Første bud er : Ikke få panikk! Prøv å finne ut følgende: Er sekten destruktiv? Dvs. praktiseres miljøkotroll, manipulasjon og elitetenkning. Har de en overdreven streng livsstil og fordømmende holdning overfor andre menigheter? Kontrollerer de barnets tanker, følelser og atferd? Tenk på følgende spørsmål:

1. Har kontakten mellom deg og barnet i den siste tiden vært mindre? Har kommunikasjonen mellom dere vært anstrengt?

2. Har du konstatert en tiltagende spenning mellom dere eller fiendtlighet fra barnets side?

3. Har barnet mistet sansen for humor?

4. Er barnet blitt overdrevent seriøs?

5. Er prestasjonene på skolen blitt dårligere?

6. Er det blitt en plutselig forandring i avtaler og vennskapsforhold?

7. Bruker barnet mye tid på nye venner, religiøse møter etc.?

8. Prøver barnet å "omvende" deg til tross for at du er en kristen?

9. Merker du en forandring i barnets syn på karriere og utdannelse?

10. Virker barnet fraværende i blikket?

 

Noen vink om hva du kan gjøre og det en helst ikke bør gjøre.

1. Finn et kyndig menneske du kan snakke med.

2. Unngå heftige diskusjoner. Kom ikke med bebreidelser og snakk ikke negativt om sekten.

3. Gå på undersøkelsesferd. Samle informasjon ved hjelp av bøker, støttegrupper, avhoppere etc.

4. Resonner med barnet. Kom med vennlige spørsmål. Be om å få være med på et møte.

5. Snakk positivt om de gode sider sekten har, men konfronter barnet på en vennlig måte med en del fakta.

6. Gi uttrykk for at du verdsetter barnets vurderingsevne. La ikke barnet "miste ansikt".

7. Ros barnet for den oppriktige innsatsen det vil gjøre for andre. Vis også hva andre gjør.

8. Vær villig til å innrømme svakheter og mangler i din menighet. Vis at også første kristne menigheter pga. utilstrekkelighet kjempet med problemer, men Gud elsket dem!