdommer fysisk på sitt legeme på treet. Men hvorfor for Jesus ned til helvete? Vel, det vet kanskje bare Gud selv. Min teori er følgende: En som dør med Guds dom hengende over seg, kommer til pinestedet. Dette var Guds fulle, rettferdige straff over synden som Jesus bar for oss. Han gikk til helvete i vårt sted. Det er Gud som bringer straffedom over dem som kommer til helvete pga. Hans vrede over synden. Når Hebreerbrevet kap.2 vers 9 forteller at Jesus smakte døden for alle, så smakte han noe som menneskene skulle kunne slippe å smake ved å bli frelst. Selv om kristne dør rent fysisk, slipper vi å smake dødens smerte og pine i helvete fordi Jesus smakte det for oss. Dette er i hvertfall en teori som ikke er ubibelsk. I tillegg til alle de vers i Salmene som profetisk beskriver Jesu angst og smerte i helvete, forteller også Apg. oss i kapittel 2, vers 24:

"Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens smerter. For det var umulig for døden å holde ham fast."

Disse versene står tross alt i Bibelen, men det er ikke gitt oss å forstå alt, vi forstår stykkevis og delt. Derfor finnes ulike tolkninger angående dette.

  At Jesus fikk satans natur finner vi ikke dekning for i Bibelen, heller ikke at satan plagde Jesus i helvete. Det skal innrømmes at slike spekulasjoner dessverre eksisterer, men Ulf Ekman tar i sin bok ?Doktriner? klart avstand fra denne læren. De fleste skandinaviske trospredikanter har et tilsvarende syn, og mange er til og med enige om at alt skjedde på korset! Så her fins mange ulike oppfatninger.

Johannessen konkluderer med at "JDS - læren" er direkte vranglære som har sine røtter i okkultismen. Han kommer med denne påstanden: "De gnostiske teologene foretok en oppdeling av den kristne Forsoner i to helt separate vesener, nemlig den jordiske og forgjengelige Jesus fra Nasaret og den himmelske og evige Kristus. Slik skiller trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen: Det den "fysiske Jesus" gjør, er uten betydning for frelsen" (s.156-157). At trosforkynnerne skulle ha en slik lære er i hvert fall ukjent for meg. Johannesen ønsker desperat å bevise at trosforkynnelsen egentlig er gnostisisme og New Age. Da må han jo stadig vekk trekke slike slutninger. Den klare forkynnelsen innen Trosbevegelsen om Jesu blod som renser oss fra all synd (1.Joh.1:7), og at "han bar våre synder opp på treet..." (1.Pet.2:24) burde en gang for alle gjøre forfatterens påstander til skamme,når han kommer med disse anklagene mot trosbevegelsen som en helhet.

Økonomisk framgang

 Det siste jeg vil kommentere fra "Vekkelse eller villfarelse" er forfatterens oppfatning av hva som forkynnes  om økonomi og rikdom innenfor TF. Som ellers i boken benytter han seg av løsrevne sitater fra diverse forfattere - spesielt amerikanske. At Gud ønsker at Hans barn skal være rike på alle livets områder, ser vi klart gjennom både GT og NT. Men Bibelen sier også at Gud har kalt de fattige til å være rike i troen, og at det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike, det er riktig! Så litt korrigering her av visse trosforkynnere er nok på sin plass! Å strebe etter rikdom for rikdommens egen del er feil.

  Nå har mange allergiske reaksjoner på ordet "rik". Men hvem er rikest i hele universet? Hvem har gater av gull? Hvem tilhører sølvet og gullet på jorden? Jo: Gud! Og vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger! Fattigdom er en forbannelse som forårsakes av urettferdighet og forgjengelighet i denne verden. Det å være rik på penger advares det mot i Skriften - vel og merke dersom man elsker sine penger og egoistisk holder dem for seg selv. Men Guds ord sier:

"Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning...og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet..." (2.Kor.9:8ff).

Den røde tråd som går gjennom TF er at vi skal bli velsignet når vi gir, for at vi skal ha enda mer å gi, til alt godt verk. Det er ikke snakk om verdens form for rikdom - å karre til seg selv alene. Penger i de rette hender er en velsignelse, ikke noe urent. Det er kjærlighet til penger som er en rot til alt ondt (1.Tim.6:10), ikke pengene i seg selv.

