Guds generaler - eller

djevelens bedragere?

Av Jan Lilleby

DEL IV

Artikkelen er hentet med tillatelse fra www.gracepano.com.

Med Roberts Liardons serie kalt "Guds Generaler" som utgangspunkt, har jeg nå kommet til fjerde og siste del. Jeg har sagt, og står fast ved det, at Liardon har helt og holdent drevet "hvitmaling" av de personlighetene som tas opp i hans serie, tolv av de mest kjente "kristne" ledende forkynnere i modernere tid. Liardon selv, er blitt avslørt som falsk og en hykler, han har vært en praktiserende homofil over lengre tid. Han er også en som lenge har stått i falsklæren med Latter-Rain/Kingdom-Now/Word of Faith.

   Alle de nevnte "Guds Generaler" har to ting som var felles:  1. De lærte alle falskt i forhold til Paulus` nådelære  2. De hadde en stor virksomhet vedrørende helbredelse ved bønn.  Også mange andre fellestrekk er gjennomgående. Flere av disse hadde en tvilsom karakter/moral: Ekteskapsbrudd, pengekjærlighet og annet.

  Ingen, heller ikke undertegnede, ville kreve at for eksempel en "helbreder" skulle måtte skilte med å kunne bevise at absolutt alle blir helbredet. Det viser seg til dags dato, - enten en predikant taler helt og holdent bibelskt og sant eller ikke, allikevel ikke kan garantere at alle blir hjulpet og får helbredelse. Så det er heller ikke på dette feltet at en kan avgjøre helt om en Guds tjener er ekte eller ikke. Hva gjelder Paulus, så avgjøres ekte/falsk på en test mot apostelens lære!  Den som lærer rett er rett, til tross for at personen selv ikke nødvendigvis er fullkommen og uten feil.  Den som lærer falskt, er falsk. Altså i forhold til å representere Gud i en sak. En person kan være forsåvidt ærlig og redelig i det sivile liv (ikke en tyv, bedrager, kjeltring, baktaler, avgudsdyrker, løgner, osv.) og bedømt som hverdagsmenneske så passerer man en normal test. Men dette har intet å gjøre med den test man skal passere idet man kaller seg for, og regner seg som en tjener av Gud i evangeliet. Det er også slik jeg tester og vurderer de "objektene" som har blitt satt under lupen. Som mennesker, så kunne jeg sikkert tatt en kopp kaffe med dem og en bit kake og hatt en vanlig hverdagsprat over kafèbordet når som helst. De ville ikke på noen måte være å katagoriseres som verken kriminelle eller snydenstruper. De har også i sin tjeneste trodd om seg selv at de tjente Gud. De har, etter mitt skjønn virkelig tenkt at det de gjør, har vært en tjeneste for Gud.  Det er umulig på forhånd med noen sikkerhet å kunne fastslå deres skjebne i evighetens perspektiv. Bare Gud har denne oversikten.  Men en ting er sikkert: Vi advares mot å følge falsklærere, falske apostler som vil "..lokke etter seg disipler..med fagre ord."  Paulus vektlegger deres lære. Han sier ikke at slike falske apostler er kriminelle, tyver, voldsmenn, horebukker og baktalere. Det er fullstendig nok bare at de driver en fremmed evangelielære!

  Kathryn Kuhlman er en av de aller vanskeligste personligheter å bedømme. Hennes liv og tjeneste var veldig sammensatt og kompleks. Kanskje var hun den redeligste av alle som en kan kategorisere under "falsk lære."  Selv de hardeste av hennes kritikere hva gjaldt om hun hadde en ekte eller falsk (spiritistisk) helbredelse og kraft til å gjøre folk friske eller ikke, medgir at det faktisk fant sted flere ekte og vedvarende helbredelser. Men det ble også konstatert veldig mange tilfeller der intet hadde skjedd. Dette vil derfor ikke være hovedsaken i denne kritiske analysen. Hvorfor analysere, og ikke bare akseptere at hun har levd - tjente Gud, og mange ble helbredet, mange ble ikke helbredet, og - det påståes også at mange ble frelst og lærte Jesus å kjenne?  Jo, som leseren må ha skjønt: Vi kan ikke ha som forbilder folk som ikke lærte rett. Vi kan ikke følge predikanter og "forbilder" som faller igjennom når vi måler vedkommende mot læren til vår apostel Paulus. Jeg har ikke lyst til å slippe alle tøyler og rakke ned på denne kvinnen. Det vil allikevel ikke hjelpe noen. Det holder å være saklig og forretningsmessig, og heller la fakta tale for seg selv.  Noe av det verste en kristen kan gjøre, er å gjøre som Liardon gjorde - og "hvitmale" en tjeneste uten først å ha sjekket mot Guds ord!

