MINNEORD
Joseph Wilting, Hokksund, er død 70 år gamme. Etter kort tids sykeleie døde han 21.
mars i sitt hjem i troen på sin frelser, Jesus Kristus.
Joseph var født i Sør Nederland og i ungdommen seilte han til sjøs. Det var jobb på en norsk båt som var medvirkende til at han senere valgte Norge som sitt nye fedreland. Som nygift med Jellie flyttet han til Norge, nærmere bestemt Mjøndalen i 1956. Joseph var første gang i Norge allerede i 1951. Sammen fikk de fire barn, alle født i Nederland, men alle barna har også slått seg ned i Norge.
Foruten i Mjøndalen har familien bodd tolv år i Langesund, ti år i Kragerø og ti år i Hokksund.
Joseph skulle komme til å være til stor hjelp for avhoppere fra Jehovas vitner og andre
sekter. Spesielt omtanke og kjærlighet hadde han til mennesker på grasrota, og han
var svært entusiastisk og ivrig etter å vitne om evangeliet, og i å yte hjelp og trøst.
Joseph hadde nærmest 40 år erfaring fra Jehovas vitner, også som leder. Etter at han brøt ut i 1986 fikk han stor oppmerksomhet fra massemediene, aviser, blader, radio og TV både Norge, Sverige og Nederland. Han besøkte over 500 menigheter i Norge,
Sverige, Nederland og Russland, som oftest tverrkirkelig. Han har skrevet to bøker, ?Riket som ikke kom? og ?Herre hvem skal vi gå til?. Begge bøkene er utgitt på nederlandsk og tysk.
Stiftelsen ?Liv i frihet? føres nå videre.
De siste seks årene arbeidet Joseph og kona Jellie for Den norske sjømannsmisjon på Lanzarote, der fikk han også mer overskudd til å drive sitt forfatterskap og sin forskning.
Joseph hadde også et stort hjerte for egen familie, kone, barn, svigerbarn og barnebarn. Vi savner han så!
Litt om stiftelsens arbeid.
Stiftelsen Liv i Frihet har eksistert i ca 18 år. Styret har bestått av mennesker med ulik bakgrunn og med forskjellig menighets tilknytning. Joseph Wilting har vært stiftelsens leder frem til sin død i mars 2003.
Nåværende styre består av mennesker med bakgrunn fra pinsebevegelsen, frelsesarmeen og en lutheraner. Det som samler oss er ønske om å være til hjelp og støtte for alle som har lidt overlast innenfor religiøse sammenhenger, og dessuten å opplyse om og advare mot religiøse forførelser. Stort sett har arbeidet vært konsentrert om avhoppere fra Jehovas Vitner. Det er ikke å ta for hardt i at flere hundre av disse har fått hjelp av stiftelsen og særlig Joseph og Jellie.
Etter Josephs nye bok der han avslører bedraget i og bak trosbevegelsen, har det kommet mange henvendelser fra mennesker som har vært involvert i slike sammenhenger. Det er nesten utrolig at denne bevegelse har fått en så dominerende posisjon i kristenheten når man ser på fruktene av den. Menigheter er splittet, familier likeså. Autoritære ledere som hevder at de har dyp innsikt i Guds tanker og vilje, får fritt spillerom og påfører mennesker skade.
Vi spør oss, hvor blir det av dem som er hyrder og pastorer i sunne forsamlinger. Er det ingen som ser faren ved utviklingen i dag? Tør ingen åpne sin munn og advare mot den? Skal trosmenighetene fortsette sin vekst slik at de blir toneangivende i alle de største byer og tettsteder i dette landet? Når barn og unge flokker seg rundt autoritære pastorer og ledere, hvordan blir da fremtidens menighet? Bestående av mennesker som tror at de kan gå gjennom livet uten sykdom og problemer, og med pengeboken full? Dette er kanskje å sette tingene litt på spissen, men etter vår mening er situasjonen meget alvorlig. Personlig tror jeg at en av grunnene til at så få våger å ta et oppgjør med disse ulvene i fåreham, kan summeres i et begrep ; vekst. Trosmenighetene i dette og andre land disponerer i dag store betydelige ressurser, både økonomiske og menneskelige og hvilken leder ønsker ikke det?
