Oslo, 11.12.01

Norsk Presseforbund

Pressens Faglige Utvalg

Postboks 46 Sentrum

0101 Oslo

Re: Lørdagsrevyens innslag 6.10.01 om ”homohelbredere”

Lørdag 6.10. hadde Lørdagsrevyen et lengre innslag der de kunne ”avsløre” at helsepersonell tilknyttet nettverket Til Helhet drev med ”helbredelse” av homofile. Ved hjelp av bl.a. dystre påminnelser fra fortiden om feilslått psykiatri, intervju med en lesbisk kvinne, intervju med NOVA-forsker, en kommentar til KrFs Ola T. Lånke innlegg i Stortinget, og et passende klipp fra intervju med undertegnede, kunne journalisten presentere Helsetilsynets representant med ”fakta” og ”avsløringer”.

I Til Helhet vurderer vi innslaget som så grovkornet og ensidig at vi vil innklage det for Pressens Faglige Utvalg med følgende begrunnelse:

Lørdagsrevyens journalist, Tormod Strand, var ute etter stoff om homofili. I egenskap av styreleder av Til Helhet ble undertegnede intervjuet 4.10. Samtalen var lang og innom mange aspekter, og det ble sagt at innslaget ville presentere homofilisaken på en nøktern og saklig måte. I en forberedende samtale med undertegnede 3.10. uttrykte Strand forakt for mange journalisters generelle tendens til å politisere stoff i stedet for å presentere fakta. Men dette programmet om homofili ville bli et innslag på NRK, så undertegnede hadde ingenting å frykte.

Det ferdige programmet fra Strands hånd var imidlertid langt fra journalistisk grundig og pålitelig arbeid. Det hadde flere eksempler på fortielse og fortegning for å få fram et politisk korrekt budskap: Det blir gjort forsøk på ”helbredelse” av homofile i Norge. Det er en virksomhet som ikke har dokumentert effekt.

I den forberedende samtalen forut for intervjuet gikk det fram, til undertegnedes forbauselse, at Strand ikke da kjente til Merton Strommens bok, Kirken og homoseksualitet, ei heller Nils Axel Nissens Homo/hetero, som begge kom i høst, bøker som har blitt livlig presentert og debattert ellers i NRK. Begge bøkene, på hver sin måte, gir et helt annet inntrykk enn den ensidighet innslaget i Lørdagsrevyen skapte. Når en journalist påtar seg å lage et innslag om et slikt ømtålig emne, burde en kunne forvente at en var rimelig oppdatert.

Verre er det, imidlertid, at Strand kjente godt til, men unnlot å nevne i sin reportasje, en rekke forhold som har stor betydning for vurderingen:

