J.A. Beckford utførte i 1975 en sosiologisk undersøkelse av medlemmene av Jehovas Vitner. Til i dag står denne undersøkelsen som det mest omfattende og objektive studium av medlemmer i Jehovas Vitner.

Undersøkelsens styrke ligger i følgende:

Han hadde et åpent og positivt samarbeide med organisasjonen.

Han fikk tillatelse til å selv styre prinsippet om "stikk-prøver". Hadde han fått "utlevert" medlemmene av organisasjonen, ville det metodisk blitt en svakhet (f.eks. hvis organisasjonen ble fristet til å utlevere relativt mange "vellykkede" medlemmer).

Antall medlemmer han undersøkte var relativt mange (180 personer).

Siden det er så mye som 22 år siden denne undersøkelsen, og den ikke ble foretatt i Norge, har den selvsagt begrenset overføringsverdi. Men den har historisk interesse, og man skal ikke utlukke at det som kom fram av undersøkelsen, eller deler av det, også kan ha aktualitet i Norge i dag.

Han refererer i sin bok til tre vanlige hypoteser (s.126-132) på hvorfor personer generelt ønsker å gå inn i sekter:

1. Frustrasjon-kompensasjons-hypotesen (Zetterberg (1957) s.189): Personen oppsøker f.eks. sekten for å kompensere for en opprinnelig lavstatus-posisjon.

2. Tilbud om en altomfattende helhets-forståelse av virkeligheten (Berger (1967)).

3. Sosial solidaritet (Durkheim).

I sekten kan man finne en plattform for sosial solidaritet og integrering man tidligere har savnet. Denne hypotesen konkretiserte han ved å hevde at sannsynligheten for at en person går inn i en religiøs sekt blir større jo:

Svakere ens sosiale nettverk er.

Større behovet er for å bli integrert i en "varm primærgruppe".

Mere personen tar avstand fra det samfunnet han/hun lever i.

Hypotesen kan også konkretiseres på makro-plan, f.eks. slik: "Jo større og mere omfattende omveltninger er i et samfunn, desto større marked er det for religiøse sekter" (jfr. uttrykket "å fiske i opprørt vann").

Et hovedanliggende for Beckford var påstanden om at disse tre prinsippene også gjaldt for JV, og gir følgende begrunnelse for dette:

1. JV gir med sin hierarkiske struktur og status-posisjoner spesielt god anledning til å kompensere for lav-status.

2. Selskapet Vakttårnet (og evangelister) setter sin ære i å forklare "alt". I motsetning til de fleste andre trossamfunn, som fortsatt har elementer av "metafysisk uforståelighet", er de frie for dette. Og dette henger sammen med deres overbevisning om å være i direkte kontakt med Gud og hans "hemmelige planer".

Av de 180 medlemmene som var blitt rekruttert via dør-til-dør-evangelisering fant Beckford (s.183-184) følgende "typiske" kjennetegn:

De hadde hatt en konvensjonell kristen oppvekst. Den klassiske varianten var personer som har vokst opp men en respekt for Bibelen, men som har opplevd å ikke få svar på (for dem) mange viktige spørsmål, verken fra Bibelen eller fra sine foreldre.

JV s strategi for evangelisering bærer preg av å ha dette som en viktig målgruppe, ved på et tidlig tidspunkt å signalisere at de kan besvare spørsmål som personen kanskje lenge har lurt på, f.eks. "hva med all ondskapen i verden?", "hvorfor er det så mange falske kristne?", "er det mulig å leve i Guds plan"? "hvordan kan vi forholde oss til en verden der problemene bare øker"? og "hvordan kan vi leve et bedre liv"?.

Aldersmessig har de passert puberteten (som ellers er et vanlig tidspunkt for religiøs omvendelse). Ikke så sjelden rekrutteres unge ektepar som er usikre på hvordan de skal gi barna sine en god oppdragelse.

Personer som i sitt arbeide, og/eller privat, har et lite utviklet sosialt nettverk. Dermed har de lite med utenforstående refereansegrupper som de underveis kan diskutere læren til Selskapet Vakttårnet med, før de eventuelt beslutter seg for å bli medlemmer.