KATHRYN KUHLMAN - ROMERKIRKENS TJENERINNE

Det som skulle prege Kuhlmans virksomhet læremessig - særlig de seneste årene før hun døde, var hennes sympatier med Den Romersk Katolske Kirke og Paven.  Samtidig ble denne forbindelsen ikke klart nok fremholdt av den jevne kristenheten. Først i ettertid har mange kristne predikanter blitt mer oppmerksomme på de tørre fakta: Kathryn Kuhlman "tjente" romerkirkens sak, i den betydning at hun omtalte paven og kirken i positiv forstand, hun godkjente den katolske vranglæren, og hun regnet med at dersom Hellig Ånden falt over katolikker, og deres presteskap, så var disse også frelst. Dermed har hun vært brukt av djevelen til å dra vekkelseskristenheten i retning av romerkirken.

  Det kan godt hende at Kuhlman har hatt spiritistiske krefter av forskjellige slag involvert i sine helbredelsesmøter. I hvor stor grad, blir ennå diskutert - og jeg føler ikke at dette er avgjørende i og med at hun er død. Hun har ikke etterlatt seg noen kult som direkte dyrker henne og hennes lære, slik for eksempel Branham gjorde. Det finnes branhamitter i Norge, som ennå tror at han skal oppstå og i endetiden komme som "Den Syvende Budbærer" for å berede Jesu synlige komme.  Den eneste som direkte, og på en spiritistisk måte dyrker Kuhlman, er Benny Hinn. (Se art. om Hinns fall)

  Før vi ser på hennes læremessige side og hva hun betydde for å drive den karismatiske kristenheten nærmere Rom, så skal vi se at det ikke var gitt at hun hadde Guds helbredende krefter og Den Hellige Ånd i følget. Det kunne like gjerne være en blanding. Kanskje var det en overvekt av okkulte ting? Her er vitnesbyrdet fra en kvinne som opplevde merkelige ting ved en konferanse der Kuhlman talte:  (hentet fra boken "Okkult ABC", Kurt Koch, 1978)

(En dame skriver til pastor Koch for å få vite mer. Hun var en misjonær fra Finland)

"Jerusalem, september 17, 1974

Kjære doktor Koch, Jeg skriver til deg, fordi jeg vet ikke ellers hvem jeg kunne spørre ut.

Jeg har lest Kathryn Kuhlmans bok "Gud kan gjøre det igjen", og ble

positivt påvirket. Da K.K. kom til Jerusalem sist vår (1974) så gikk jeg på

hennes mirakelmøte med stor forventning. Ved det første møtet følte jeg meg glad,

men etterpå begynte jeg å få tvil om dette. Hvordan kunne hun vite om

hvilken person som var helbredet?  Ved hvilken slags kraft ble de

helbredet?  Hvorfor falt de helbredete menneskene ned i gulvet da hun ba?

Jeg gikk til enda et møte og forsøkte å be hele tiden, samtidig som jeg fulgte

nøye med på det som foregikk. Etter helbredelsesmøtet forlot K.K.

plattformen, og banet seg vei blant folkemengden som stod samlet

ute i den store hallen. Plutselig følte jeg at en undertrykkende frykt kom

over meg om at hun kunne berøre meg. Jeg lukket øynene, løftet armene og

ba i Jesu navn at Gud måtte hjelpe meg. Da K.K. passerte stedet der jeg stod, grep

hun tak i min høyre arm ganske hardt et øyeblikk. Ingenting skjedde. Etter en

stund kjente jeg en sterk kraft omtrent som el-strøm over meg, jeg følte som

om jeg skulle dø. Mine armer var paralyserte (stive)  og jeg klarte ikke å ta

dem ned med en gang.  Etter dette har jeg hatt store vanskeligheter med å

klare å tro at hennes krefter er fra Gud. Jeg har akkurat lest K.K.s annen

bok, "Jeg tror på mirakler". Den virker å være bra og jeg forstår ikke hvorfor

hun (personen) gav meg et annet inntrykk.