• Strand brukte konsekvent ”helbredelse”, ”helbredere” i innslaget. Dette er homobevegelsens terminologi som Til Helhet og andre gjentatte ganger offentlig har avvist som ikke dekkende. Strand kjente godt til at spørsmålet dreier seg ikke om ”helbredelse”, men ”endring”. Folk endrer seg hele tiden. Vi mottar og formes stadig av nye inntrykk. Det berører også vår seksualitet og identitet. For noen er det bevegelse fra hetero- til bi- til homofili, andre beveger seg i motsatt retning. Dette siste er da ikke akseptert av den homoaktivistiske lobbyen. Allikevel gjorde Strand seg til talsmann for disse i programinnslaget med sin begrepsbruk og ensidighet.
• Strand kjente godt til at homofili kan ikke ha sin årsak i gener, men skriver seg etter alt å dømme fra kompliserte sammensatte prosesser der ulike opplevelser (eller mangel på positive opplevelser) og tolkningen av disse spiller en betydelig rolle. Dette er nå allment anerkjent i de fleste miljøer, men enkelte journalister (og teologer) veileder og skriver enda ut fra en foreldet genbasert tankegang. Programmet var ensidig preget av en slik foreldet tankegang.
• Strand kjente til at en betydelig del av de homofile selv er helt klar over at deres identitet ikke går tilbake på gener, men på gjentatte valg der det skeive blir integrert som en del av ens identitet. Dette er for øvrig hovedbudskapet i Nissens bok, det såkalte ”konstruktivistiske” synspunkt. I et slikt perspektiv blir vurderingen av ”endring” helt annerledes enn innenfor en ”essentialistisk” (genbasert) tankemodell.
• Strand kjente godt til at det politiske gjennomslag som homobevegelsen har fått de siste år i Norge har hatt som grunnleggende premiss dette feilaktige gen-argumentet. Vel vitende om at det trolig ikke er rett, bruker politikere og homoaktivister det fortsatt for alt det er verdt fordi det fungerer så godt i opinionen. Innslaget i Lørdagsrevyen fungerte ikke kritisk til de ulike premissene for denne debatten og prosessen, selv om journalisten var vel kjent med dem. Slik fungerte programmet selv som en ytterligere tilsløring – og ingen avsløring.
• Strand kjente godt til at faglig terapeutisk behandling av homofili er dokumentert. Det går fram av bl.a. Stortingsmelding no. 25, 2001. Dokumentasjon finnes også hos Strommen, som Strand ikke fant interessant å nevne. Av undertegnede fikk Strand i tillegg kopier av andre artikler som dokumenterer endring. Ved å unnlate å nevne dette materialet driver Strand politikk og ikke journalistikk.
• Dette inntrykket blir ytterligere forsterket ved at Strand godt kjente til, men unnlot å nevne, dr. Spitzers utspill i saken. Professor Spitzer, som sørget for at homofili ble fjernet fra diagnoselistene i 1973, har gått klart ut og modifisert sitt syn på endring. Han hevder nå at flere tidligere homofile har opplevd varig endring. Han har selv dybdeintervjuet tyve av disse. Uten å generalisere vil han peke på at selv om homofili ikke betegnes som sykdom må ikke det brukes til å avvise homofile og lesbiske som søker hjelp hos fagfolk. Dr. Spitzers syn går slik helt imot det politiske budskapet programmet formidlet.
• Programmet skapte et inntrykk der norsk helsevesen er helt entydig i sin avvisning av homofile som søker hjelp i dette spørsmålet, med unntak av eksentriske Til Helhet. Strand unnlot å nevne at Til Helhet leverte en grundig høringsuttalelse til Stortingsmelding nr. 25 i juni. Der ble det klart dokumentert det som er omtalt i punktene ovenfor. Den uttalelsen ble i hovedsak støttet av Norsk Kristelig Legeforening. Strand kjente også til at høringsuttalelsen henviser til referatene fra møter i norske foreninger for psykiatri og psykologi. De avdekker frustrasjon hos mange norske fagfolk over at homobevegelsens politiske agenda får lov til å begrense hva samtalen mellom terapeut og klient skal dreie seg om. En slik begrensning vil de tolke som et overgrep mot klientens selvfølgelige rett til å bestemme over eget liv. Den rett hevdes som selvsagt og absolutt for homofile – men blir nå altså fratatt de som ikke er ”politisk korrekte” homofile.

Strands reportasje 6.10. i Lørdagsrevyen var oppsiktvekkende taus om alt dette som er referert ovenfor. Når han allikevel har kjent godt til disse ulike momentene kan programinnslaget vanskelig tolkes som annet enn bevisst vinkling ut fra en overordnet målsetting. Nå må gjerne Strand ha overordnede målsettinger, men da bør de gjøres åpent rede for. NRK som uavhengig mediabedrift burde ikke vært knyttet til en slik reportasje, fordi saken var presentert ukritisk på homobevegelsens premisser.

I Til Helhet ser vi programmet som brudd på god presseskikk fordi det etter vårt skjønn brøt med Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter:

1. VVP 3.3 Strand gjorde ikke i forkant eller underveis rede for de egentlige premissene for intervjuet. Typisk nok måtte han klippe undertegnede av midt i en setning for at ikke seerne skulle få med seg hvorfor helsepersonell lytter med empati til homofile som søker hjelp.
2. VVP 4.1 Innslaget var ikke preget av ”saklighet og omtanke i innhold og presentasjon”.
3. VVP 4.2. Det ble ikke i tilstrekkelig grad skilt mellom hva som var faktaopplysninger og kommentarer i innslaget.
4. VVP 4.14 Innslaget var en sterk anklage, på til dels gale premisser, mot Til Helhet og helsepersonell uten at det var anledning til å svare på kritikken.

Ut fra en journalistisk vurdering må en kunne si at innslaget om Til Helhet ikke brakte noen nyhet i det hele tatt. Strand har derimot sett bort fra nye opplysninger som ble gitt og føyd seg inn i gamle, kjente og etablerte, politisk korrekte rammer. Det styrker vår følelse av å ha blitt utnyttet av en journalist/redaksjon som ikke er interessert i det vi har å meddele, men bruker våre uttalelser på en måte vi oppfatter som stigmatiserende og usaklig.     

Totalt sett har dette innslaget av 6.10. vært til skade for Til Helhet, omtalte helsearbeidere, og ikke minst hjelpsøkende homofiles omdømme og kamp for selvrespekt. Derfor ber vi om at det blir truffet passende tiltak som kan rette opp det feilaktige inntrykk innslaget skapte.

Med beste hilsen,

for Til Helhet

Erling Lundeby

styreleder

Kopi: Kringkastingsrådet

Lørdagsrevyens redaksjon