KRISTNE PÅ AVVEIER
Av Joseph Wilting

   Pinsebevegelsen (fra nå av PB) har vært til stor velsignelse for millioner av kristne i  verden. Bevegelsens åpenhet og frimodige gudsdyrkelse har gitt meg et dypere personlige forhold til Gud og har styrket min tro. De siste ti år har jeg hatt flere hundre seminarer og kurs om JV og sekter i mange forskjellige pinsemenigheter i Norge og i utlandet, og jeg har regelmessig undervist på flere av pinsevennenes bibelskoler.                 
   På vårt hjemsted i Norge besøker kona og jeg regelmessig en liten pinsemenighet. Det er en fin menighet, og jeg tror det finnes mange slike gode pinsemenigheter. Men det er viktig å være realistisk og ikke tro at alt er som det skal være i verdens PB. Pga. en bekymringsfull utvikling i bevegelsen vil jeg i dette nyhetsbrevet komme inn på om hva som foruroliger meg og mange pinsevenner. Også vil jeg se litt på PBs historie, som til tider har gått litt opp og ned. 
   Med stor forbauselse har jeg i den kristelige presse den siste tiden lest en nærmest total teologisk dreining til herlighetsteologien. Representanter fra Den norske kirke, Den evangelisk lutherske kirke, Misjonsforbundet, Baptistsamfunnet, Metodistkirken, De Frie Venner og Pinsebevegelsen sitter broderlig sammen med representanter fra herlighetsteologien.
   PB ser ut til å være den store promoter bak sammensveisingen av forskjellige kirker og menigheter. Til tross for store læreforskjeller mellom de forskjellige menigheter og herlighetsteologien fra Trosbevegelsen , (fra nå av TB) ser det ut til at ubibelske og falske læresetninger ikke er noe problem lenger for samarbeid. Nedenfor vil jeg gjengi noen overskrifter som man har kunnet lese i bladet Korsets Seier fra de siste måneder. Vi leser for eksempel i Korsets Seier (KS) for februar 2000 følgende:

"BROBYGGING PÅGÅR MOT HØYRE OG VENSTRE"

   Men jeg spør, er det en "brobygging" som fører til større enhet og broderskap blant Guds folk? Signalene som vi mottar fra flere støttemedlemmer i Stiftelsen, viser dessverre det motsatte. Denne såkalte "brobygging" "mot høyre og venstre" har  vært deprimerende for mange menigheter og enkeltmennesker. Annonseringer og høylytte skrik om "broderskap" og "bred bønn om vekkelse" har  i virkeligheten resultert i den mest omfattende og dyptgående splittelse som har rammet kristne på mange år i Norge. I nær sagt alle evangeliske menigheter er det trofaste kristne som gruer seg. Det som holder på å skje, er at denne "brobygging" fører troende fra lys til mørke. Den har brakt splittelse i familiene, uenighet innen menigheter, skiller kirke fra kirke, menighet fra menighet, t.o.m. innen de samme trosretninger. Det er hundrevis av troende som forlater sine menigheter og blir tvunget til å finne seg et annet åndelig hjem, holder sine egne stevner eller de kommer ganske enkelt sammen i et husfellesskap. Og det som er enda mer tragisk, er at noen tar avstand fra den organiserte kirken og menigheten og går ikke lenger noen steder i det hele tatt. De triste resultatene av denne såkalte "brobygging" står i sterk kontrast til det som står i Apostlenes gjerninger, kapittel 2-5, der Den Hellige Ånd  på pinsedagen førte med seg enhet, kjærlighet og deling av jordisk gods blant de troende.
   Med flere kjente personer fra  (PB)  i spissen gjøres det iherdige anstrengelser for å bevege andre til å inngå et broderskap med TB. Dessverre er mange trofaste pinsevenner på grasrota ikke klar over at et slikt "broderskap" og "brobygging" innebærer akseptering av  TBs lære som:

1). Deres deistiske syn på Gud: Mennesker kan manipulere åndelige lover i universet. 
2). Deres lære om at Jesus Kristus fikk "Satans natur" og måtte bli født på ny i helvete. 
3). Deres metafysiske syn på frelse: De guddommeliggjør mennesket og åndeliggjør forsoningen. (De hevder at Jesus døde en åndelig død på korset) De plasserer forsoningen heller i helvete enn på korset, og undergraver og nedbryter derved den  bibelske tro og sannhet at det er Kristi fysiske død og utgytte blod som er en soning for vår synd."