 Når vi først er opptatt av røttene til de ulike teologiske oppfatninger, så er det jo interessant å se hvor opphøyelsen av fattigdommen kommer fra. Vi finner det i diverse katolske munke/nonneordener, som i sin tur har hentet det fra den så omtalte gnostisismen. Gnostisismen så nemlig på det skapte, det materielle, som noe ondt. Det å være fattig, det å pine sin kropp o.l. var sentralt i gnostisismen. Materielle eiendeler, kroppen, ekteskapet/seksuallivet og alt "fysisk" var av det onde.  Hvordan kan da Geir Harald Johannessen påstå at trosforkynnelsen er en moderne form for gnostisisme? Når man forkynner Guds vilje til å velsigne oss materielt? Når man er opptatt av helbredelse av syke kropper? Når man forkynner en evig fortapelse, i motsetning til en del gnostikere?

  Nei, herr Johannessen, du skylder nok dine kristne søsken blant herlighets-teologene en unnskyldning for å ha skrevet "Vekkelse eller villfarelse?". Selv om en del ting kan være usunne og ubalanserte blant oss også, så har du gått for langt i denne boken (heldigvis!)

 Vi ber for deg og velsigner deg.   

John Kjetil Lode 1993

EPILOG til Vekkelse eller villfarelse?:

I skrivende stund (desember 2003) har jeg, J. K. Lode gjennomgått en del teologiske studier ved Høyskolen i Stavanger samt ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Og i mitt møte med den lære og teologi som er rådende i institusjoner som utdanner prester og religionslærere i Norge finner jeg en langt farligere villfarelse enn trosforkynnelsen. Selv om enkeltpersoner både ved HiS og MHS er fine kristne, er nå hovedstrømningen slik at man totalt forkaster Bibelen som Guds inspirerte ufeilbarlige Ord, og havner dermed utenfor den sanne Jesu kirke. Man har da ikke lenger rett til å kalle seg kristen engang! Når man fornekter at Moses skrev Mosebøkene, fornekter man samtidig troen på Herren Jesus Kristus som vitterlig sa at Moses skrev alle sine skrifter! Videre fornekter man historisiteten til personer som Adam og Eva, Noah og arken, Sodoma og Gomorra, Abraham, Isak og Jakob, ja endog Moses, Jesajas (som forfatter til hele Jesajaboken), profetene Daniel og Jonas etc. Enhver som kjenner til Bibelens innhold VET at JESUS selv henviste til alle disse, endog siterte dem ved enkelte tilfeller. Han MØTTE til og med Moses og Elias på forklarelsens berg sammen med Peter, Jakob og Johannes. Videre legger alle Det nye testamentes forfattere til grunn at Det gamle testamentets personer og historier er sanne og troverdige. Ved å forkaste hele eller deler av GT forkaster man samtidig NT og Bibelens hovedperson: Jesus Kristus ? samt NT?s teologer: Paulus, Peter, Jakob og Johannes. Jesus sa nemlig i Joh. 3:16 at ?den som tror på meg skal ikke gå fortapt, men ha evig liv.? Videre presiserer Jesus gang på gang at det som kjennetegner en kristen er at han holder fast på de ord som Jesus talte. Og Jesus er jo ORDET (logos) ifølge NT, og da også GT. DENNE villfarelsen burde Geir Harald Johannesen ta et klart oppgjør med, men det vil han nok ikke, for han er kanskje også selv besmittet av villfarelsens kunster og lærdommer?

Når det er sagt, så er selvsagt ikke trosbevegelsen feilfri. Jeg kan påpeke mange feil og mangler der som bør rettes opp, men det får vi ta ved en annen anledning.

JKL

Artikkel 7:

Er katolisismen en inkarnasjon fra helvete?

Tittelen på dette er hentet fra boka til Aage Samuelsen, Levende kristendom, død religion. Han skriver innledningsvis: At den katolske kirke aldri har hatt noe med Gud å gjøre, kan bare den forstå som er født på ny og ikke har latt den religiøse demon få innpass i sitt hjerte...

Jeg har studert i årevis denne falske kristendomstypen, og kan ikke få advare nok mot den. I Johannes Åpenbaring fortelles det om en kvinne, en skjøge, som satt på sju høyder. Denne kvinnen representerer en falsk kirke som holder til i Roma, byen som ligger på sju høyder. Dette var oppfatningen til Luther, Wesley brødrene, Calvin, Døpervekkelsen, Pinsevekkelsen (i starten - nå blir den oppslukt av Vatikanet).

