.......... minneord ...

Joseph Wilting til minne

Joseph Wilting var en mann med integritet og kjærlighet. Hans ønske om å hjelpe andre mennesker var oppriktig og velment.

Lederen for stiftelsen Liv i Frihet, Joseph Wilting, har avsluttet sin livsgjerning, 70 år gammel. Hans helse stod ikke i forhold til hans store ønske om å hjelpe mennesker.

Joseph Wilting ble født i Nederland som den yngste i en barneflokk på seks. Familien var katolikker, men Joseph meldte seg som 18-åring inn i Jehovas Vitner. Han flyttet senere til Norge, og ble etter hvert lederen for trossamfunnets forsamling i Langesund.

Etter 40 år i Jehovas Vitner brøt Joseph Wilting med bevegelsen. Herfra gikk veien via Den Kristelige Menighet (DKM/Smiths Venner) til pinsebevegelsen. Hans erfaringer gjorde at han senere ble til stor hjelp for mennesker som forlot DKM på 1990-tallet. Han hadde direkte kontakt med en rekke mennesker fra dette miljøet, inkludert undertegnede.

Det var imidlertid som leder av organisasjonen Liv i frihet, at Wilting nådde flest. Han holdt mange foredrag om destruktive trossamfunn. Han skrev dessuten to bøker, "Riket som ikke kom" og "Herre, hvem skal vi gå til?". Den førstnevnte boken ble en bestselger, og skapte mye debatt. Mange, også fra andre bakgrunner enn Jehovas Vitner, kjente seg igjen i boken. I den sistnevnte boken ble også DKM behandlet i et kapittel.

Wilting var alltid klar på at han ikke motarbeidet personer. Han bekjempet maktstrukturer, mekanismer og doktriner som skapte usunne forhold i trossamfunn. Bak alt lå et ønske om at mennesker skulle møte evangeliet om ham som frelser ved troen, uten gjerninger. I et intervju med Forløsning i 1996 sa han at Jesu død og oppstandelse er aksen som alt i Skriften dreier seg om. Han mente enhver tale som ikke var tydelig fundamentert i Kristi forsoning var en dårlig tale. ? Jeg er ofte enig med både Jehovas Vitner og Smiths Venner i moralske spørsmål. Det er riktig å leve i samsvar med Bibelens ord, kle seg sømmelig for eksempel. Men dette er fruktene av Åndens virken i oss, og må ikke ta plassen til Kristi fullbrakte frelsesverk. Vi må heller ikke frata hverandre friheten i slike spørsmål. Da hindrer vi Åndens oppdragende gjerning, sa han.

Wilting hadde sett noe han opplevde som en ufravikelig sannhet. Den holdt han fast på, også når den gjorde ham upopulær i sine egne rekker, pinsebevegelsen. Han advarte skarpt mot påvirkningen fra den amerikanske trosbevegelsen, og kritiserte både det sterke lederskapet, forkynnelsen og metodene i denne retningen. Likevel var ikke Wilting en mann med kritikk som "hobby". Han var glad i hele Guds folk, og understrekte sterkt at han anerkjente alle evangeliske kristne. Selv hadde han kontakt og fellesskap med troende fra de fleste kristne miljøer.

Personlig har jeg hatt mindre kontakt med Wilting de senere årene. Jeg forstod at han hadde trappet ned virksomheten nettopp på grunn av helsen, men visste ikke at han var så akutt syk. Meldingen om hans bortgang gjorde derfor ekstra sterkt inntrykk på meg. Jeg kjenner ham som en mann med integritet og kjærlighet. Hans ønske om å bruke sin kunnskap og sine erfaringer til å hjelpe andre mennesker var oppriktig og velment. Derfor fikk han også bli et Guds redskap i tiden etter at han forlot Jehovas Vitner.

Våre tanker går til familien, som vi nedber Guds velsignelse over.

Vi lyser fred over Joseph Wiltings minne.