   Vil disse kirker og menigheter som var invitert av PB, godta TBs forkynnelse og lære? Hank Hanegraaff, lederen for Christian Research Institute i USA, sier i sin bok Christianity in Crisis, s. 14 og s. 361:

"TB er absolutt like sekterisk i sin lære som mormonerne, JV og Christian Science er det! ....Vi kan bare be om at den kristne kirke endelig en gang vil skjønne hva TBs ledere er: falske lærere som leder sine tilhengere bort fra den sanne tro og inn i sektens verden".

   Særlig karismatiske bevegelser vil sammensveise ulike kirker og menigheter til en læremessig enhet, selv om det må gå på bekostning av bibelske sannheter og sann tro. Ikke en læremessig enhet som Judas 3 anbefaler, men en enhet på deres premisser og læresetninger. Derfor stod det i pressen at hvis andre menigheter/kirker vil gå sammen med disse ytterliggående menigheter, "måtte de sluke en del kameler".
   I samsvar med min erfaring har mange kirker og menigheter sluppet inn en tenkemåte som går ut på at læremessige konfrontasjoner er feil. I "fredens" og "enhetens" navn må man nemlig passe seg for å bli kranglete, diskusjonslysten og polemisk,  sier noen. Det vil forårsake bølger og skake opp mennesker. Det kommer til å lage problemer i kirken og menigheten. Noe som reflekterer den tenkemåte kom til uttrykk i et brev jeg fikk fra en biskop. Etter å ha lest manuskriptet til min nye bok "Herre, hvem skal vi gå til?", skriver han bl. a. følgende:

"Og de du vil gjøre opp med i boka, møter en viss sympati hos betydelige deler av det aktive kristenfolk. Men om situasjonen i Norge skriver han: "Hengivne sjeler er i fare for å trekkes av gårde av selvbestaltede hyrder. Leiehyrdene må avsløres." 