Jeg klarer ikke å bli kvitt min tvil uten hjelp, og det forstyrrer meg åndelig.

Hvis du forstår deg på dette og kan svare meg til tross for din store arbeidsbyrde,

så ville jeg være veldig takknemlig."

Dr.Koch kommenterer slik: "Den finske misjonæren er ikke alene med sin

erfaring. Andre, meg selv inkludert, har lagt merke til avstanden mellom

personen og hennes bøker. Ofte har folk fortalt meg, at de gjennom bønn

mens møtene pågikk,  ble  oppmerksomme på en ubibelsk ånd. En kjenning av meg, Vim Malgo, stiller spørsmålstegn ved Kuhlmans møter i Jerusalem. Konferansen ble kalt

"World Congress on the Holy Spirit".

Og Vim Malgo peker på fire punkter som han påstår er av ubibelsk karakter:

1.  Den Hellige Ånd var det sentrale emnet. Den Hellige Ånd tillater ikke seg selv å ha den sentrale plassen, men han lar Jesus være den sentrale (Joh.16, 13)

2.  Dåpen i Den Hellige Ånd gjøres til en frelsende erfaring. Et Guds barn er fylt (Ef.5, 18) stadig med Den Hellige Ånd, i hht. hans trofaste lydighet.

3.  Ånden tillater bare Jesus å være hovedperson. Jesus sa at "han skulle

herliggjøre meg."

4.  Det var en økumenisk kongress der alle slags lærer/meninger var tilstede.

Kathryn Kuhlman var ingen "bibellærer". Hennes møter var ikke møter der folk gikk for å få bibelkunnskap og lære Guds nåde å kjenne ved å få Guds ord forkynt. Hun var og forble den store helbrederen i moderne tid. Hun fokuserte stadig på Den Hellige Ånd, og holdt Den Hellige Ånd som den sentrale person i sine møter. Dette er i seg selv en lærefravikelse som jeg ville fraråde alle. Hold Jesus som sentral. Jesus er Gud, han er frelseren, han er Guds Sønn, han er Alfa og Omega, Johannes sa om ham: Han er den som skal døpe dere med Den Hellige Ånd og Ild - han talte til jødefolket om Messias som kom.  I hebreerbrevet ser vi ham som den store forsoner og som veldig Gud.  Det vil være helt feil å betone noen annen guddomsperson for den kristne, enn Jesus - han som døde for våre synder. Det var ikke Den Hellige Ånd som forsonte oss med Gud, det var Sønnen Jesus Kristus.

   Fra www.uib.no blir det informert om at Kathryn Kuhlman ble mottatt i en katolsk messe i Las Vegas, til ære for henne. Hun skal ifølge opplysninger fra insidere i romerkirken, ha vært deres "agent" ved å trenge inn i de pinsekarismatiske miljøene og der hevde en positiv holdning til paven og hans kirke. Hun ble gitt privat audiens hos paven. Det sies at så mye som 60% av hennes tilhørere var romersk katolske.

  Fra www.endtime.net blir også opplyst:  Jesuitt-agenter har infiltrert de fleste kirker, teologiske fakulteter og seminarer, kristne TV-stasjoner og forlag, og blitt akseptert som lærere, pastorer og evangelister. Gjennom budskapet "kjærlighet og enhet" (love and unity) drar de alle protestantene inn i romerkirkens favn.  Det hevdes også fra denne websiden at Jesuittene har dirigert organisasjoner som "Catholic Yout Action", "Legion of Mary" (v/Kathryn Kuhlman) og "Knights of Columbus". Dette til å dra lasset sammen med prester og nonner i vanlige klær, og som hevder at det katolske systemet er en kristen kirke. Langvarig infiltrasjon og kompromissets idè har ført til at protestantiske pastorer er redde for å tale den katolske kirke imot. Gjør de det, vil utplasserte agenter sørge for at de får det vanskelig. Derfor er det i dag mange prester og pastorer som ikke har noen brodd i sitt budskap, og de taler det folket vil høre, uten å nevne det protestantiske "frafallet".