Via vår hjemmeside kommer det stadig spørsmål og kommentarer til arbeidet. Selv om noen ikke er begeistret for stiftelsens arbeid, så mangler det heller ikke på oppmuntringer.
Både TV2 og NRK har ved flere anledninger tatt kontakt med oss og ønsket at vi skulle prøve å få noen fra Levende ord og andre lignende menigheter til å »stå frem» i media med sin historie. Dette har vist seg å være vanskelig, og vi tror det er mange grunner til dette. Etter at man har kommet ut av en skadelig sammenheng er det mange som sliter. De ønsker ikke å blottlegge seg gjennom media, for belastningen med dette kan være meget stor. Ledere fra menigheten de har forlatt vil som regel få taletid i det aktuelle tv eller radioprogram og fyre løs mot avhoppere. Dessuten er ofte familie og venner fortsatt med og man vil ikke ødelegge forholdet til disse. Skamfølelsen kan og være stor. Man er rett og ille berørt av at man har vært med i en slik forsamling.
Vårt mål og største ønske er som nevnt å være til hjelp og støtte for dem som trenger det.
Dette er en ambisiøs målsetning som vi må presisere. Vi har ikke mulighet for, eller anledning til å gå dypt inn i menneskelige problemer som krever terapeutisk behandling. Dersom vi føler at vårt tilbud om samtale ikke er tilstrekkelig, så henviser vi til Modum bad, som har den nødvendige faglige kompetanse på dette området.
Josephs siste prosjekt før han reiste hjem til Jesus var å avsløre religiøse lederes tilknytning til Frimureriet. Dette var et stort arbeid som han ønsket skulle komme i bokform etter hvert. Han rakk aldri å fullføre dette, men han skrev flere kapitler om Vaktårnselskapets tilknytning til dette okkulte felleskap. Det Joseph rakk å skrive finner du på våre websider.
Våre statutter finner du dessuten på hjemmesiden vår (www.livifrihet.org) under, statutter.
For styret, Jon Tore Lie
|
Jellie og resten av familien.
Kjære støttemedlemmer
Som mange av dere allerede vet. Har jeg mistet min kjære mann Joseph
Wilting, Jeg vil gjerne takke dere for all forbønn. Gud valgte likevel å ta
ham hjem til seg. Joseph døde fredelig og han vitnet helt til det siste om sin tro. Jeg er overbevist om at jeg skal møte han igjen i Guds rike.
Arbeidet som stiftelsen ?Liv i frihet? driver, og som Joseph brente for, vil fortsette videre. Å hjelpe avhoppere fra Jehovas Vitner og andre destruktive sekter er noe jeg også har lyst til å videreføre. Jeg støttet Joseph i alle år i dette arbeidet. Vi reiste mye sammen for å holde seminarer. Når Joseph underviste om hvordan vi kan hjelpe avhoppere av destruktive sekter, vitnet jeg mange ganger om hvordan jeg selv kom ut av Jehovas Vitner.
Jeg er også, lik Joseph, født i Nederland, mine foreldre ble J.V. i 1946.
Vi var 10 søsken og 9 av dem ble J.V. Jeg var 8 år gammel den gang.
Min historie blir også nevnt i autobiografien til Joseph; ?Riket som ikke kom?. Siden jeg også brenner for å hjelpe mennesker til kristen frihet ble
vi enige om at jeg som Josephs kone skal fortsette som daglig leder og Ingrid min datter skal være min assistent. Vi ønsker at alle avhoppere skal finne Jesus Kristus som sin frelser, dette er den beste måten å hjelpe dem på. Avhoppere som mister sin Gudstro har vi dessverre også sett en god del av, disse menneskene lider.
