Artikkelen er hentet med tillatelse fra www.gracepano.com.

Kristne mennesker som ikke har sørget for å få seg dybdekunnskaper i Bibelen, og dermed vite å "..utdele sannhets ord på rett måte.." (2.Tim.2, 15) - men bare følger predikanter, uansett hva rart de forkynner, vil være lette å bedra. Det er takket være slike vasstrukne overfladiske kristne, uten evne til å avsløre falsk lære, falske manifestasjoner, falske apostler, - at kristenheten har pådratt seg sine mange slagsider og banesår. Så fort en eller annen "apostel" har stått frem, og samlet massevis av folk på grunn av manifestasjoner, så tror disse uvitende kristne at man har foran seg en ekte Guds tjener. Han forkynner jo Guds ord fra Bibelen, og han får mennesker helbredet, i allfall tilsynelatende, og de taler jo i tunger.

   Kristne forsamlinger har i det store og det hele vært på èn eneste lang ferie, fra dette å være en Timoteus som vurderer og prøver, og sjekker og tester - eventuelt irettesetter andre når det forkynnes falskt. Det er slike slappe holdninger og mangelen på bibelkunnskap som har gjort det så lett for djevelen å innføre sine falske "mirakel"-tjenester. Noen ganger kan det faktisk være en blanding av falskt og ekte, men til slutt tar det falske helt over. Det som kan ha begynt som oppriktig søken etter "mer av Gud", har sklidd ut og gått over til kraftig villfarelse og falsklære i kombinasjon med at falske åndelige (demoniske) manifestasjoner melder seg i ens møter.  Evan Roberts og vekkelsen i Wales er et slikt eksempel. Men han hadde vett nok til å hoppe av den gale utviklingen!  Gid flere hadde fulgt Evan Roberts eksempel, og meldt avbud da okkulte innslag begynte å blande seg inn i møtene.

   Smith Wigglesworth var en som etter hvert opplevde mye av det samme som Evan Roberts - men dessverre: han hoppet ikke av, men i stedet tok han imot djevelens infiltrasjon av demoniske manifestasjoner, og ble fordreiet over i det okkulte.  Uff, - nå bannet jeg visst i kjerka` !  Mener du for alvor - Jan Lilleby - at en slik "Troens apostel" som Wigglesworth ikke tjente Gud, og at han hadde okkulte manifestasjoner?   Ja, dessverre. Det hjelper ikke på hans rulleblad at den norske pinsebevegelsen mottok ham her da han levde.  Roberts Liardon hvitmaler ham ettertrykkelig, til tross for at det etter all sannsynlighet var mye okkulte fenomener som virket og korrumperte hans tjeneste. Tjente han Gud eller djevelen?

SMITH WIGGLESWORTH - KALT "TROENS APOSTEL"

Bare det faktum at han ble kalt "Troens apostel" indikerer at han ikke drev bibelsk lære - men var smittet av blandingslære der han tok eksempler fra Peter og apostlene for Riket, og bare la til noe av Paulus sin lære på visse områder.  Han hevdet sterkt at folk måtte "vise tro" - først da kunne Gud møte dem. Dette blir en regelrett falsklære nå i nådens tidshusholdning: I vår tid får vi Guds velsignelser ved nåde og nådegaver. Den Hellige Ånd deler ut til hver især etter som han vil, og ikke etter som "trospredikanter" messer og maner! (1.Kor.12ff)  (Se min artikkel  "Krav om å tro - ikke gyldig i nådetiden") 

  Hadde Wigglesworth vært fullt inne i paulinsk nådelære, så hadde det blitt en helt annen livsbane på mannen. Nå skled han videre på falsklæren og de åndelige misforståelsenes vei, på samme måte som vi ser i våre dager med trosbevegelsens predikanter. (OBS: Jeg skjærer ikke alle over èn kam - men flertallet av trosbevegelsens fanebærere går på denne falsklæren som de har arvet etter Kenneth Hagin Sr.)  Jeg takker Gud for at pastor i Elihu  Menigheten, Tønsberg (som jeg er medlem av), Jan Hagen, og gutta der - ikke nødvendigvis lenger kaster seg på alt som kommer fra Livets Ord etc. Selv om han i utgangspunktet har vært positiv, så viser Hagen en avmålt sindighet og etter hvert ettertenksomhet som jeg bare vil måtte gi ham kreditt for. Hagen er stikk imot den form for tvangskristendom som trosbevegelsen (og andre miljøer) flere steder er preget av. Det å skulle "Ta byen" - "Ta Norge" og slikt. For ikke mange månedene siden kunne jeg med fryd sitte og høre en hel søndagspreken, der Jan Hagen gikk kraftig imot denne typen feilaktige "gudsrikekristning" i Norge. Dette er èn av grunnene til at jeg ennå forblir medlem av Elihu - selv om menigheten av mange utenforstående karakteriseres som en "trosmenighet". Elihu er en ypperlig illustrasjon på at det i alléfall i Norge, ikke er noen uniformert enhetlig bevegelse når vi sier "trosbevegelsen".