   Det som sjokkerer meg mest, er biskopens iakttakelse av den åndelige situasjonen i Norge når han skriver: "Og de du vil gjøre opp med i boka møter en viss sympati hos betydelige deler av det aktive "kristenfolk." Med andre ord rører jeg ved noe som er godtatt.
   Et tragisk og avslørende svar, synes jeg. Det tyder på at en stor del av kristenfolket i Norge har kommet i samme posisjon som Aron. Han tillot at folket laget en gullkalv. Dette førte til at ca 3000 mennesker mistet livet. Ved at en del ledere i PB og flere andre menigheter i Norge har latt seg forføre av falske og okkulte læresetninger fra TB, er dansen rundt gullkalven i full gang i mange menigheter.
   Flere predikanter fra TB blir nå mer og mer invitert til å tale i forskjellige menigheter. Skandinavias ubestridte "leder" for bevegelsen, Ulf Ekman, blir sågar invitert til å tale på pinsevennenes årlige konferanse på Hedmarktoppen. "En enstemmig forstanderskap i PB står bak innbydelse og forstander Instebø12 oppfatter ikke avgjørelsen som omstridt."
   Men er troende på grasrota blitt hørt i det hele tatt? Eller ser vi i PB  tegn på en dreining  til å etablere et såkalt "styrende råd" av ambisiøse menn i likhet med det JV har i New York?  Dessverre er det indikasjoner på at nettopp dette holder på å skje.
   For å unngå "uro" og "splittelse" blir falske læresetninger, groteske og blasfemiske påstander tolerert. Og når usannhet blir tolerert, tar det ikke lang tid før det blir helt akseptert. På grunn av en "vær så snill - ikke lag bølger"- tenkemåte, er kirken fylt av ledere og lekfolk som er blitt "kastet hit og dit og driver med vinden fra enhver lære" (Ef 4, 14).
   Dessverre er det ikke bare i Norge at denne tilnærmelse foregår, for det ser ut til at TB har påvirket en stor del av Pinsebevegelsen og deres ledere verden over. En av topplederne i PB  i USA, Dr. Del Tarr  sier: "Folk kan bygge store bruer til episkopalere, en stor bru til lutheranere, men vi vil ikke bygge en bru til Oral Roberts. Vi vil ikke bygge en bru til noen andre som tror nesten slik vi tror. Og vi kan ikke fornekte at disse mennesker er en del av Jesu Kristi legeme. Hvorfor vil vi ikke bygge små bruer?"13
   Talsmannen Dr. Del Tarr vil bygge bruer til Oral Roberts, en bedragersk profet som truet andre troende med at Satan ville ramme dem hvis de ikke kjøpte hans "33 forutsigelser for deg i 1985." Å bygge bruer til en mann som tok imot tittelen: "Den overordnede apostel i Kristi menighet i dag" og som opprørte kristne over grådigheten og  kjærligheten  til penger. Å bygge bruer til en mann som samarbeidet med William Branham, som hadde tilknytning til okkultisme, og som forkastet viktige bibelske læresetninger.  Branham påstod at hans bemerkelsesverdige helbredelsestjeneste ble kanalisert gjennom "en engel" og ikke gjennom Den Hellige Ånd..
   Ved å inneslutte Roberts [TB]  blant dem som "tror nesten slik vi tror", har Pinsebevegelsen begynt å bygge disse bruer. Bedrøvelig nok er disse bruer bygd på kjetteri, okkultisme og på bekostning av rettroenhet.
   De pinseledere i Norge som ivrer etter en tilnærming til TB, må derfor erkjenne konsekvensene av at de river ned bruer av rettroenhet og setter sammen bruer med bestanddeler av villfarelse, kjetterske lærere og grupper.  
   Under et annet tema i KS for  28. januar  2000  sier Thomas Trask, lederen for en av verdens største pinseretninger, Assemblies of God i USA, til Pinsevennenes Predikantkonferanse i Oslo.:

"TEGN OG UNDER HØRER HJEMME I DAGENS MENIGHETSLIV"   

   Denne påstand er helt i samsvar med teologien til "tegn- og- under"-  menigheter eller TBs lære. Men er påstanden i samsvar med  hovedoppdraget til de kristne, nemlig å forkynne evangeliet om Jesus? (Matt 14, 14;1 Kor 15, 1-5) Ettersom Thomas Trask er leder for den største pinseretningen i Amerika, vil uttalelsen klø i øret til de lederne i PB  som søker nærmere samarbeid med TB. Er  tidspunktet for uttalelsene valgt bevisst for å stimulere den forestående sammensmeltningen av PB  med TB?
   Som jeg sa tidligere i dette nyhetsbrevet, tror jeg at Gud er suveren og handler deretter når det gjelder det mirakuløse. Selv har vi i vår familie opplevd Guds mirakuløse inngripen i våre liv. Likevel er jeg svært betenkt om dagens i iscenesatte, showpregede møter virkelig er fra Gud.
I motsetning til Trasks uttalelser i bladet KS sier den kjente amerikanske skribent og teolog Dave Hunt:

"Paulus advarte mot falske "tegn- og- under"- bevegelser i de siste dager (2 Tim 3, 8). Ingen steder i Bibelen, ikke engang en antydning, finner vi at en "tegn- og- under"- bevegelse, ville være nødvendig i de siste dager...I dag har en voksende "tegn- og- under"- bevegelse i den kristne  kirke bokstavelig eksplodert....Bare få våger å se forbindelsen mellom disse bevegelsene innen kirken og de falske "tegn- og- under" som Bibelen profeterte om for de siste dager". 14

I KS for 14. januar 2000 sier Vinson Synan, USAs mest kjente historiker når det gjelder pinsekristendommen under overskriften "GÅR MØRKE TIDER I MØTE DERSOM VI IKKE FOKUSERER MER PÅ ÅNDENS DÅP" følgende: "Det nærmeste jeg har kommet til slik det var i Azusa Street, var da den såkalte Torontovekkelsen" var på sitt høyeste".