JOMFRU MARIA DYRKELSEN:

Mange mennesker fra protestantiske land synes det er litt merkelig og eksotisk at katolikkene tilber jomfru Maria og helgener. Men når alt kommer til alt så er jo Maria Jesu mor, og det kan da vel ikke være så galt å gi henne ære? Maria sa jo selv at alle slekter fra nå av skulle prise henne lykkelig.

La meg kort orientere deg om hva katolikkene lærer om jomfru Maria:

1. Hun ble født uten arvesynd (original sin), dvs. uten den syndelige tilbøyelighet som alle mennesker forøvrig har, foruten Jesus selv.

2. Hun var en evig jomfru.

3. Hun døde en stedfortredende død for oss syndere, og samarbeidet dermed i Kristi forsoningsverk.

4. Hun stod fysisk opp fra de døde på den 3. dagen, og for opp til himmelen, der hun ble tiljublet og kronet som Himmelens dronning. Dette dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse og himmelfart er av forholdsvis ny dato i den katolske kirken!

5. Katolikker oppfordres til å søke Maria som midlerske (mellomman) mellom Gud og mennesker, fordi hun vil møte folk med en moders kjærlighet og tilgivelse, og vil gå i forbønn for oss hos sin vrede og farlige sønn Jesus. Bibelen sier at det kun finnes EN mellommann mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Jesus Kristus!

Mye mer kan sies om Marias posisjon, men det skal vi ikke komme inn på her i denne beskjedne artikkelen.

KATOLIKKENE DYRKER IKKE JOMFRU MARIA, MEN EN HEDENSK GUDINNE!

Blant mange hedninger og folkeslag var modergudinnen sentral. Hun operer under ulike navn fra språk til språk og kultur til kultur, men hun bærer gjerne tittelen Himmelens dronning og Guds Mor. Hun framstilles på malerier med en solskive bak hodet, noe som indikerer at hun er mor til solguden. Diana, Astarte, Isis etc. er noen av de navnene som brukes. Når kristendommen ble tvangsinnført som statsreligion i Romerriket ved keiser Konstantin, gav man de gamle hedenske modergudinne statuene og bildene et nytt navn: Maria. Selve Isis statuen ble plutselig kalt Maria, men de demoniske kreftene bak den fikk samme tilbedelse som før. Titlene Guds Mor og Himmelens dronning ble også overført til Maria. Det er interessant å se hvordan Jesus tiltalte sin mor i løpet av sin jordiske tjeneste. Når folk sa til ham at hans mor og hans brødre stod utenfor huset og ville snakke med ham, sa Jesus: Hvem er min mor, min søster og min bror? Den som gjør min himmelske Fars vilje er det! Og ved en annen anledning sa Jesus strengt til Maria sin mor: Kvinne, hva har du med mitt å gjøre? Dette var svært uhøflig, og tyder absolutt ikke på at Maria på noen som helst måte hadde noen spesielt ærefull posisjon blant de første kristne. Det var først flere hundre år senere at Maria skulle bli sentrum for oppmerksomheten.

I det andre budet av de ti står det i Bibelen:

Du skal ikke gjøre deg noen avbildning av noe som er i himmelen der oppe eller på jorden her nede eller under jorden, og du skal ikke bøye deg for dem og tilbe dem! (2. Mosebok kapittel 20, 1ff)

Bildet over er hentet fra Chick Publications.

Er paven en kristen? Vel, Bibelen sier i 1. Korinterbrev 6:9-10 at ingen avgudsdyrker skal komme til himmelen! Ved å se på bildet over burde den saken være klar: Paven er en avgudsdyrker. Det hjelper ikke om han aldri så mye bruker navnet Jesus og siterer fra Bibelen så lenge han driver med religionsblanding.

Jeg kommer nok til å kunne skrive masse her etter hvert, men for ikke å måtte vente:

Se mer info på hjemmesiden til Chick Publications: www.chick.com

Bøker du kan kjøpe av oss:

Boken Babylon Mystery Religion som brukes som viktig kilde i artikkelen, er oversatt til norsk av undertegnede, og jeg håper på å kunne få den trykket i løpet av nær framtid.

Bok av John Kjetil Lode: Til mann og kvinne skapte Han dem ? et kampskrift mot feminismens ånd 

Adresse:

John Kjetil Lode, Postboks 116, 4264 Kvalavåg.

Hva er egentlig jul?