   Hagen og gutta, og også selvsagt undertegnede, er kraftig imot denne apostelgalskapen som har blitt spredt rundt i Norge de senere årene. Viggo Wilhelmsen, kjent evangelist og medlem i Elihu - gammel venn av undertegnede, talte en søndag kraftig imot apostelvirksomheten som har kommet til Norge, og omtalte den som falsk. Så, det er mange gode og gudfryktige krefter i Elihu, og mange sunne nådefrelste kristne brødre og søstre der, som jeg med glede tar til forsvar - selv om vi nok kan ha noen uenigheter i detaljer osv. Enhet er den enhet som Ånden har skapt. Det betyr ikke at vi må tiltvinges i en kunstig uniformert enighet i alle ting.  Dette sier jeg - slik at leserne skal forstå at jeg ikke bare blindt slår rundt meg og slenger kritikk i øst og vest. Men også jeg må ha talefrihet, for ellers vil min tjeneste som bibellærer bli kunstig kneblet. Jeg veier også mine ord mange ganger før jeg fester dem til papiret! 

WIGGLESWORTH VAR FØR UTE MED LATTERBEVEGELSEN!

Wigglesworth og hans liv og tjeneste blir alt for mye å omtale her i artikkelform. Han er grundig omtalt av Liardon, slik jeg alt har påpekt - men med mye "hvitmaling". Men vi skal se på noen spesialiteter som han stod for. Liardon presenterer ham helt ukritisk i forhold til dette å vurdere om okkultisme og demonisme kunne være involvert. Det er utrolig mange som har Wigglesworth som èn av sine forbilder for tjenesten. Han var fremstormende, høylydt og voldsom i sin uttrykksform - og kunne til tider skremme de han skulle helbrede.  Men ikke alle vet at han var blant de tidligste av de kjente predikantene som hadde lattermanifestasjoner i sine møter. Folk kalte dette for "Hellig latter".  Her fra Liardons bok "Guds Generaler", side 235:  (året var 1907)

"Da Smith gikk opp på talerstolen, ga Herren ham

skriftstedet fra Jesaja 61, 1-3. Han forkynte med

stor kraft og overbevisning mens kona Polly vred

seg i benken og sa til seg selv: "Dette er ikke

min Smith, Herre. Dette er ikke min Smith!"

På slutten av møtet stod en arbeider og sa han ville

oppleve det samme som Smith. Da han satte seg ned

bommet han på stolen og falt i gulvet. Kort etter lå

11 mennesker på gulvet og lo i Ånden.

Hele forsamlingen ble grepet av hellig latter, da

Gud utøste sin Ånd over dem. Dette var

begynnelsen til den store utgytelsen i Bradford,

der flere hundre fikk dåpen i Den Hellige Ånd og talte

med andre tunger. Kort etter at Polly ble døpt i Den

Hellige Ånd, reiste paret over hele landet, og besvarte

kallet til tjeneste. Hvor de enn reiste virket det som om

folk ble overbevist om synd. En gang da Smith kom inn

i en kolonialbutikk, falt tre personer på kne og omvendte seg.

En annen gang jobbet to damer på en åker, og da

Smith gikk forbi, ropte han ut til dem: "Er dere frelst?"

Rett etter at han hadde sagt det, satte de ned bøttene

sine og ropte ut til Gud."

