Hvilke symptomer skal jeg være på vakt for hos mitt barn?

Hei. Mitt navn er Erlend N. Jeg har en sønn på snart

5 år. Han reagerer ofte og veldig sterkt når det er lenge siden

han har spist. Han blir tydelig veldig sliten, eller fryktelig aktiv

og kan også få reaksjoner i form av sinne, gråtetokter

etc. Det er i hvert fall tydelig for meg at han reagerer på for mye

eller for lite sukker. Når han spiser "godter" med sukker i

blir han aktiv.

 

Nå vet jeg (som førskolelærer) at dette kunne jeg like gjerne

skrevet om andre barn også og er klar over at dette ikke er noe

grunn til å få "panikk". Allikevel har vi diabetes i familien, i

Sondre sitt oldemor-ledd og jeg er litt usikker på om han ikke

"står for tur".

 

Det jeg er usikker på er hvilke reaksjoner og hvor "ekstreme" kan

de være før jeg skal ta affære i forhold til dette? Er det noen

klare indikasjoner jeg kan se etter som gjør at jeg kan slappe av

eventuelt vite at nå må jeg gjøre noe? Eller burde jeg fått en lege-

time etter "føre - var - prinsippet". Jeg har ikke lyst til å virke over-

reagerende heller.

 

Med håp om snarlig svar,

--
Erlend N.

 

Hei Erlend!

 

Takk for at du skrev! Først av alt: Det høres ikke ut som diabetes. Det tydeligste tegnet på diabetes (ubehandlet) er at barnet blir veldig tørst og drikker masse, og dermed tisser mye oftere enn vanlig, og også kanskje på seg selv om barnet egentlig er "tørt". Vår Nadia sto og gråt foran kjøleskapet hvis vi sa at hun ikke fikk mer å drikke. Andre tegn er hodepine, tretthet, irritabilitet og vekttap, samt tørr hud og tørre slimhinner i munnen for eksempel.

 

Nå er jeg ikke lege, så det er ikke godt for meg å si noe om ditt barns symptomer. Derfor bør du ta en telefon til en lege hvis du likevel er bekymret, eller situasjonen forandrer seg. Men noen blir irritable av sukker, til og med hyperaktive. Hvis det er slik, gjelder det samme gjerne for hvitt mel (loff, pølsebrød osv) også. Det er ikke noe som heter "sukkerallergi" eller "intoleranse for sukker", men mange alternative medisinere hevder at sukker påvirker kroppen på måter slik du beskriver.

 

Når det gjelder din sønn, kan det hende at små, regelmessige måltider kan være tingen. Det bør ikke gå mer enn 3 timer mellom måltidene. Alle mennesker blir utilpass og litt agressive hvis blodsukkeret blir for lavt, noe det kan bli hvis det går mange timer mellom hvert måltid. Se om det hjelper, før du kutter helt ut på godtene, det blir så trist! (Lørdager holder, for alle barn!)

 

Spør meg gjerne om mer, eller send meg et spørsmål via jobben min, et ernærings-nettsted der du kan finne mye om intoleranser og allergier: www.dinkost.no

(Her er det gratis å stille spørsmål, og du kan lese mange artikler som kanskje kan gi deg mer svar!)

 

Hilsen
Gunn Helene

 

 

Hei, var bare inne på siden for å se om det finnes noe stoff om hvordan det er å være pårørende/foreldre til barn med diabetes. har selv en gutt på 9 år som har hadt dia. i 2 år og ønsker å skrive en hovedoppgave om denne problemstillingen. Det finnes svært lite stoff om dette og håper noen kan hjelpe meg med dette. Mail kan sendes til: radio@tvhaalogaland.no for deltakelse i hovedoppgaven.

Hei, Takk for en fin side! Jeg har en sønn på 4 år med diabetes (hatt det siden han var 15 mnd.). Ble litt nysgjerrig på det du skriver om at jenta deres skal begynne med pumpe. Vet egentlig lite om det, men mener jeg har lest at det er lite vanlig hos barn. Hvorfor? Hva har gjort at dere har bestemt dere for pumpe? Hva slags holdning har dere møtt fra lege? Det ble mange spørsmål, behøver ikke svare på alt hvis dere ikke føler for det. Ellers så har jeg bestilt boka "Bare et lite stikk", etter tips fra deg. På forhånd takk for svar. Se mitt svar på egen side på Barn med diabetes!

Dette syntes jeg var helt topp. Jeg ønsker meg litt informasjon for jeg skal starte opp en foreldre og barn gruppe i Stavanger.Men en ting syntes jeg er litt trist at min familie har fått så mye motgang p.g.a.diabetikerbarn.Jeg har en gutt på 5 1/2 år som har dia.det er derfor jeg vil starte en gruppe for barn .For da kan han få se at det ikke bare er han som lider av denne sykdommen.Har du tips eller informasjon om disse tingene så er jeg åpen for alt. Ønsker også å få kontakt med andre foreldre her i Norge (jeg føler meg ganske alene om dette. Vennlig hilsen LG.

Ett lite tips! Hvis noen er plaget av for høyt blosukker om natten,noe vi var på vår sønn på 9 år.Matinntaket var ofte stort om kvelden og 10-12IE med 20/80 mix ble forlite.Vi begynte å sette 2 humalog i tilegg,og dette fungerer veldig bra, har tenkt å prøve 70/30 mix i steden, for å unngå 2 stikk på kvelden. Hilsen RN.

