Jeg tør minne om følgende: For et par år tilbake omkom barn i Kina som følge av mangelfullt næringsinnhold i morsmelkerstatning produsert i Kina. For ett års tid tilbake døde et tresifret antall mennesker i Panama som følge av et totalt uegnet tilsetningsstoff importert til Panama fra Kina via Spania, og som så ble benyttet i produksjon av medisiner. I 2004 ble det eksportert et mineralstoff fra Kina til bruk i fôrblandinger til matproduserende dyr og fisk i Norge; mineralstoffet viste seg å inneholde høye mengder – langt over tillatte grenseverdier – av miljøgiften kadmium.
Myndighetene i de nordiske land har i disse dager beroliget med at morsmelkerstatning eller melkeprodukter fra Kina ikke er importert inn til EU eller Norge, begrunnet i at animalske næringsmidler og fôr fra Kina er forbudt å importere inn til EU og også til Norge. Dette er sikkert riktig, men de har glemt å nevne at ikke alle næringsmidler som inneholder melk omfattes av melkeprodukt-definisjonen. I dagens stramme råvaremarked og med høye matvarepriser generelt anser jeg det som meget sannsynlig at mat omsatt i EU og i Norge inneholder melkebestanddeler som med vilje er oppblandet med melamin. Det kan for eksempel være snakk om ingredienser av melk som inngår i sammensatte matprodukter ferdigprodusert i Kina, eller det kan være råvarer eller halvfabrikata som har vært på vandring fra Kina helt til de fant sin plass i et kokekar hos en produsent et sted innenfor eller utenfor Europa. Når vi leser på varedeklarasjonen til ulike matvarer, er det nokså mange som inneholder ingredienser som stammer fra melk på en eller annen måte.
Riktig nok er små mengder melamin forklart som lite skadelig for både barn og voksne, dermed kan vi la oss berolige og lene oss tilbake i vår rike del av verden. Imidlertid bør hendelsene i Kina de siste månedene være en vekker for alle som bærer ansvaret for vår alles mattrygghet, og da tenker jeg ikke i hovedsak på myndighetene. Jeg vil peke på det ansvaret som hver og en har, som arbeider med å produsere eller formidle matvarer til befolkningen, om det er her i Norge eller i andre land. Min påstand er at alt for få sørger for å etterprøve den dokumentasjonen de får fra sine leverandører. Og gjennom det, bygger de opp under mulighetene for å forfalske og blande ut produkter med mindre kurant vare; mindre kurant vare som i noen tilfeller har vist seg å være direkte helseskadelig og endog dødelig. Vi har hatt dødelige matskandaler i Europa før, og med stigende matvarepriser kan fristelsen bli stor for å spe ut eller forfalske mat. Det vil da kunne være snakk om langt alvorligere hendelser enn at noen kniper inn på jordbærene i syltetøyet eller blander ekstra vann i juicen.
Så tilbake til Kina. For få dager siden signerte Norge en avtale med Kina med sikte på å utvikle nye og bedre rammebetingelser for handel og næringsvirksomhet. Ja, det er viktig at vi skjønner at Kina kommer vi ikke forbi når det er snakk om handel i verden – folk flest bor jo i Kina og Kina er Norges viktigste eksportmarked i Asia. Skal vi så la oss overraske av at produsenter skruppelløst rammer de aller minste barna i et land der ”senaborter” utføres helt frem til fødsel? Der forrige sjef for det kinesiske mattilsynet ble henrettet som følge av å ha gjort en dårlig jobb? Der det ryktes at skrap-plast brukes til å produsere matemballasje og andre materialer som kommer i kontakt med mat?
Min oppriktige oppfordring er at alle som handler med matvarer og materialer som kommer i kontakt med mat må være ytterst observante og sjekke nøye at spesifikasjoner følges. Og i særdeleshet dersom noen av råvarene stammer fra land der respekten for menneskeverdet ikke er så nøye verken på den ene eller den andre måten.
2008-09-23 Marit Skotheim, daglig leder, Cibaria AS © Cibaria AS, 2008