Ellers har vi fått et nytt styremedlem Jostein Gundersen, som bla. skal være redaktør for nyhetsbrevet. Jon Tore Lie fortsetter som sekretær. Alle i styret er personlig kristne og har stor nød for sektofre.. Jeg takker Herren for at han sender hjelpere til å fortsette arbeidet.
Jeg håper at alle dere vil fortsette å støtte oss gjennom forbønn og økonomisk, slik at vi kan fortsette å hjelpe mennesker i nød. Inntil nå har ingen blitt lønnet, alle jobber uten godtgjørelse for stiftelsen. Arbeidet krever mye og vi er helt avhengig av frivillige medarbeidere.
Vi har også med oss Roald Gundersen og Gunnar Hatlevik som støttespillere. De hjelper oss med å lage video og kassetter. Jeg vil takke alle som stiller opp for dette viktige arbeidet..Må Herren velsigne dere.
Daglig leder ? Jellie Wilting
Kjære støttemedlemmer !
Jeg er datter av Joseph og Jellie og er vokst opp som et Jehovas vitne. Jeg var den første i vår familie som meldte seg ut av JV. De av dere som har lest boken ?Riket som ikke kom? kjenner min historie. Det var en tøff prosess og jeg kan bare takke Gud for den hjelpen som jeg fikk. Hele livet har vært annerledes etter dette. Jeg håper at jeg med min erfaring kan hjelpe andre avhoppere av sekter, i form av å gi dem forståelse for deres problemer ? henvise til litteratur ? gi informasjon osv. Men det viktigste av alt er å vise til Jesus som frelser for alle som tar imot han.
Som et viktig ledd i deprogrammering av sektmedlemmer, ser vi at ex-J.V. virkelig trenger å erfare Guds
nåde. De er så vant med å måtte gjøre seg fortjent og at deres gjerninger skal frelse dem. Jeg er utdannet sykepleier og vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å komme seg ut av en sekt, Jeg håper at mine yrkesmessige kunnskaper om de psykiske / fysiske lidelser som ofte følger, kan være en fordel i arbeidet.
Det er en glede for meg å nå ?formelt? være med som styremedlem i stiftelsen. Tidligere har jeg også vært aktiv i stiftelsen, i form av å gi telefonisk råd til ex-Jehovas Vitner ? gi informasjon på skoler ?gi intervjuer i blader, radio og tv. Dette arbeidet var mindre synlig for støttemedlemmene, i fremtiden vil jeg gjerne dele mine erfaringer med dere.
Etter min fars død, er forandringen egentlig ikke større enn at dere som støttemedlemmer kommer til å bli bedre kjent med meg og mine innlegg. Jeg ber om at Jesus skal gi meg visdom og at jeg skal kunne vise den samme kjærlighet for mennesker i nød som min far hadde. Han var et stort eksempel for oss alle, og vi ber om Guds velsignelse for videreføring av arbeidet. Vi ber om deres støtte for arbeidet fremover og at mange sektofre skal kunne få hjelp av stiftelsen ?Liv i frihet?
Ingrid Wilting
|
Kjære Kjære støttemedlemmer !
Mitt navn er Jostein Gundersen. Jeg er utdannet økonom og arbeider i dag som bedriftsrådgiver med fokus på styrearbeid, økonomi og finansiering.
Jeg har i lengre tid vært opptatt av hva som er sant og ekte av det som går under etiketten kristen forkynnelse. Ikke minst fordi vi i vår tid sterkt influeres av svært mange lærdommer og lærere og det råder stor forvirring om disse ting.
Når jeg nå ønsker å være med å videreføre arbeidet i Stiftelsen, er det fordi skriften fremholder mange steder at det i de siste tider skal oppstå falske lærere, selv innenfor menighetene, for å føre vill. Det er dette jeg mener vi nå ser skje rett foran våre øyne og det må advares mot dette . Etter at jeg ble kjent med Joseph Wilting og fikk se hans ekte engasjement og varme iver etter å forsvare det sanne evangelium ble jeg ?smittet? av dette.