   Men var alt så rosenrødt ved vekkelsen i Azusa Street, og den såkalte "Torontovekkelsen", slik Vinson Synan vil ha det til? La meg først si noe om Azusa Street som de fleste pinsevenner kanskje ikke er klar over. Mennesket har en tendens til å glorifisere sin egen historie og viske ut negative hendelser, som også er en del av historien. Slik kan det også være med pinsevenner. Jeg tviler ikke på at de fleste som søkte til Azusa Street, var oppriktige, søkende kristne som ville ha en opplevelse og berøring med Gud.

ÅNDEN BAK MANIFESTASJONER FORUROLIGET PINSEVEKKELSENS GRUNNLEGGERE

   Når man snakker med en pinsevenn, snakker han med glød om det som hendte ved "åndsutgytelsen" i Azusa Street i Los Angeles i USA i 1906.  "Å falle i ånden"- hendelsene, med sine ledsagende manifestasjoner, slik vi har sett fra Toronto og Pensacola, allerede forekom i Azusa Street- møtene i Los Angeles, USA. Disse manifestasjoner markerte begynnelsen til den verdensomfattende PB , som ble grunnlagt av Charles Parham og W. J. Seymour. Parham utformet det læremessige grunnlag for tungetale og den lære at det er et tegn på dåp i Den Hellige Ånd.
   Til grunnleggernes store fortvilelse den gang ble det dessverre slik at mange lot seg forføre av krefter som ikke var av Gud. Bevegelsen tok etter hvert avstand fra disse negative innslag og stabiliserte seg. Men dessverre frykter jeg nå at de samme negative hendelser fra Azusa Street, som lederne den gang avviste, holder igjen på å få innpass i mange pinsemenigheter. Et historisk tilbakeblikk viser at hele bevegelsens tilværelse flere ganger har gått gjennom forskjellige bølgedaler.
   For å få et nyansert bilde av PBs utvikling fra de siste 94 år, er det på sin plass å gå litt lenger tilbake i historien og se f. eks. hva deres grunnleggere selv sier.
   Vinson Synon, som nylig besøkte Norge, beskriver i The Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements side 107 følgende hendelse i  Azusa Street: "Ikke før hadde Seymour begynte å preke i Azusa Street området... så begynte en storslått vekkelse. Massevis av mennesker begynte "å falle under kraften og talte i andre tunger."
   Disse to fenomener,  å falle i Ånden og tale i tunger, var sterkt koblet til Azusa Street. Videre fulgte visse manifestasjoner med å falle i Ånden og opplevelsene av tungtale. Et øyevitne og deltaker i Azusa Streets- møter, Bartleman, sier:

"Det ble meldt at "krampetrekninger/rykninger",  var hendelser som fant sted i Azusa Street."  Det er de samme rykninger som av mange i dag blir akseptert som Den Hellige Ånds verk. Det ble registrert at det i begynnelsen av Azusa Street- møtene "var mye kyssing mellom kjønnene." Legg merke til at dette skjedde i en tid da det å drikke Coca Cola, bruke tyggegummi, bæring av ring, armsmykker og øredobber ble sett på som syndig oppførsel blant noen pinsevenner.15

Et annet vitne til Azusa Street-møter sier:

"Vår misjoner har vært stasjonert i Los Angeles under hele tungetalebevegelsens historien, og har fra det tidligste utbrudd omhyggelig holdt øye med Seymours møter. Sannelig, tilstanden har vært av en slik art at det vil være umulig å publisere de ting som har skjedd der. Den nærgående, intime fortrolighet mellom kjønnene har, mildest talt, vært sjokkerende. Helvete har høstet inn en fryktelig høst av hedenskap, og er blitt sterkere rotfestet på Stillehavs-kysten enn noen gang før."16 

   Det ovenstående sitatet er fra en kritiker av og et øyevitne ved Azusa Street-møtene. Men la oss se hva grunnleggeren W.J. Seymour selv sa og som er sitert i The Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movement17:
"Faktisk var det slik at Seymour til slutt forkastet den tidligere forkynnelse (å tale i tunger) som tilrettelegger en åpen dør for hekser, spiritister og fri kjærlighet."