Nå skulle vi vel alle bare si "Halleluja" - folk kom under Ånden og de ble frelst?  Aaah - vent nå litt. Hva lærer Paulus oss?  Hva sier Bibelen?  Her er det følgende å si,  og følg nå nøye med:

1. Hvordan kom "lattermanifestasjonen" i gang?  Jo, ved et uhell. En mann bommet på stolen, og gikk i gulvet. Dette fikk folk til å le av selve det komiske. Latter har lett for å smitte over. Her må jeg kort få si at mennesker hjalp til med å få folk inn i en sjelisk latterbølge. Når man samtidig innbilder seg at det er "Gud" som gjør dette, så åpnes døren for åndelig småløgn, og snusk. Det er ingen beviser på at "Ånden falt" i dette møtet.

2. Hva var budskapet til Wigglesworth?  Jo, samme som Jesus talte i synagogen i Nasaret i år 29 - og så sa han: "I dag er dette ord oppfylt for deres ører."  Med andre ord: Dette bibelstedet kan ikke nå, i lang ettertid "brukes om igjen" som om det pånytt skulle gjelde som et Guds ord. Det ble jo oppfylt ved Jesu fremståelse. Jesaja 61 er profetien om Messias sin fremståelse for å tilby Riket (nådeåret) til jødene - og hadde intet med oss i dag å gjøre. Wigglesworth lærte altså falskt!  Og det samme gjør mange predikanter i dag, som bruker dette ordet om igjen og om igjen, og forstår ikke at det bare gjaldt Jesus og jødene!  Hvorfor skulle Den Hellige Ånd stadfeste et falskt budskap?  Bare fordi det var Wigglesworth?   Når vi vet at Jes.61 ble oppfylt da Jesus leste det, da vet vi at vi ikke på ny kan gjenbruke dette.

3. Folk, sier Liardon, kom i såkalt "syndenød".  Hva i alléverden er "syndenød" for noe?  Må vi komme i syndenød i dag for å bli frelst?  Driver Den Hellige Ånd og overbeviser ufrelste mennesker i dag om at de er "syndere"?  Nei, langt ifra!  I dag peker Ånden på at Gud alt har forsonet seg (!) med verden. Synden er tatt bort. Alt mennesker trenger er å tro at Jesus er Gud Herre, og at han er oppstått fra de døde. Da er de i samme øyeblikk frelst!  Derfor vet vi at det var en fremmed ånd, en okkult innsnikelse med løgn og falsklære som hvilte over Wigglesworth uten at han forstod det. En lovisk trelleånd, som skapte frykt, syndeskyld og underdanighet. Hvem er det som elsker å slenge rundt seg med frykt og syndeskyld? Er det ikke Satan, vår anklager?  Hvis det var Den Hellige Ånd som virket i en atmosfære som fulgte Wigglesworth, så ville ikke folk bli slått med syndeskyld og fordømmelse - de ville sagt at de tror på Jesus, vel vitende om at de dermed var frelst. Dette at folk "ropte til Gud om frelse" - er også Satan og løgn!  Vi trenger ikke i nådetiden å rope til Gud, eller å be Gud å frelse oss. Han har alt forlikt verden med seg selv, og venter bare at folk skal akseptere "ordet om korset" og tro at Jesus er oppstått. Bønn er ingen forutsetning for frelse. Derfor: Det var ikke Åndens manifestasjoner som virket det som vi leste om fra sitatet fra boken til Liardon, men djevelens!

Rom.10, 9-10:

"For dersom du med din munn bekjenner at

Jesus er Gud Herre, og i ditt hjerte tror at Gud

oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst.

Med hjertet tror man til rettferdighet, og med

munnen bekjenner en til frelse."

Ef. 2, 8:

"For av nåde ER DERE FRELST, ved tro.

Og dette er ikke av dere selv, det er

GUDS GAVE."

Dersom vi ikke bruker Paulus sin lære når vi blir bedt av ham om å bedømme det som forkynnes, og bedømme åndelige ting, - så vil vi bli ført vill. Dette fordi det er så utrolig mange åndelige hjelpesløse analfabetiske evangelister løs ute på veien, som slenger med munnen og koker og blander suppe på alt og alle merkverdigheter som står i Bibelen. Vi er nødt til å skille på det Paulus lærer oss om nådetiden- det som gjelder nå, og dette som gjaldt under lovens tid og da apostlene tilbød Riket for Israel. Vi skal bare føre paulinsk lære fra talerstolene i vår tid!

