Lærerorganisasjonene reagerer negativt på at det åpnes for å ansette andre yrkesgrupper enn pedagoger i skolene. Fordi de ikke liker dette, mener de seg berettiget til å sende brev til politikerne der det hevdes at dersom man vedtar dette, ja da har man gitt opp kampen for å skaffe gode lærerkrefter til Drammensskolene. Og likelydende påstander. Sågar hevder de at politikerne, representert ved undertegnede, furter når man bruker sin demokratiske rett til å sette skapet der det skal stå i denne saken. Man er i slett lune.

Tenk om det hadde vært motsatt? At politikerne hadde sendt brev til lærerorganisasjonene om at dersom de ikke danset etter politikernes pipe, hadde de i realiteten opphørt med å være gode pedagoger? Ville organisasjonene ha reagert på det? Temmelig sikkert.

Ja, jeg ble provosert av det skriv lærerorganisasjonene presenterte, i likhet med alle de andre politikerne i hovedutvalget ble jeg det. Det er klart at det er helt legitimt at fagorganisasjonene arbeider for sine medlemmers rettigheter. Men når man skal arbeide inn mot f. eks en gruppe politikere fra forskjellige partier, og ALLE, uavhengig av partitilhørighet, gir uttrykk for frustrasjon over formen denne henvendelsen til politikerne hadde, burde ikke det gi inspirasjon til ettertanke? Eller som jeg sa det i hovedutvalgets møte: De som har skrevet dette brevet burde sendes på kurs  i kommunikasjon!

Lærerne jobber sikkert hardt  i likhet med mange andre yrkesgrupper, for eksempel ansatte innenfor eldreomsorgen og annet helsestell. Men å hevde at det er en ulykke for kommunen at folk blir ansatt på kommunale og ikke statlige vilkår, er dog noe drøyt. Igjen en form for kommunikasjon som sikkert er gangbar innenfor egne rekker, men som blir noe søkt når den bringes til torgs i full åpenhet.

Jeg i slett lune, Landsforbund? Jeg, som bare trenger et lite glimt av smil og positiv holdning fra lærerhold for å bryte ut i jublende latter! Jeg, som i likhet med alle de andre politikerne i hovedutvalget ønsker å arbeide for en bedre skole, både for elevene og lærerne! Når jeg(og vi) i stedet får beskjed om at det er lærerne og ikke politikerne som skal bestemme hvem som skal kunne ansettes i skolen, da må dere tilgi en lesende arbeiders spørsmål: Blir det godt og positivt samarbeide av slikt?

Og mens jeg husker det: Siden et enstemmig hovedutvalg, etter at alle partigrupper hadde gitt uttrykk for frustrasjon over innspillet fra lærerorganisasjonene, vedtok noe lærerne ikke likte, hva kan det da skyldes at man lar sin frustrasjon gå ut over akkurat FrP? Det var dette med horisonten, ikke sant?

jw