   Kathryn Kuhlman hvilte sin tro på dette med helbredelse på samme grunnlag som også Smith Wigglesworth og andre: Hun mente at det var medtatt i forsoningsverket.  Om dette skriver Liardon følgende:

"I samme øyeblikk som Kathryn så i Guds ord at

helbredelse var tilveiebragt for den troende

samtidig med frelsen, begynte hun å forstå

det forhold som kristne har til Den Hellige Ånd.

(Guds generaler", side 323)

Dette er også et trekk som nesten alle de store amerikanske predikantene opp gjennom tidene har hatt felles. De har feilaktig trodd at helbredelse ble gitt i Jesu sårmerker, og bruker særlig Jes.53 for å underbygge dette. De nekter å se at vi i dag har slike ting ved nåden, og at det er Guds eget valg om han vil helbrede, og i tilfelle hvem han vil helbrede. (1.Kor.12ff)

Roberts Liardon nevner noe om Kathryn Kuhlmans økumeniske holdning og tro:  "Siden Kathryn var en økumenisk evangelist, tillot hun aldri at tungetalen, tydningen eller profetiens gave fikk rom i møtene hennes. Hvis noen gjentatte ganger talte høyt nok i tunger til at de forstyrret andre, fjernet hun dem diskret fra møtene."  (Guds generaler, side 330)

  Altså, hun skjøv Paulus sin lære tilside, som sier: "Hindre ikke noen i å tale med tunger..". Da har hun satt seg over Guds hovedapostel, og er ulydig mot nådetroen.  Alt for at den økumenikk hun gikk inn for, skulle dra troende nærmere den katolske kirke som hun hadde sympatier for.

  Hvis ikke vi mennesker har Guds ord gjennom Paulus som vår lampe og veiledning, farer vi vill. Hva som helst kan komme vår vei og lede oss feil, dersom vi ikke er påpasselige å følge den fantastiske befriende nådelæren til Paulus. Paulus lærer oss å fokusere sterkt på Jesus - selv om han også sier at vårt legeme er et "..tempel for Den Hellige Ånd."  Men Kathryn Kuhlman, dessvere - fordi hun ikke fulgte Paulus og lød hans lære, så kom det holdninger og lærefeil som ikke ga den fokus på Jesus Kristus som Gud ville.  Liardon trekker en observatørs konklusjon når han kommer med sin sluttkommentar i kapittelet om Kathryn Kuhlman, i boken "Guds generaler":

"Oral Roberts så et syn da Kathryn døde, om at Gud

ville reise opp og spre lignende predikanter over

hele verden, og utøse Guds kraft i enda sterkere

grad enn han gjorde gjennom Kathryns liv.

Kathryn Kuhlman var en spesiell skatt. Hennes

tjeneste var en pioner for at vi skulle lære

å kjenne Den Hellige Ånd i vår generasjon."

Hva om hun heller hadde satt full fokus på Jesus Kristus og ham korsfestet, i stedet for en ubibelsk fokusering på Den Hellige Ånd. Vi får aldri svaret. Vi vet bare med sikkerhet at det er feil å følge enhver som ikke kan skille på katolsk falsklære, Maria- og helgen dyrkelse, og det å kjenne Kristus slik Paulus fikk åpenbart for oss.  Kuhlman prøvde å tjene Gud, men på sin måte. Dette åpnet døren for ukjente krefter - og enten hun var klar over det eller ikke, kan hun ha blitt brukt/utnyttet av djevelen til å sette fokuset bort fra Kristus, og innover mot helbredelser, manifestasjoner, Den Hellige Ånd og å blande sann og falsk bibeltro i en og samme pott.  Ser vi på den mest ekstreme "Kuhlman-etterfølger" i vår tid, Benny Hinn, så ser vi en menneskelig tragedie og katastrofe. En mann som åpent vedgår at han i årevis har trukket "salvelse" fra atmosfæren ved gravene til både Aimee S. McPherson og Kathryn Kuhlman.  Hinn forteller om nattesyner der han har dødninge-besøkelser av Katryn Kuhlman.

(Se min art. om Benny Hinns fall)  Vedrørende Kuhlman, så blir man tvunget til å se negativt på hennes liv og tjeneste ikke minst av den grunn at Hinn er iferd med å gå til grunne - en av hennes nærmeste beundrere og "disipler".   Dette lover ikke bra.