Jeg tør også be om forbønn og støtte for arbeidet fremover. Dette dreier seg i egentlig forstand om ånskamp og fienden er vært aggresiv.
Jostein Gundersen
|
Når vi nå har et nytt styre i stiftelsen ?Liv i Frihet? er det på sin plass med en liten presentasjon. Mitt navn er Jon Tore Lie Jeg er 43 år, gift og har to barn. Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og arbeider for tiden som psykiatrisk sykepleier ved et distrikts-psykiatrisk senter i Bergen.
Da jeg selv ble en kristen for en del år tilbake var jeg ikke forberedt på at det var så mye forskjellig å ta stilling til. Det ble i min menighet en splittelse hvor mange medlemmer gikk ut og startet en ny menighet. Da jeg gikk en del både i denne nye menigheten og andre steder virket det som om de som gikk der hadde et liv og en begeistring jeg ikke så i min egen sammenheng. Jeg ble veldig begeistret da den såkalte Toronto-velsignelsen kom til Bergen og trodde på forkynnelsen om at dette var Guds ånd som fornyet, vekket og forfrisket dem som ville ta imot.
Også Trosbevegelsens forkynnelse om helbredelser , kombinert med begeistring og flott lovsang appellerte til meg. Det kunne da ikke være noe galt her, selv om de la vel mye vekt på penger..?
Etter å ha gått gjennom en prosess der bønn og bibellesning var viktig fikk jeg etter hvert tak i litteratur som var til god hjelp for meg. Etter å ha lest Hank Haanegraaphs ?Christianity in Chrisis? og Dave Hunts ?The Seduction of Christianity? begynte brikker å falle på plass. Videoene til Joseph Chambers inneholdt og dokumentasjon som rystet meg. Så selv om jeg traff fine og oppriktige kristne innenfor alle menigheter var det ikke alle ting som var fra Gud. Det som kan se ut som helbredelser er ofte masse-suggesjonsteknikker som utøves av en leder, som styrer en forsamling eller et møte etter psykologiske prinsipper . Fornyelser av ?Toronto typen? har mange paralleller til okkulte riter. At mennesker føler at dette er fra Gud forandrer ikke dette faktum.
Det er blitt mer og mer tydelig for meg at Guds menighet må gjennomgå en forandring og vende seg bort fra ubibelske læresetninger som bla. kommer fra ledere innen trosbevegelsen. Fokus på egne opplevelser må byttes ut med fokus på bibelsk forkynnelse. Og ønsket om vekkelse, vekst og fornyelse må ikke friste ledere til å gå på kompromiss med Guds ord.
Selv tilhørte jeg i mange år den Evangelisk Lutherske Frikirke og fikk der oppleve at mange menigheter lever i et spenningsfelt hvor tankegods fra ekstreme bevegelser når inn. Jeg ønsker å bidra til at dette ikke skjer.
Det er og mitt ønske at jeg kan få støtte og hjelpe mennesker som har opplevd å ?brenne ut? innen forskjellige menigheter og kanskje kjemper med sin tro på Gud etter det de har opplevd.
I den prosessen jeg har vært gjennom var Josephs råd til stor hjelp for meg. Når han nå ikke lenger er blant oss må allikevel arbeidet videreføres.
Jeg går i dag i en menighet som heter Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn DELK, her i Bergen.
Vår Pastor er så vidt meg kjent, den eneste som offentlig har våget å gå ut mot læresetninger som kommer fra ytterliggående karismatiske sammenhenger.
Jeg føler meg derfor trygg på at vi kan forbli i denne menigheten, uten at vi vil oppleve splittelse og uro når det kommer en ny bølge av lattervekkelse eller hva det måtte være.
Jon Tore Lie |
STIFTELSEN LIV I FRIHET
Org.nr
Adresse: Spikerveien 3, 3300 Hokksund
Telefonr. (flere)
Telefax: 380 70499
E-post: jotol@online.no
Kontonr.
|
|
Hva er "Liv I Frihet"