   For å kunne uttale seg slik, må Seymour ha sett nok av "fri kjærlighet" i Azusa Street. Han må ha lagt merke til forbindelse mellom en spesiell form av "tungetale" og "fri kjærlighet". Derfor er dette ikke et vitneutsagn av en kritiker, men av en mann som ble betraktet som PBs apostel.
   Også medgrunnleggeren Charles Parham, Seymours åndelige far, uttalte seg omtrent på samme måte om Azusa Street- møtene. Før Parham forlot Azusa Street var kommentaren av det han så at "Gud er syk i magen!" Han fortsatte med å si at en "respektfull Gud ikke kunne finne seg i en slik dyriskhet som var på frammarsj der." 18
   Ifølge Seymour selv begynte spiritister og medier fra tallrike okkulte selskaper i Los Angeles å delta i Azusa Street- møtene og bidro i møtene med seanser og transe. Dette ble for mye for Seymour som derfor skrev til Parham og bad om øyeblikkelig hjelp, og om at han ville overta ledelsen i vekkelsen. Han ba Parham om hurtig hjelp til å kunne skjelne mellom det som var ekte og det som var falskt.
   Kanskje noen vil avvise de seksuelle opplevelsene som fulgte med å falle i ånden, men hvordan kan de avvise hendelsene som er beskrevet her? Hvordan kan utgytelsen av Den Hellige Ånd tiltrekke hekser, medier og spiritister? Fluer blir ikke tiltrukket av en velluktende duft, men av et kadaver som er i oppløsning. Medier og spiritister blir tiltrukket av  den ånd som virker i dem, og det er djevelen.... De foregående nevnte observasjoner som Seymour selv hadde gjort, er nok bevis for at PB  fra begynnelsen ikke var så rosenrødt, og at en del overnaturlige manifestasjoner var demoniske.
   Etter at Parham kom til Azusa Street for å hjelpe Seymour, kom han med følgende innrømmelse:

"La meg være tydelig m. h. t. det arbeide slik jeg fant det her. Jeg fant hypnotisk innflytelse, velkjent åndelig innflytelse, spiritistisk innflytelse, mesmerisk19  innflytelse og alle slags trolldom og spasmer (kramper), fall i transe etc."20

   I resten av sitt liv stemplet Parham Azusa Street- møtene som tilfeller av 'fryktelige anfall og krampe', og av ekstatiske kristne og hypnotisører. Han gikk t.o.m. så langt at han sa: "Å falle under kraften i Los Angeles er i stor utstrekning blitt produsert gjennom hypnose, mesmerisme. Den Hellige Ånd gjør ikke noe som er unaturlig eller usømmelig, og all anstrengt forsert bruk av legeme, sinn eller stemme, er ikke virket av Den Hellige Ånd, men av en velkjent ånd."21 
   Jeg tror at både Parham og Seymour og mange søkende mennesker i Azusa Street ble ført bak lyset av ham som forandrer seg til en "lysets engel", djevelen. Jeg påstår ikke noe som ikke grunnleggere til PB selv har sagt før meg. Dette mønstret av manifestasjoner som begge grunnleggere beskriver,  har vært iakttatt siden mesmerisme gjorde sin inntreden, og det fortsetter.
   Manifestasjonene viste seg hos som man kalte shakers, hos tidligere mormonere, i Azusa Street, på møter blant mennesker som Wimber, MacNutt, John White, Kenneth Hagin, flere av nåtidens pinsemenigheter, karismatiske kirker og til slutt i fenomenene fra Toronto og Pensacola- vekkelsen.
   Det berettes nå og da også om mennesker som svever i luften fri fra tyngdekraften. Andre påstår at "blødende kors" har kommet til syne på deres panne, mens atter andre påstår at det på en overnaturlig måte har kommet olje i håndflatene. Dette sier ikke hvem som helst, men pinsevennenes egen anerkjente skribent, Synan Vinson.22
   Ettersom jeg uttaler meg så konkret om manifestasjoner som ledsager tungetale, er jeg klar over at jeg kan såre mange oppriktige kristne. Men det hjelper ikke å lukke øynene og feie fakta under teppet. Sannheten kan være tøff å akseptere, men på sikt er man bedre tjent med den.
   I dag er vi vitne til hvordan den åndelige "genetiske kode for karismatiske bevegelser" har utviklet seg og invadert de fleste menigheter verden over.  Mye av det vi ser i Toronto airport, Vineyard Church, Pensacolavekkelsen og videoene til Rodney Howard- Browne,  Kenneth Copeland m.fl., er et produkt av demoniske ånder og okkult praksis, og en gjentagelse av det ytterliggående som skjedde i Azusa Street i 1906. Liberal innflytelse utenfra på kristenheten er mindre farlig for evangeliets framtid enn trusselen som kommer fra ekstreme, kriserammede karismatiske bevegelser.
    Jeg vil gjenta det som PBs Internettside sier om deres historie.: 