WIGGLESWORTHS UBIBELSKE PRIVATE "PAKT" MED GUD

Da Wigglesworth begynte som heltidsforkynner, og stengte ned sin rørleggerforretning, så lagde han en slags "pakt" med Gud. Noe jeg vil fraråde leserne på det sterkeste!  Vil du havne inn i åndelige okkulte bindinger, så er det bare å prøve å opprette private "pakter" og spesialiteter "med Herren". Dette er en stygg avvikelse fra Paulus og hans nådelære. Det kommer inn under gjerninger, og det står en djevel på lur for å binde den kristne som er så dum og gjør slikt.  Wigglesworth trodde at "Gud ville forsørge ham" når han tjente ham trofast. (Han hvilte altså på en gjerningstro!) Han glemte å lese Paulus som sier: Dersom noen ikke vil arbeide (jobbe, ikke preke) skal han heller ikke spise. Videre: "Jeg vet å ha overflod, og jeg vet også å lide nød", - han var, sier apostelen, innvidd i alle ting. Han maktet alt i Kristus som gjorde ham sterk. Paulus sluttet ikke i tjenesten dersom ikke alt til enhver tid var topp. Men hør på denne "opera-divaen" Wigglesworth, hvilken frekk oppblåst ånd:  (Han setter betingelser overfor Gud)  Kanskje var det uvitenhet mer enn det var frekkhet.

"Mine skohæler må aldri være en vanære,

og jeg må aldri være nødt til å gå med bukser

med slitte knær. Jeg sa til Herren: "Hvis èn

av disse tingene skulle skje, så begynner

jeg som rørlegger igjen."

Denne oppblåste holdningen vil jeg fraråde enhver som leser dette. Dette er noe av samme ånd som vi i dag ser i full blomst i trosbevegelsen, Kingdom-Now og "Tredje Bølgen": En uhyrlig og frekk grisk materiell kravmentalitet som ingen grenser har. Passer som hånd i hanske med Paulus sine advarsler om endetidens umoralske tendenser: "Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige..."  (2.Tim.3, 1-2 mm).

  Roberts Liardon tar ingen forbehold om noe av det jeg har omtalt ovenfor, og tror - forført som han er - at alt det Wigglesworth gjorde var Gud, selv når han gjorde grove feil, så var det Gud i og med at Wigglesworth tross sine feil hadde manifestasjoner i sin virksomhet. Det falt aldri Liardon inn å spørre: Hva slags ånd står bak disse manifestasjonene? Jo mer enn såkalt Herrens tjener fører av falsk lære, jo mer må vi være på vakt overfor eventuelle "manifestasjoner" i vedkommendes tjeneste. Det er etter all sannsynlighet Satan! Han vet å spille på kristne predikanters maktbegjær kombinert med stor uvitenhet og store mangler i kunnskap i Guds ord.

WIGGLESWORTHS UBIBELSKE VEKTLEGGING AV Å "HA TRO"

Dette uttalte han for å beskrive hva han mente med at folk måtte ha tro. Han mente også å peke på seg selv med dette - og dermed gjør han noe vi aldri skal: Skryte av oss selv:

"Det er noe med dette å tro på Gud som gjør

at Gud er villig til å hoppe over en

million mennesker, bare for å salve deg."

Når analfabetiske (i bibelsk forstand) predikanter i dag prøver å bruke Wigglesworths lære om tro, så kommer de på kollisjonskurs med Paulus. I nådetiden er krav om å "ha tro" for mirakler og bønnesvar tilsidesatt: Det er ved nåde at Gud gir oss sine velsignelser på en del områder.  Men i lovens avslutningstid da Riket ble forkynt av Jesus først, deretter hans apostler, så var det et stående krav om at de måtte vise tro gjennom gjerninger. Da skulle de få se Guds mirakler. Og det fikk de. Det er bare å lese de åtte første kapitlene av Apostlenes Gjerninger.  Men ved Paulus, som innførte nådelæren etter en særskilt åpenbaring av Jesus i himmelen, kom en ny husholdning: Nåden, der lovens krav om å vise tro var falt bort. Heretter gjelder kun nåden, og vi trenger ikke som troende prøve å vise vår tro. Gud virker bare gjennom nåden i dag.  Dessverre så var hele Wigglesworths liv og lære gjennomsyret av samme "troslære" og kjetteri som vi ser i største delen av den verdensvide trosbevegelsen.  Den harde kjernen i USA, har kjørt denne falsklæren så til de grader ut over stupkanten at det ligner mer og mer på ren trolldom, okkultisme og magi. Slikt har intet med sann gudsfrykt og nådetro å gjøre.  Det finnes ikke en nubbesjanse for at et menneske, hvor prektig det enn mener seg å være, kan imponere på Gud ved å vise opp tro. Ikke tale om at Gud hopper over en million mennesker, bare for først å få "den ære" å betjene deg og dine verdslige nytelsesbehov!  Du kan bare tro så det knaker i hjernen, men den uvitende alminnelige kristne husmoren, som i sitt hjerte ber til Gud om han kunne hjelpe henne og barna med mat også denne uken, uten å ha noen fremstormende erobrende tro, får antagelig sitt bønnesvar. Men den frekke og misforståtte maktkristne blir sittende med en pinlig stillhet. 

