Ingrids lange vei ut

Det var ingen som sang bursdagssangen for Ingrid da hun fylte sju år. Hun trøstet seg med at når hun ble stor skulle hun gå ut av Jehovas Vitner.

Av Alf Gjøsund                                     

Snart sju år gamle Ingrid satt musestille og lyttet. Hun hadde gruet seg skrekkelig til denne dagen. Nå var den kommet. Dagen da far skulle ta samtalen med frøken Simonsen. Samtalen om restriksjonene.

Da frøken kom, viste far henne inn i bestestuen. Han var alvorlig da han sa det han hadde på hjertet.

? På grunn av vår tro kan vi ikke tillate Ingrid å være med på alle aktiviteter som skjer på skolen, sa han.

? Hun må tas ut av timene når dere underviser om de kristne høytidene. Vi feirer ikke jul. Ikke 17. mai heller, derfor får ikke Ingrid synge "Ja vi elsker". Det skal heller ikke synges for henne når hun har bursdag.

Noen barn i Jehovas Vitner ser ned når de møter skolelæreren etter den obligatoriske samtalen. Det gjorde ikke Ingrid. Hun ordnet opp på sin måte. ? Dere skjønner, det er bare når jeg er barn jeg skal være med i Jehovas Vitner. Når jeg blir stor skal jeg ikke det, forklarte hun frøken og klassekameratene.

Lang vei ut

? Jeg begynte faktisk å tvile på Jehovas Vitners budskap så tidlig, forteller Ingrid Wilting når jeg møter henne hjemme i Hokksund. Nå er hun 44 år og har gjort det hun truet med den gangen. Men veien ut ble lengre enn hun hadde tenkt seg. For én ting er å gå ut av en sekt. En helt annen ting er å komme seg helt ut. Ikke alle klarer det.

? Hva var det du begynte å tvile på?

? Det var først og fremst vitnetjenesten. Helt fra vi var små måtte vi "gå på feltet". Vi brukte ferier og fridager til slikt. Det var ikke så fælt som det høres ut. Vi reiste på turer, gikk på husbesøk om morgenen og spiste middag, grillet og koste oss om ettermiddagen. Men jeg klarte likevel ikke å akseptere at vår tro var den eneste rette, og at jeg fikk blodskyld på meg hvis jeg ikke vitnet for andre på denne måten.

? Blodskyld?

? Jehovas Vitner lærer at de som ikke er med i organisasjonen, omkommer i det siste store slaget på jorda. Dersom vi ikke advarer dem får vi blodskyld. Med en gang vi var så gamle at vi burde forstå hva som var sant, ble dette ansvaret lagt på oss, forteller Ingrid. Hun legger til at hun tidlig ble innkalt til samtaler fordi hun sa ufordelaktige ting om Jehovas Vitner.

? Hadde du en fæl barndom?

? Nei. Jeg hadde en god barndom. Men så var jeg sterk også. Jeg tålte de vanskelige tingene. Andre takler dem ikke så godt.

Problemer

Det var knyttet visse forventninger til familien til Joseph Wilting, Ingrids pappa. Han var nemlig leder i forsamlingen i Kragerø. Ingrid kjente seg dratt mellom plikt og opprør. Da hun ble tenåring skjønte hun hvor blåøyd hun hadde vært da hun fablet om å gå ut. Det var ingen ting som het å gå frivillig ut. Alternativet til full oppslutning var utstøtelse. ? Det betyr det samme som å gi avkall på gudstroen sin, sier hun.

Plikt og opprør i samme kropp kan føre til problemer. Ingrid kjempet imot sin tvil og sine kritiske tanker, og ble mer aktiv enn de fleste i å gå på møter og husbesøk. Hun la stor vekt på å holde utseendet så ulastelig som et Jehovas Vitne bør ha det. Alt dette førte til psykiske problemer. Tenåringen fikk spiseforstyrrelser og måtte være ett år på sykehus. I dag rister hun på hodet over den manglende kompetansen hos det psykiatriske hjelpeapparatet.

? De ante ikke hvor dypt læren i Jehovas Vitner satt, og hvor viktig den var for meg, sier hun.

Likevel fant Ingrid veien ut. 23 år gammel var hun ferdig med Jehovas Vitner. På en måte.

Tankevirksomhet

Da Ingrid kjempet sin ensomme kamp, var hennes foreldre, Joseph og Jellie Wilting dypt bekymret. De følte datteren trengte dem akkurat nå. Til deres store forferdelse kom en delegasjon ledere i Jehovas Vitner på besøk. De forklarte at de selvsagt ikke kunne ha mer enn høyst nødvendig kontakt med Ingrid ? og i hvert fall ikke på det åndelige planet.

Dette fikk faren til å tenke. Selv om han var et overbevist Jehovas vitne, var han ikke hjerteløs. Det var jo nettopp de åndelige tingene Ingrid trengte å snakke med noen om.

For Joseph Wilting ble dette en begivenhet som førte til en kritisk gjennomgang av systemet han var en del av. Uten å egentlig ønske det, ble Ingrid den som fikk foreldrene til å melde seg ut.

Ingrid lette på denne tiden etter sannheten i alternative religiøse retninger, som New Age, teosofi og antroposofi. Hun forteller at kontakten med disse retningene gjorde henne mer og mer ulykkelig. ? Du skulle gjøre deg fortjent, om enn på en annen måte enn i Jehovas Vitner. Det var beinhardt, forklarer hun.

