Et sentralt element i et fungerende demokrati er at privatpersoner har rett til innsyn i offentlige og private registre. Denne retten skal i prinsippet være videst mulig, men krysses på visse sentrale områder av samfunnets behov for å tilbakeholde opplysninger. Dette siste kan være av sikkerhetsmessig karakter, av hensyn til den enkeltes helse og velferd, tungtveiende hensyn til andre personer og lignende.
For å sikre slike rettigheter har vi en del spredte bestemmelser, hvor en parts rett til innsyn i forvaltningssaker etter forvaltningslovens § 17 er sentral.
I personopplysningsloven av 14.04.00 nr. 31 er det gitt generelle bestemmelser om enkeltpersoners innsyn i opplysninger om en selv, foruten at loven også inneholder bestemmelser om informasjonsplikt for den som forestår innsamlingen av personopplysninger. Loven finnes her:
http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html
Etter lovens § 18 har enhver som ber om det, rett til å få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig (den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes) foretar og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling:
a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant,
b) hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarlige plikter,
c) formålet med behandlingen,
d) beskrivelser av hvilken type personopplysninger som behandles,
e) hvor opplysningene er hentet fra,
f) om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker.
Det forannevnte er rettigheter som enhver har, uavhengig av om han er registrert i registeret eller ikke. For den som er registrert og som ber om innsyn, skal den behandlingsansvarlige opplyse om hvilke opplysninger om den registrerte som behandles og de sikkerhetstiltak ved behandlingen som forestås så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.
Etter samme lovs § 19 skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte selv, først informere den registrerte om a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, b) formålet ved behandlingen, c) om opplysningene vil bli utlevert og eventuelt hvem som er mottaker, d) om det er frivillig å gi fra seg opplysningene e) om annet som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter etter loven på best mulig måte som for eksempel retten til å kreve innsyn og retting av feilaktige opplysninger. Varslingsplikten gjelder ikke dersom den registrerte på forhånd allerede har disse opplysningene.
Hvor det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte selv, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak informere om de samme forhold som er omfattet av § 19 så snart opplysningene er innhentet.
Den som registreres har likevel ikke krav på varsel dersom innsamlingen eller formidlingen av opplysninger er uttrykkelig fastsatt i lov, varsling er umulig eller uforholdsmessig vanskelig, eller det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen som varselet skal inneholde.
Ytterligere er det i loven innført en bestemmelse som pålegger informasjonsplikt ved bruk av personprofiler. Dette vil si at når noen henvender seg til eller treffer avgjørelser som retter seg mot den registrerte på grunnlag av personprofiler som er med på å beskrive atferd, preferanser, evne eller behov, for eksempel som ledd i markedsføringsvirksomhet, skal den behandlingsansvarlige informere den registrerte om hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger som er anvendt og hvor opplysningene er hentet fra.
-----------
Det som er nevnt foran er en generell orientering om personopplysningslovens bestemmelser. Avgjørelser etter loven vil i stor grad være avhengig av de konkrete omstendigheter, slik at det anbefales å søke juridisk bistand dersom man er i tvil om ens rettigheter og plikter.
