?En menighet i Byen??

 

Gjennom de siste år har vi sett at begrepet; ?Menigheten i byen? blir brukt oftere og oftere. Særlig fra Kristkirkens pastor Reidar Paulsen er dette mye brukt. Flere artikler på Kristkirkens hjemmesider beskriver tanken bak dette, som skal ha startet med et utsagn fra Bob McKensie  i 93, og har vunnet større og større aksept i følge Paulsen. Kort fortalt beskrives det som at Gud har mange forsamlinger i en by, men kun en menighet. Den åndens enhet som eksisterer mellom alle troende, skal være grunnlaget for denne tenkning.

Videre skriver Paulsen at Pastoralnettet og Pastorringen er to sentrale organer hvor pastorene fra mange menigheter kommer sammen for å synliggjøre enheten. Konkret kommer dette til uttrykk ved at pastorene besøker hverandres menigheter for å tale der. Og også ved at menigheter samarbeider om forskjellige arrangementer. Sist da Marc Dupont besøkte byen.

Om pastorene ser på Reidar Paulsen som leder for dette fellesskapet vet jeg ikke, men siden han har tatt tittelen som Apostel, og ingen av de andre pastorene har bestridt dette, i alle fall ikke offentlig, så er vel det trolig.

Men så kommer to innlegg på Magazinets hjemmesider som får en til å undre seg over hva som foregår.  Det ene er skrevet av Enevald Flåten den 18. Mai, og det neste av Åge Åleskjær den 24. Juni. Her retter de kraftige angrep mot Paulsens undervisning om : ?En menighet i Byen?. Åleskjær går så langt at han bruker ordene: ?Forførelse og demonbølger? om dette. Dessuten skriver Åleskjær at Flåten vil få støtte mot ?Tankebygninger og filosofier som slangen vil dåre oss med.? Siden han peker på Flåtens innlegg og sier at dette kommer fra Bergen, må det være å anse som en direkte karakteristikk av Reidar Paulsens undervisning.

Flåten på sin side hevder at undervisningen ?Menigheten i byen? har utgangspunkt i menneskers behov for å kontrollere å styre sine omgivelser, og at den ikke har grunnlag i skriften. Han frykter at resultatet av dette kan bli forvirring og splittelse og at det hele er ganske smakløst.

 

Når man betrakter dette fra utsiden, må en spørre seg om dette er en strid der posisjoner, innflytelse og makt er det viktigste?

Kristen enhet er gitt oss av Gud, og alle troende er en del av dette enten man går på Levende ord, Kristkirken, Frikirken, statskirken eller andre trossamfunn. Formelle eller uformelle samarbeidsformer kan ikke endre dette. Men faren ved samarbeid gjennom pastoralnett og lignende, er at lærespørsmål ser ut til å være feiet under teppet. Dermed kan ledere som har forsvart Toronto bølgen med påfølgende ?gulltan-under? og ledere som forsvarer profetier om gjeldfrihet for medlemmene bli meget innflytelsesrike og dele innflytelsen over de troende i Bergen mellom seg i to store grupperinger. Ansvaret for at dette ikke skal skje ligger hos de pastorer og ledere som stilltiende har gitt Paulsen og Flåten aksept som åndelige ledere for denne by.

De nevnte ledere bør åpent stå frem og avklare hva som er deres intensjoner. Pastorene i frimenighetene som hittil har vert tause bør også klargjøre hvor de står i denne saken. De mange troende som har lagt sine åndelige liv i deres hender har krav på det.

 

Joseph Wilting beskriver dette på en utmerket måte i boken; ?Herre, hvem skal vi gå til??. Den abefales!

 

Jon Tore Lie

Fyllingsdalen