Oslobispens nye homosignaler

Klart til sist.  Jeg kan bekrefte at biskopen helt på tampen av møtet kom til å ordlegge seg på en slik måte at det ble oppfattet som en klar støtte til tanken om "reorientering" av homofile. Desto gledeligere er det å lese en pressemelding der biskopen uttaler at "homofile skal aksepteres og respekteres med sin identitet".
Les også
Bispeovertramp. Sist lørdag ble det slått stort opp i mediene at Oslo biskop forsvarer, og i noen tilfelle kan tenke seg å anbefale, såkalt seksuell reorientering for homofile og lesbiske.

For egen del kan vi bekrefte at utspillet vakte sterke reaksjoner på det møtet i Åpen kirkegruppe der biskopen kom med sin omstridte uttalelse. Delvis hang dette sammen med at uttalelsen falt i et møte der biskopen i utgangspunktet hadde ønsket å komme i dialog med Åpen kirkegruppe.

Som aktivt medlem i Åpen kirkegruppes foreldregruppe var jeg selv til stede på møtet. Jeg kan derfor bekrefte at biskopen helt på tampen av møtet kom til å ordlegge seg på en slik måte at det ble oppfattet som en klar støtte til tanken om "reorientering" av homofile.

Dette kom blant annet til uttrykk i en spontan svarreplikk fra salen.

Klargjørende

Desto gledeligere er det å lese en pressemelding fra Oslo biskop som kom denne uken. Der uttaler biskopen at "homofili ikke (er) en sykdom" og at "homofile skal aksepteres og respekteres med sin identitet". Dette er klargjørende i den forstand at det fjerner tvilen om hva biskopen egentlig mente, og denne nye uttalelsen sparker beina under enhver form for ideologi om "reorientering".

Det er bare å beklage at biskopen ikke klarte å formidle dette tindrende klart helt fra start, da han møtte folk fra Åpen kirkegruppe.

Når reaksjonene både på møtet og i ettertid ble så sterke, skyldes det at spørsmålet om "reorientering" står sentralt når mange kristne homofile erfarer avvisning og fordømmelse i sitt møte med menighetsliv og kirke.

På denne bakgrunnen er det å beklage at spørsmålet ikke er berørt i uttalelsen fra Den norske kirkes lærenemnd. I oppsummeringen heter det at "nemnda ikke har kunnet gå inn på de mange psykologiske, sosiale og politiske spørsmål som er knyttet til homofili", noe som "skyldes det at den er en lærenemnd" (4:2 "Oppsummering").

Snevert perspektiv

Dermed har tilhengerne av reorientering sluppet fri fra en nødvendig teologisk-kritisk etterprøving. Dette er et godt eksempel på at perspektivet "bibelsyn" er altfor snevert når kirken skal møte de homofile.

Spørsmålet om "reorientering" fortjener fortsatt oppmerksomhet, også etter biskopens presisering. Det handler om i hvilken grad vi har å gjøre med et nettverk blant norske teologer og kirkeledere.

En artikkel i Aftenposten av 24. februar i år kan tyde på det. Der hadde førsteamanuensis Knut Alfsvåg en kritisk kommentar til den halvparten av Den norske kirkes lærenemnd, som er kommet fram til en såkalt "liberal" posisjon.

Og i den forbindelse henviser Alfsvåg som eget ståsted til en økumenisk organisasjon som kaller seg "Til Helhet". Alfsvåg påstår at deres arbeid for å hjelpe mennesker som strir med seksuell identitet, er basert på "kirkenes til nå enstemmige syn".

Et besøk på organisasjonens hjemmesider bekrefter dette. Profilen er klar, tonen er saklig og det understrekes at den hjelp som tilbys, må være basert på frivillighet. Det som imidlertid vekker undring, er at en organisasjon med krav på å skulle representere en kompetanse på dette området, på sine hjemmesider ikke gir noen som helst informasjon om hvem det er som fronter denne kompetansen.

Litteraturliste med slagside

Hva verre er, nettstedet inneholder en liste over anbefalt litteratur som røper en betydelig slagside til det holdet som har utviklet ulike religiøst baserte terapi-programmer for homofile og lesbiske, med navn som Andy Comiskey, Leanne Payne, Joseph Nicolosi og Jeffrey Satinover høyt fremme på listen.

Mange av disse terapiene har forbindelser til NARTH, en organisasjon i USA som arbeider aktivt for å gjeninnføre homofili på listen over psykiske lidelser, og i tillegg eksperimenterer med bruk av psykofarmaka mot homofili. Et kritisk søkelys på slike retninger står å lese i rapporten "Sex, Love & Homophobia" utgitt i 2004 av Amnesty International i England. Det er slett ikke lystelig lesning!

Ikke representativ

Ideologisk kan det saktens sies at disse hevder "kirkens til nå enstemmige syn" (Alfsvågs uttrykk). Men oppfatningen av kristen sjelesorg som finnes hos disse, er imidlertid slett ikke representativ for en bred kirkelig konsensus.

Til Helhet formulerer som ett av sine arbeidsmål å "innhente og anvende den kunnskap som finnes innen samfunnsvitenskaplig, psykologisk og teologisk forskning på dette området" (http://www.tilhelhet.no/).

En så ambisiøs målsetting krever en helt annen bredde enn det jeg er i stand til å lese ut fra den listen av litteratur som organisasjonen anbefaler. Tvert imot er det grunn til å frykte at denne profilen befinner seg langt fra livets realiteter, og "Til Helhet" løper den risiko å falle på sin egen urimelighet.

Det er meget betenkelig at Lærenemndas konsentrasjon om "bibelsyn" har ført til at tanken om seksuell reorientering ikke er blitt underkastet den nødvendige kritiske prøving. Homofilisaken handler nemlig ikke bare om å tolke tekster.

Det dreier seg først om mennesker og hvordan disse blir behandlet i kirken.

Dette er en artikkel fra www.aftenposten.no.
Oppdatert: 31. mars 2006 kl.11:35
Adressen til denne artikkelen er: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1264530.ece

Innholdet i Aftenposten, Aftenposten.no og Oslopuls.no er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk.Kopiering og utskrift til annet enn privat bruk er ikke tillatt uten avtale med Aftenposten.
Vilkår for publisering finner du på www.aftenposten.no/generellebetingelser.