WIGGLESWORTH OG HANS TVILSOMME HELBREDELSESMETODER

"Denne mirakuløse dagen lærte Smith seg å overføre tro ved håndspåleggelse. Tjenesten hans skulle aldri mer være den samme, for han hadde lært en ny grad av tro. Man kunne

skape tro og overføre den til andres liv!"

  Fra side 241 i boken "Guds Generaler".  Igjen, en helt feil konklusiv kommentar fra Liardon, idet han jo hele tiden regner Wigglesworth som Guds mann, - og dermed alt han lærer som fra Gud.  Liardon mangler helt og holdent evnen og kunnskapen til å skille rett og falsk lære, for han overser helt Paulus og nådelæren.  De fleste predikanter gjør dette den dag i dag, dessverre.  Dette jeg her har sitert, lå bakenfor all Wigglesworths praksis hva gjaldt helbredelse fra dette punkt. Koplet med dette at han begynte å lære folk å "handle på deres tro" - så var alle hans møter heretter preget av dette.  Liardon trekker helt gale konklusjoner, les bare følgende fra side 243:

"Smith visste virkelig hvordan han kunne

BEVEGE GUDS ÅND.

Alt hadde sin basis i tro og ikke arroganse."

Igjen, den totale uvitenhet om hva Paulus lærer om Ånden og nådegaver. Er det noe rart i at det går utfor stupet?  Sammenlign 1.Kor.12, 7 og 11:

"Men Åndens åpenbarelse blir gitt

enhver til det som er gagnlig.

Alt dette (nådegavene) virker den

ene og samme Ånd, som deler

ut til hver enkelt etter som HAN vil."

Våkne nå opp her, og følg min lærerekke nå:  Hvis Wigglesworth "visste hvordan han kunne bevege Guds Ånd", hvem hadde han lært dette trikset av?  Av Gud?  Nei - det er umulig. Paulus lærer at Ånden ikke lar seg bevege av mennesker!  Han opererer slik han selv vil, slik vi leser i 1.Kor.12.  Kan Wigglesworth ha lært seg disse triksene selv?  Tja, - jo - det går vel an. Kan han ha lært det av løgneren og løgnens far, djevelen?  Ja, så absolutt. Det kan både være mannen selv og hans innbilningsevner - men også at djevelen har sådd inn falsklære. Det som imidlertid er helt sikkert, er at  Gud står ikke bak slik lære og slik praksis! 

   Fra websiden www.cultlink.com/sentinel/gods-generals.htm  vil jeg sitere en del om Wigglesworth:

"Smith Wigglesworth var også kjent for sine uvørenheter. Liardon husker

gjennom bekjentskaper som stod ham nær, å ha hørt følgende historie:

En doktor kom med en  kreftpasient i et møte. Wigglesworth

hevet sin knytteneve i været, og slo ham hardt i maven der kreften var.

Han slo ham så hardt at det så ut som han døde. Og doktoren

skrek "Du har drept ham!"  Wigglesworth svarte: "Han er helbredet."

Liardon avslutter sin gjenfortelling: "Ti minutter etterpå, stod han opp, helbredet."

Da kritikere konfronterte Wigglesworth og spurte om hvorfor han slo dem,

så svarte han: "Jeg slår ikke folk, jeg slår djevelen, folk bare kommer i veien."

