Disse spørsmål reiser en rekke problemstillinger som skjematisk gjennomgås nedenfor.
1. De forskjellige organisasjonsformer
De mest praktiske organisasjonsformer for nyetablerte virksomheter er på den ene side aksjeselskap (AS, ASA) og på den annen side enkeltmannsforetak (EF) eller ansvarlige selskaper, enten solidarisk ansvarlige selskaper (ANS) eller med delt ansvar (DA).
I tillegg til disse former finnes det flere andre som kommandittselskap (KS), stille selskaper / indre selskaper som har det til felles at de ikke opptrer som selskaper utad, norske avdelinger av utenlandske selskaper m.v.
2. Nærmere om selskapsformene
Et AS er et selskap med såkalt begrenset ansvar. Det innebærer at eiernes forpliktelser i utgangspunktet er begrenset til det aksjekapitalinnskudd som foretas, og som ved etablering av et selskap minimum må være kr 100.000,- totalt. I praksis vannes dette ofte ut ved at den finansiering som skal til for å etablere virksomheten, og som lånes opp i bank eller lignende, ofte bare muliggjøres gjennom personlige garantier fra aksjonærene.
EF, ANS og DA har som kjennetegn at innehaveren/deltakerne er fullt ansvarlige for selskapets forpliktelser. Sondringen mellom ANS og AS går på solidaransvar (det vil si at hver deltaker hefter overfor selskapets kreditorer fullt ut for de samlete forpliktelser i selskapet), mens deltakerne i et DA hefter fullt ut for en viss andel av selskapets forpliktelser i samsvar med selskapsavtalen.
3. Etablering
AS etableres ved at det settes opp en såkalt stiftelsesprotokoll med vedtekter. Disse dokumenter, sammen med revisors erklæring om at revisoroppdraget påtas samt at aksjekapitalen er innbetalt i sin helhet, sendes til Brønnøysundregistrene for registrering.
EF etableres ved at det samme skjema fylles ut og sendes til Brønnøysundregistrene, men her er reglene med hensyn til omfang av hva som skal registreres, herunder om det skal være revisor, annerledes, ved at det bare er virksomheter av en viss størrelse som har revisjonsplikt.
Tilsvarende gjelder for ANS/DA, som også er registreringspliktige enheter.
Det skal i tillegg pekes på at de aktuelle virksomheter etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å kunne la seg registrere i Merverdiavgiftsmanntallet, eventuelt kan gjøre dette som frivillig registrering, avhengig av virksomhetens art. Etter de siste endringer i merverdiavgiftslovgivningen, vil imidlertid de fleste virksomheter være avgiftspliktige, uten at jeg går nærmere inn på det her.
4. Skattemessige forhold
Det er vesentlige forskjeller i beskatningen av aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Aksjeselskaper vil i utgangspunktet være selvstendige skattesubjekter og skattelegges særskilt, uavhengig av aksjonærene. Motsatt er det for selskaper hvor beskatning foretas på deltakernes hånd etter nærmere regler. Slike selskaper er med andre ord ikke selvstendige skattesubjekter.
Det gås ikke nærmere inn på dette i denne sammenheng.
5. Fordeler og ulemper ved valg av de forskjellige selskapsformer
Skjematisk, og noe forenklet, kan dette settes opp slik:
Aksjeselskaper:
Fordeler:
- Ansvarsbegrensning
- Visse skattebesparelser
- Tidsforskyvning på skatteplikten (rentefordel)
- Mulighet for utleie av lokaler i egen bolig til selskapet
- Aksjonær som ansatt i selskapet
- Minstefradrag i lønnsinntekten
- Ikke formuesskatt for aksjeselskaper
- Redusert formuesskatteverdi
- Fordeler ved generasjonsovergang
- Lavere avgifter
- Bedre sykepengedekning for aktive aksjonærer
- Reise- og diettdekning etter Statens satser
- Større fradragsmuligheter
- Varslede endringer i statsbudsjettet for 2005 med virkning fra 2006 - beskatning ved uttak i stedet for opptjening
Ulemper:
- Binding av aksjekapitalinnskudd
- Utvidet revisjonsplikt
- Arbeidsgiveravgift på lønn til aksjonær
- Størrelsen vil variere i forhold til lokalisering i landet samt utbetalingenes størrelse
EF, ANS og DA
Fordeler:
- Ikke krav til minstekapitalinnskudd
- Ikke arbeidsgiveravgift på andel av resultat, men noe høyere trygdeavgift
(10,7 % inntil 12 G (1 G pr. 01.05.05 kr 60.699) og 7,8 % over dette,
mot 7,8 % for lønnsinntekt). Det gjelder spesielle regler for såkalte liberale yrker, uten at jeg går inn på det her.
- Inntekt som deltaker er ikke gjenstand for arbeidsgiveravgift
- Mindre innsyn i virksomheten
Ulemper:
- Fullt ansvar for selskapets forpliktelser
- Skatte- og avgiftsmessige ulemper
6. Oppsummering
Ved valg av organisasjonsform må det foretas en helhetsvurdering hvor momenter som antallet deltakere, behov for ansvarsbegrensning, behov for ekstern finansiering, virksomhetens art og ansvarsomfang, deltakernes/aksjonærenes privatøkonomiske forhold, påtenkt omfang av virksomheten m.v. trekkes inn. Det bør med andre ord i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av valg av selskapsform.
Det skal også nevnes at mellomformer som for eksempel stille selskaper/indre selskaper kan være av interesse.
Ved valg av selskapsform bør man, dersom man er i tvil, innhente kompetent rådgivning.
Det som er skrevet foran er ment som en generell rådgivning og bør derfor ikke benyttes som eneste grunnlag for valg av selskapsform. Ved behov eller ønske om en nærmere vurdering, bistår vi gjerne.
Hans Chr. Steenstrup
advokat (H)
hcs@hartsang.no