Svært få var blitt rekruttert gjennom venner i JV, noe som gjenspeilet den sosiale isoleringen i JV i forhold til verden ellers, og bare 3 % hadde selv tatt initiativ til å bli med i JV.

Når det gjelder JV s lære hevder Beckford (s. 196-209) at den kjennetegnes ved å være:

Historisk i det de beskriver et historisk mønster som får sitt klimaks i deres lære om 1914.

Absolutt ved at det at Gud fullt og helt arbeider gjennom JV.

Aktiviserende ved den måten læren motiverer til målrettede og begrensede evangeliske aktiviteter.

Rasjonell ved å hevde at lære og fornuft er forenelig, og at ikke-rasjonelle elementer ikke kan integreres i læren.

Autoritær, fordi kritikk a priori defineres som ikke-legitimt (dvs.: Siden JV-ledelsen representerer Jehova Gud, har de pr. definisjon alltid rett, og kritikk mot dem blir en logisk umulighet).

Ekstrem, i det forventes at medlemmene skal følge en rekke krevende leve-regler der det ikke gis rom for unntak, med henvisning til "Bibelske sannheter".

Jeg skal her utdype én side ved Beckfords syn på læren, nemlig at den er "rasjonell"(s.201-204)

Jehova er en forening av all sannhet, fornuft og kjærlighet. Døden betraktes som fullstendig fravær av bevissthet, og har derfor ingen "mystiske" aspekter. Og fornuften er det bærende element i troen:

"En som vil bruke sin tenkeevne, vil finne at Gud har tilveiebrakt rikelig med beviser for å hjelpe ham til å bli klar over 1) at Gud er til, og 2) at hans viktigste egenskaper er kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt" (Vakttårnet 15.06.1962, side 271)

Videre argumenteres det slik hos Selskapet Vakttårnet:

Siden absolutt sannhet er enhetlig og ekskluderenede i forhold til all annen relativisme, kan det bare finnes én menneskelig organisasjon som kan representere sannheten.

Følgelig kan Selskapet Vakttårnet avkreve absolutt lydighet, og alle andre religioner er falske og må unngås. Vi leser følgende påstand:

"Det kan bare være en eneste form for tilbedelse, en eneste religion, som er den rette, selv om alle andre religioner motsier den, og det er den som er i harmoni med den absolutte sannhet. Og etter som det bare er denne ene religion som er sann, og så mange hundre andre viser seg å være falske, må følgen bli at de som antar og praktiserer den sanne religion, nødvendigvis må være i mindretall." (Boken: Hva har religionen gjort for menneskeheten, side 16-17) (1955)

Følgelig må også ethvert JV-medlem avstå fra å samarbeide med andre religions-utøvere. "Rasjonelt" blir det også at dersom Jehova bare har èn kanal, og det haster med å få ut budskapet, må alle medlemmer yte sitt ytterste. På denne måten knyttes ulike sider ved JV s lære sammen på en logisk måte (se også Bowman (1991) s.91-92)).

JV s rasjonalisme viser seg også ved deres møter som er preget av undervisning og diskusjoner om Bibel-tolkninger. Sang og bønn blir praktisert noe, men på en "sober" måte.

Et interessant aspekt er også at JV-bevegelsen i flg. Beckford er et eksempel på det motsatte av hva sosiologen Weber (1965, s.101) hevdet, nemlig at at "rasjonalistiske" trossamfunn i liten grad rekrutterer medlemmer med lav sosio-økonomisk status, i motsetning til hva mere "emosjonelle" trossamfunn (f.eks. pinsebevegelsen) gjør.

Beckford, J.A. (1975): The Trumpet of Prophesy. A Sociolgical Study of Jehova s Witnesses. Basil Blackwell, Oxford. England.

Bowman (jr), R.M (1991): Understanding Jehowah s Witnesses. Why they read the Bible the way they do. Baker Book House. Grand Rapids, Michigan. USA

Zetterberg (1957): Compliant actions. Acta Sociologica, 2.

Berger, P.L (1967): The Social Reality of Religion. Faber & Faber. London.

Weber, M. (1965): The Sociology of Religion. Oversatt av E. Fischoff. Methuen, London.