Andre kristne

Foreldrene hennes kom derimot i kontakt med andre kristne. De fikk høre om en Gud som visste at mennesket ikke maktet å leve slik han krevde, og derfor gav dem evig liv på grunn av det Jesus har gjort for verden. De fikk høre at det ikke bare var ledelsen i Jehovas Vitner som kunne tolke Bibelen, men at alle kristne har fått Den Hellige Ånd som veileder. Dette var noe helt annet enn det Jehovas Vitner lærte. Foreldrene til Ingrid opplevde at det kristne budskapet førte dem ut i frihet.

? Jeg måtte innrømme at de forandret seg veldig da de gikk ut av Jehovas Vitner. De fikk et så avslappet forhold til det å ikke strekke til. De sa: "Framfor Gud strekker vi alltid til når vi har tatt imot Jesus."

Det tok likevel noen år før Ingrid aksepterte foreldrenes nye tro. ? Jehovas Vitner hadde svartmalt andre kristne. De var "skjøgen" og "Babylon den store". Og de var langt fra så flinke til å dokumentere sin tro som Jehovas Vitner var. Dette hang igjen, sier hun.

Ble kristen selv

Da Ingrid hadde tenkt i fem-seks år, var hun overbevist. Hun ble en kristen og lot seg døpe i Misjonsforbundets menighet Eben Eser i Porsgrunn.

? Fikk du svaret på spørsmålene dine?

? Ikke på alle innviklede detaljer i Bibelen. Derimot oppdaget jeg at evangeliet er så enkelt at selv et barn kan ta imot det. Jeg begynte med den enkle troen på at Jesus hadde dødd for mine synder. Plutselig var Bibelen som ny for meg, særlig Johannesevangeliet. Jeg fant igjen Guds nåde og Jesus over alt. Troen stod og falt ikke lenger med svaret på de innfløkte detaljene, sier Ingrid, og understreker at bibelforståelsen hennes selvsagt ble bedre med årene.

Damen som sitter foran meg ser sterk ut. Hun utstråler glede og bærer preg av toleranse når hun omtaler andre mennesker. Hun forteller om jobben sin som sykepleier i Blå Kors og i hjemmebasert omsorg, medisinstudiene som snart starter, engasjementet som soldat i Frelsesarmeen og styrevervet i Liv i Frihet. Det siste er en organisasjon som ble startet av den nå avdøde faren Joseph Wilting, for å hjelpe medlemmer av Jehovas Vitner ut i frihet. Organisasjonen knytter kontakt mellom avhoppere og kristne og svarer på spørsmål. De selger også bøkene til Joseph Wilting, blant annet selvbiografien "Riket som ikke kom", som har hjulpet mange sekt-medlemmer. Ingrid sier at hovedsaken for henne er at medlemmene av Jehovas Vitner møter Jesus.

Mye rart

? Hvordan kan du anbefale dem kristendommen når det er så "mye rart" blant kristne?

? For å være helt ærlig, er det mange kristne jeg ikke har så stor tillit til, svarer Ingrid. Hun sier at selv om det er mange flotte kristne, er hun er ikke glad for de ekstreme trosretningene. Hun liker heller ikke at staten presser kirken til å forlate sitt fundament i Bibelen.

? Jeg tror at manglende bibelkunnskap gjør at kristne er mer sårbare for forskjellige usunne elementer nå enn tidligere. Men i motsetning til da jeg var i Jehovas Vitner, er det ingen av disse som bestemmer over meg. Det er Bibelen, og ikke alle mulige retninger, som forteller meg hva som er rett og galt. Det viktigste for meg er at jeg har fått et personlig forhold til Jesus. Den nåden Gud viser meg gjennom at Jesus har dødd for mine synder, er så utrolig mye større enn alt annet. Den nåden gir meg fred. Jeg trenger den hele tiden fordi jeg gjør feil hver eneste dag. Men til Jesus kan jeg komme om og om igjen, og han tar imot meg hver eneste gang.

? Tviler du aldri?

? Jo da. Tro og tvil går hånd i hånd. Jeg lurer på mange ting. Noen ganger kan jeg være sint på Gud. Da spør jeg: "Hvorfor kan du tillate dette her?" Jeg ser at mange ting ikke er Guds vilje i utgangspunktet, men at han kan gi mening også til vonde ting.

? Du har en veldig tradisjonell tro?

? Jeg håper jeg har en solid tro uten fanatisme, svarer Ingrid Wilting.

Artikkelen er skrevet for bladet Yapa som utgis av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Kommenter artikkelen i Vestibylen

[Hovedsiden]

--------------------------------------------------------------------------------

Stykker fra Forløsning kan fritt kopieres og brukes dersom kilde oppgis.

Copyright for siterte bøker og blader tilhører imidlertid de respektive utgivere.

Endringer i DKM

? At det har vært og er ideologiske endringer blant oss, er hevet over enhver tvil. Dette trenger vi ingen debatt om, skriver Seier.

Les innlegget

Mediefokus

Er omtale av SV i media vanskelig for deg?

Stem og se hva andre har stemt

Disse artiklene gir informasjon om trossamfunnet:

Hva lærer Smiths Venner?

Her er de viktigste punktene

Smiths Venner satser på misjon

? Det er ingen utenom Menigheten som har lys og forståelse til å forkynne Guds evangelium i dag, mener Smiths Venners ledelse.

Les hele saken

Ideologiske endringer i Smiths Venner

Artikkel fra tidsskriftet Fast Grunn.