Den amerikanske fotografen Irving Penn har fotografert mote og kjendiser for Vogue i mer enn et halvt århundre. Samtidig har han innrømmet at jobben bare er en del av det som virkelig interesserer ham. ? Alltid, når jeg var opptatt med det jeg var opptatt med, lenget jeg etter det motsatte?. Kanskje bunnet denne misnøyen i hans fiasko som kunstner. Han dro til Mexico i ett år for å male, men brente alle sine lerreter før han begynte hos Vogue i 1943 i en alder av 26 år. Her startet han med å designe forsider, men ble etterhvert oppfordret til å fotografere forsidebildene.

Penns jakt på det spesielle og på det spesielt personlige ser vi i de fleste av hans bilder. Ikke alle har høstet samme suksess. Mange har hatt vanskeligheter med å dele hans interesse for fotografisk resirkulert gatesøppel, hodeskaller, frosne grønnsaker osv. - uansett hvor fantastisk komponert disse bildene er. Aktbildene hans av overvektige kvinner som tydelig ville hatt godt av mer mosjon og mindre mat, er kanskje de mest kontroversielle. Her ser vi hverken hode eller føtter. Kameraet er for nært og intimt for noe over bryst og under knær. Penn er opptatt av den abstrakte skjønnheten i hofter og bakende, eller det som engelskmennene ofte kaller ?elskerens utsikt?. Denne serien med aktbilder som ble tatt i løpet av 9 måneder i 1949, beskriver Penn selv som ?den viktigste kunstneriske opplevelsen i sitt liv?. Men det var ikke slutt her. Femti år senere fotograferte han danserinnen Alexandra Beller ved fire anledninger. Nå viser Penn alt, ikke minst hvor kraftig Beller er. Noe skjønnhetsideal er hun ikke, men det er 82-årige Penn mindre opptatt av. Stadig like kontroversiell.

Fotografi skrev om Irving Penn i nr 7/2001. Forøvrig: Da Irving Penns bok ?Passage? kom i 1990 med en fantastisk trykk-kvalitet (og til den da uhørte pris på 900 kroner), hadde Fotografi et spesialtilbud på boken og solgte nær to hundre bøker. Mer enn samtlige norske bokhandlere tilsammen.