Hei, jeg var bare tilfeldigvis innom på denne siden, og lurer litt på om du har meldt din datter inn i NDF? Jeg har selv hatt diabetes i 18 år, og er med i styret i Norges diabetesforbund, hvor det foregår veldig mye for barn og unge. Det er også laget noen retninglsinjer og råd for lærere og skolen i forhold til barn med diabetes, osv...Dette var bare en liten kommentar fra meg. Hilsen fra Linda Granlund (Ikke anonym pga sitt verv).

Her følger et brev med spørsmål fra en far til en ungdom med diabetes. Hans spørsmål er i sort, mine svar er i rosa:

Hei.
Vi har en gutt som fikk diabetes når han var 14 år, han er i dag 17 år
gammel og jeg har en del spørsmål rundt dette.
Han er blitt fortalt at han skal leve helt normalt, alt han spiser skal han
kompensere med insulin. SV: Dette er den norske holdningen, og dette er også den "nye" metoden som sakte men sikkert gjør seg gjeldende i USA også, der de helt opp til nå
anbefaler faste dietter.

Det er ok at insulin ikke har noen bivirkninger og at den ikke er skadelig,
men for en ungdom som er i stoffskifte som en tenåring er, er det nærmest
umulig å vite hvor mange enheter av humalog han trenger å ta. Dette
resulterer ofte at blodsukkeret er høyt (mellom 12 - 24) og at han får
reaksjoner i motsatt fall. SV: Ser dere noe mønster, med f.eks. tid på døgnet? Gutter har ikke en hormonsyklus som jenter med en måneds varighet, hos guttene går syklusen
faktisk i løpet av et døgn!

Heldigvis har han ikke hatt insulinsjokk som har ført til koma selv om det
en gang var meget nært. SV: Godt! Det er ikke gøy når det skjer. Vi opplevde dette tre dager etter vi var ute av sykehuset. Det er ikke koma, men besvimelse. Koma inntrer ved
vedvarende høyt blodsukker og ketoner (diabetisk koma).

Dette at han har så høyt blodsukker målinger er noe som vi er bekymret for,
for etter som vi har lært så vil dette føre til seinskader som tap av syn,
bein eller nyresvikt. SV: Dette er riktig - at det øker risikoen for senskader, men ikke at det ER NØDT TIL Å resultere i dette.

Så om beskjeden til ungdom er lev som normale jevnaldrende, kan jeg ikke
forstå hvorfor det i andre land fokuseres så mye på diett og trening og
minst mulig bruk av insulin. mao. kompensere blodsukkeret med diett og
trening. SV: For type 1- diabetikere er det umulig å kompensere en ødelagt pankreas
med diett og mosjon alene. Insulin må til. For type 2 kan dette virke.
Trening er viktig, også for type 1, fordi det stabiliserer blodsukkeret, ved
at bl.a. hormoner som adrenalin kommer ut i blodbanen og påvirker cellene.
Effekten av treningen vedvarer også etter at treningen er over, ja flere
timer senere. En riktig diett (med mager kost, mye grove karbohydrater og
passelig med protein), er viktig fordi det gir en jevnere tilførsel av
karbohydrater til blodet, og dermed unngår man de værste opp-og ned-turene i
blodsukkeret. Svingninger er minst like plagsomme for personen med diabetes
som selve følelsen av å være høy/lav.

Det er også viktig å være klar over at det er vanskelig å slanke personer
med diabetes type 1, fordi de jo MÅ spise mat, der andre kan hoppe over
måltider. Derfor er det bedre å være føre var, og ikke spise mye usunn mat
som må slankes vekk igjen.

En annen ting som jeg har lagt merke til er at i andre land, så er mye av
maten merket med anbefalt av (landets) diabetes forening. Hvorfor finnes
ikke dette i Norge? SV: Dette hadde vi før. Og det var bare usunne matvarer som bar merket - som sukkerfri brus, godteri osv. Dette ble det en slutt på for noen år siden, da
merkingen ble misvisende. Frukt, grønnsaker og magert kjøtt kunne ikke
merkes med "bra for diabetikere", så hvorfor skulle usunne matvarer få dette
"godkjenningsstempelet"? Et annen aspekt er at bl.a. halspastiller som
inneholder sorbitol, maltitol, mannitol, xylitol osv (søtningsstoffer som
slutter på -ol, = sukkeralkoholer), har nesten like stor påvirkning på
blodsukkeret som rent sukker. Derfor var det ikke hensiktsmessig for
diabetikere å bruke disse produktene, og det var ingen grunn til å merke dem
som diabetikervare. Nå står det "sukkerfri", og det betyr at de ikke skader
tannemaljen.
Søtstoffer som aspartam og acesulfam-K er ikke sukkeralkoholer og påvirker
ikke blodsukkeret, og kan derfor brukes av diabetikere. Disse stoffene
finnes gjerne i drikker. Vann er dog den beste tørstedrikk!

Er vi så flinke og gode at vi utmanøvrerer de flaste andre land på dette
området.
SV: Tja. Det spørs vel.

Om jeg sender dette til rett person vet jeg ikke, men kansje du kan enten
svare meg på dette eller fortelle meg om hvor jeg kan få svar på disse
spørsmålene som jeg har.

En bekymret far.