"Dessverre har også en rekke lærestrider ført til at enkeltpersoner og menigheter har sett behovet av å bryte ut av PB  og etablere seg for seg selv. I de senere årene har man heldigvis sett at avstanden mellom disse menighetene og PB  har blitt mindre. Man har kunnet nærme seg hverandre fra begge sider, noe som gjør at de største forskjellene i dag hovedsakelig ikke ligger i læren, men i navn, møteform og driftsmåte." (Min uthevelse)

   Det har pågått de siste årene blant pinsevenner mange diskusjoner om "forskjellene" i teologien mellom TB og PB . Men er virkelig disse "forskjellene" blitt ryddet ut av veien?  Det påstår også nemlig Thoralf Gilbrant  i et intervju i forskjellige aviser etter et fellesstevne med TB  i Oslo 1998. Ingenting om at "de største forskjellene i dag hovedsakelig ikke ligger i læren", har nådd offentligheten.
   I mine øyne er dette desinformasjon og noe som vil føre den vanlige pinsevenn bak lyset. Det er ikke min mening å rette anklager mot oppriktige pinsevenner på grasrota, men å advare mot en undervisning i "tegn- og- under"-  menigheter som er i strid med Guds ord. Den karismatiske fornyelse er hovedsakelig "jeg- sentrert". Troende blir oppmuntret til å oppdage sine egne nådegaver. Disse gavene betraktes som en personlig eiendom. Denne subjektive forståelese av nådegaver har ført til mye vranglære som f. eks. "positiv bekjennelse" i TB, som legger vekt på fysiske og materielle verdier som helse og rikdom. Mitt spørsmål er: Har de forskjellige prominente ledere i PB  forkastet TBs offisielle  lære om forsoning, sykdom og helbredelse, gudssyn etc.:  

At han (Jesus) fikk satans natur. ...Han ble gjort til ett med Satan da han ble gjort til synd? 
At Kristi fysiske død på korset ikke var nok til å frelse oss?
At Satan vant over Jesus på korset og tok hans ånd til helvetes mørke regioner?