WIGGLESWORTH OG HANS UNDERVISNING

Fra websiden www.ondoctrine.com  henter jeg noen sitater om Wigglesworth. Han hadde en svært så tvilsom lære og tro:

1. Han trodde at fysisk helbredelse var garantert i forsoningen.

2. Han lærte faktisk imot medisinbruk og leger.

3. Han trodde at tegn og undere alltid skulle følge forkynnelsen av evangeliet.

4. Han lærte at en kristen kunne bli rettferdiggjort og helliggjort, og ennå ikke ha mottatt alt.

"Folk er aldri sikre, før de har blitt døpt i Den Hellige Ånd", sa han.

5. Han lærte at lommetørklær og tøybiter, når de var bedt over, kunne bringe liv

til de syke som dette ble lagt på, hvis det ble gjort i tro.

6. Han sa: "Jesus er kommet for å sette oss fri fra synd, for å

utfri oss fra sykdom, slik at vi kan gå fremover i Den Hellige Ånds kraft og

betjene de trengende, syke og plagede.

7. Han hevdet at den troende har kraft til å tale ting inn i eksistens: "Gud erklærer

at du har salvelse. Tro Gud og du skal se det skjer. Det du sier vil skje. Tal ut

ordet og den bundne skal bli fri, de syke skal bli helbredet."

I likhet med dagens trospredikanter så skilte ikke Wigglesworth mellom Jesu Kristi person og tjeneste og den tjenesten en kristen har. Han hevdet feilaktig at Jesus vokste, økte i Guds fylde og i Den Hellige Ånds kraft:  "Jeg vil at dere skal forstå at etter fristelsen og prøvelsene, så kommer Jesus ut av dette fullere av Gud og mer ikledd Ånden, mere skikket til kampen."

  Herren Jesus Kristus var Gud, Sønnen. Han kunne ikke bli "mere full av Gud" enn det han alt var. Han var gitt Ånden uten mål. (Joh.3,34) Jesus Kristus kom ikke for å bli vårt eksempel, han kom for å frelse oss!

   Wigglesworth lærte også at den kristne kunne operere i samme overnaturlighet som Kristus gjorde: "Våger du å komme inn i denne overnaturlighet?  ...Gud har gjort det slik at du kan være som en sønn overkledd med kraft og gaver og nådemidler og tjenester, for å sette deg inn i en herlighet, kledd med himmelsk majestet." (Fra boken The Priviledges of Sonship", 1924.)

Wigglesworth lærte også  en slags syndfri perfeksjonisme, noe han hadde dratt med seg fra metodistene, slik også T.B. Barratt hadde.  Les mer om dette selv, fra det anbefalte nettstedet.  Avslutningsvis siterer jeg:

"Til tross for sin lære om Guds løfter om en perfekt fysisk helhet og at den kristne kan operere i samme tegnsgavene som Kristus viste, så ble ganske så få helbredet i hans tjeneste. Hans egen kone døde seks år etter at han ble en pinsevenn. Og hans sønn døde bare to år etter dette. Hans datter, som hjalp til i hans møter, ble aldri helbredet fra døvhet. I tre år led Wigglesworth av galdestein. I 1936 profeterte han falskt og ubibelsk over David DuPlessis (som ble kalt senere for Mister Pentecost, Herr Pinse) - at Gud skulle utgyte av sin Ånd over alle kirker og bevegelser og at pinseerfaringen skulle skylle over verden. Oppfyllelsen av denne profetien gjennom DuPlessis og den kirke-økumenikken han innestod for, viser at det var helt ubibelsk. Ånden er også sannhetens Ånd, og opplyser kristne om det som kan være feil lære, slik at kristne ikke blir fanget av falsklære og farer vill.

   David DuPlessis sin økumeniske tjeneste bekreftet istedet falsklærene som rette. Katolikkene fikk forbli i sin romersk katolske vranglære, bare de hadde Den Hellige Ånd og tungene. Og det samme var tilfellet med flere andre bevegelser. Denne falske bevegelsen som ble fremprofetert av Wigglesworth, er nå blitt et fellestrekk som forener sannhet og løgne inn i samme økumeniske bevegelse.  Om Wigglesworth var en "Guds general" - eller en djevelens bedrager?  Ja - nå vet du såpass at du kan dømme selv!