Arverett og lovvalg
Norge og Spania har ingen avtale som regulerer hvilket lands lovregler som skal gjelde for arvetilfeller for norske statsborgere bosatt i Spania. Det er norske såkalte internasjonal-privatrettslige regler som avgjør lovvalget. Etter norske regler skal spansk rett anvendes hvor arvelateren var utflyttet til Spania på arvefallstidpunktet (bosteds-prinsippet). Etter spansk rett er utgangspunktet det motsatte. I Spania legges statsborgerskapet til grunn som hovedregel. Begge land aksepterer det såkalte tilbakevisningsprinsipp. Helt enkelt sier dette prinsipp for norsk del at en norsk domstol vil anvende norsk rett, selv om det i utgangspunktet skal anvendes utenlandsk rett, når den utenlandske rett igjen henviser til norsk rett. Poenget er at det alltid skal være et lands rett som skal anvendes.
I praksis er ikke betydningen av dette nødvendigvis stor. Arvefordelingen vil svært ofte være den samme, men det er grunn til å huske på at testamentsreglene er forskjellige og at lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte som vi kjenner fra Norge, ikke eksistererer i Spania.
I praksis vil en for arvetilfellene få den situasjon at norske arveregler vil regulere arvesituasjonen for nordmenn bosatt i Spania, selv om spansk rett i ht, det norske bostedsprinsippet egentlig skulle vært anvendt etter norske regler.
Arveavgiftsregler
Skatteavtalen mellom Norge og Spania får ikke anvendelse på arveavgift, og det er også her Spanias og Norges internrettslige regler som er avgjørende for til hvilket land og med hvor mye som skal svares i arveavgift.
I utgangspunktet skal det svares arveavgift av enhver arv fra person som enten var bosatt i Norge, eller som var norsk statsborger. Var arvelater norsk statsborger men bosatt i Spania, svares ikke arveavgift til Norge når det godtgjøres at det er svart arveavgift til Spania.
Et unntak fra regelen om at aktiva som er arveavgiftsbelagt i Spania ikke avgiftsbelegges i Norge, gjelder aktiva med særlig tilknytning til Norge. Et typisk eksempel er fast eiendom, men aktiva i tilknytning til næringsvirksomhet drevet fra Norge, vil også kunne skattlegges i Norge.
Med hensyn til verdsettelsen av aktiva som skal avgiftsbelegges i Norge, vises til at verdien skal settes til den antatte salgsverdi.
I Spania skal det svares arveavgift av den del av boet som ligger i Spania uaktet av om arvelater er bosatt i Spania. I Spania er det ikke anledning til å sitte i uskifte, og plikten til å svare arveavgift på aktiva i Norge inntrer selv om gjenlevende ektefelle bosatt i Norge velger å sitte i uskifte.
Verdifastsettelsen som grunnlag for arveavgift for fast eiendom i Spania (Costa Blanca-området) er i praksis noe annerledes enn i Norge da fast eiendom som utgangspunkt avgiftsbelastes på bakgrunn av skattetakst (”Valor catastral”) multiplisert med en faktor som varierer fra kommune til kommune.
Oppsummering
Ovennevnte angir kun hovedregler, og det anbefales at nordmenn som bosetter seg midlertidig eller permanent i Spania undersøker hvilke arve- og arveavgiftsregler som gjelder ved kontakt med kompetent advokat som enkelt kan gi råd både om de alminnelige livssituasjoner og som de mer kompliserte livs- og formuessituasjoner.
Advokat Hans Chr. Steenstrup arbeider bl.a. med forretningsjuridiske samt skatte- og arvemessige spørsmål i tilknytning til Spania, og samarbeider i denne forbindelse med spansk og norsktalende advokat Jose Luis Ripoll i advokatfirmaet Bufete Ripoll, Benidorm og Bufete Roig Aran med kontorer i Madrid og Barcelona, samt advokat Henrik Lund, Marbella.