   Det skjer i dag manifestasjoner i bevegelsen som virker foruroligende og forvirrende på mange trofaste pinsevenner. Dessverre har PB  som en bevegelse ikke vært modig nok til offentlig å innta et standpunkt mot denne vranglære. Den gamle og nyere historien har ikke alltid vært positiv. For å belyse det, vil jeg gå tilbake til noe som skjedde på 60 og 70 - tallet.
   Aril Edvardsen brøt ut av PB og dannet sin egen virksomhet i Sarons Dal. Han opprettet også et eget forlag som importerte en del vranglære til Norge. Han trykte bøker fra  Norman Vincent Peale, David Yonggi Cho og T. J. Osborn. Disse bøkene, som f. eks. "Positiv Tenkning" fra Peale og "Den fjerde dimensjon" fra Cho, inneholder okkulte tanker om visualisering, tankegods som kommer fra buddhismen. Boka fra Osborn om sykdom og helbredelse inneholder mange tanker fra herlighetsteologien.  Edvardsen var veldig begeistret for Osborns virksomhet  i Amerika og begynte her i Norge å innføre de samme metoder som Osborn brukte. Følgelig kom ubibelske innsamlingsmetoder, velstandsreligiøsitet og avvikende menighetssyn med mer, inn i landet. Det bør imidlertid her også nevnes at Edvardsen siden har revidert sin holdning på mange punkter.
   I boka "PBs svar til Aril Edvardsen" fra 1977, går forfatteren Thoralf Gilbrant til motangrep mot herlighetsteologien og avslører ting som rett og slett er vranglære. Han sier f. eks. på side 141 i nevnte bok:
"PB  har alltid gitt plass for forkynnelsen om helbredelse ved bønn, men en har forsøkt å unngå alt ekstremt og åndelig usunt i denne forbindelsen."
   Jeg er helt enig i det han sier, men det underlige som nå skjer i de siste årene, og det jeg ikke skjønner, er at Gilbrant og flere andre topper i PB , søker sammensveising med TB og dermed også herlighetsteologien, en teologi som han først på 70- tallet forkastet. Spørsmålet jeg sitter igjen med er: Blir mange menigheter, kirker og hele PB ført bak lyset? Det er et faktum at både Israels og kristenhetens historie regelmessig har vært ledsaget av frafall fra sann tilbedelse. Noen ganger har de omvendt seg og er igjen blitt en velsignelse for Gud og folket. Derfor vil jeg si til slutt at det ikke er en skam å snu. I innledningen av sin bok Churches that Abuse, sier Ronald Enroth:              
"Ikke bare kan personer forlate en bedragersk menighet og oppnå fornyelse og helbredelse, men det er et oppmuntrende tegn at noen grupper erkjenner nødvendigheten av å bevege seg vekk fra ytterkanten mot sentrum. Må deres antall øke."

   En slik snuoperasjon ville kreve mot, skape fred igjen i rekkene og være betryggende. Jeg håper at forførte ledere i PB nettopp vil gjøre dette.

12 Instebø. Kjent pinsepredikant i Norge.
13 The Confusing World of Benny Hinn av G. Richard Fisher and M. Kurt Goedlman. Personal Freedom Outreach. Saint Louis, s. 4. Paul Chrouch, president i Trinity Broadcasting Network, USA., s. 175.
14 Dave Hunt: Occult invasion. Harvest House Publishers, 1998, S. 16.
15 Synan Vinson, The Holiness Pentecostal Movement in the United States, William Eerdmans, Grand Rapids, s. 110- 111 og 90.
16 Alma White, Demons and Tongues, Pillar of Fire Publishers, Zarephath, New Yerse, 1949 s. 82
17 Grand Rapids Michegan, 1988, s. 36
18 C. W. Chumway, A study of the gift of Tongues, A. B. Thesis, University of Southern California, 1914, s. 178.
19 (Etter den tyske lege Mesmer, d. 1815) Mesmerisme, læren om et slags magnetisk fluidum som skulle være utbredt i hele universet, og som bl.a. skulle formidle himmellegemets innvirkning på de levende organismer....Dyrisk magnetisme; sykebehandling som består i "magnetiserende" håndstrykninger, så pasienten blir hensatt i hypnose. Gyldendal Fremmedordbok, 1953.
20 Parham Sarah E., The life of Charles F. Parham, Garland Publishing Inc. (New York 1986), s. 168
21Parham Sarah E., The life of Charles F. Parham, Garland Publishing Inc. (New York 1986), s.  , s.169
22 Synon Vinson, The Holiness Pentecostal Movement in the United States, William Eerdmans (Grand Rapids, 1971), s. 190.