Over 200 000 nordmenn må ty til en sovepille hver natt for å falle i søvn,
og mange må ta en "lykke-pille" for at dagen skal være til å holde ut.
Den kanadiske psykiateren og forskeren dr. Craig Hudson har forsket
mye på denne utbredte problematikken, og har nå utviklet et helhetlig og
naturlig kosttilskudd for en bedre natt. Det heter Zenbev
Søvnløshetens mareritt
Noen husker kanskje den norske actionthrilleren ”Insomnia” (søvnløshet), som Hollywood laget en
oppfølger av med Al Pacino i hovedrollen. Handlingen i disse to utgavene av filmen er satt til henholdsvis
Nord Norge og i Alaska hvor det som kjent er midnattssol i den lyseste delen av året. Det er også grunnlaget
for filmens røde tråd om en etterforsker sørfra som holder på å gå fra vett og forstand fordi nattelyset berøver
ham for søvnen. Filmen illustrerer hvor sårbar og delikat vår døgnrytme er. La oss se nærmere på hvordan lyset
og andre faktorer påvirker den.
Lysets betydning for vår døgnrytme
Lys og mørke påvirker hjernens kjemi på hver sin måte. Når kvelden kommer vil mørket stimulere
utskillelsen av døgnrytmehormonet melatonin, som gjør at vi faller i søvn. Melatonin produseres fra
signalstoffet serotonin, som igjen produseres av aminosyren tryptofan. Når solen står opp vil lyset
gradvis skru av produksjonen av melatonin, og mengden av serotonin i hjernen vil øke. Serotonin
motvirker bl.a. stress og nedtrykthet, og virker beroligende. Både serotonin og melatonin har derfor
stor betydning for vårt humør og livskvalitet.
Dagen påvirker natten og visa versa
Natt og dag påvirker hverandre: Stress og uro om dagen skaper dårlig nattesøvn som igjen vil redusere
vår livskvalitet om dagen. Dette har også nylig blitt dokumentert i forsøk på dyr, av den norske doktorgradstudenten
Janne Grønli. Hun påviste at rotter som ble stresset om dagen hadde mer overfladisk søvn og at den
reduserte søvnkvaliteten gjorde at rottene ble deprimerte og fikk dårlig appetitt 1. Når den gode døgnsyklusen
brytes, oppstår mange problemer. Overforbruket av piller mot søvnløshet, angst og depresjon er et symptom på det.
Hvordan gjenvinne den gode døgnrytmen
Det er mye man kan gjøre selv for å komme i harmoni med døgnets naturlige rytme. La oss starte med
forberedelsene til natten, hvor mange gjør det motsatte av hva man bør gjøre for å oppnå god søvn.
Tidsklemmen, som innebærer at en 25-timers aktivitetsplan forsøkes presset inn i døgnets 24 timer, må
ta mye av skylden. Aktiviteter som hører hjemme om dagen blir forskjøvet til de sene kveldstimer.
Det kan innebære mosjonering sent på kvelden, som vil forsinke melatoninproduksjonen. Det er heller
ikke lurt å innta store måltider sent på kvelden, siden melatonin reduserer fordøyelsen. Derved stopper
maten opp i magen, og forårsaker urolig søvn. Man bør unngå stimulerende næringsstoffer, som kaffe,
te og cola, samt koffeinholdige medisiner sent på kvelden, som også reduserer produksjonen av melatonin.
TV og dataspill skaper også uro i sinnet. Det er et mye bedre valg å gå en rolig tur eller lese i en bok før
man legger seg. Når man slår av lyset på soverommet, vil mørket gi et endelig klarsignal til hjernen om å
maksimere utskillelsen av melatonin, og derved sørge for en dyp og behagelig søvn. 2
Sørg for riktig mat til hjernen
Det hjelper ikke med gode forberedelser eller et mørkt soverom hvis hjernen mangler råstoff for å
produsere melatonin. Råstoffet som hjernen trenger er den essensielle aminosyren tryptofan, som
omdannes til serotonin om dagen og videre til melatonin når mørket faller på. Underskudd på tryptofan
i hjernen er ikke uvanlig. Det skyldes både at tryptofan er den sjeldneste av de essensielle aminosyrene
i et såkalt normalt kosthold, og at tryptofan må passere blod/hjerne-barrieren. I denne passasjen møter
tryptofan konkurranse fra andre aminosyrer som skal inn samme vei og blir lett fortrengt.
Dr. Craig Hudsons løsning
Takket være den kanadiske psykiateren og forskeren, dr. Craig Hudon, eksisterer det nå en komplett
og naturlig løsning for å øke hjernens innhold av tryptofan. Løsningen heter Zenbev, og er utviklet og
dokumentert gjennom en syv års lang prosess. Kosttilskuddet består av to deler. Del en er avfettet
gresskarkjernemel, som fremstilles i en patentert prosess og er rik på tryptofan. Del to består også
av matbaserte ingredienser: dextrose, risstivelse og en celluloseforbindelse. Disse virker alle i et samspill
som sørger for at opptaket av tryptofan i hjernen optimaliseres. Når Zenbev inntas om dagen vil dagslyset
stimulere omdanningen av tryptofan til serotonin som vil motvirke lett nedtrykthet og uro og virke avslappende.
Når Zenbev inntas om kvelden, en halv time før leggetid, vil mørket sørge for at serotonin omdannes til
melatonin som fremmer søvn.
Zenbev og andre midler mot lett nedtrykthet og uro
Mange av de legemiddelbaserte preparatene mot depresjon og uro er basert på de samme prinsippene
som Zenbev, som er å øke frigivelsen eller tilgjengeligheten av serotonin i hjernen. Ulempen er bivirkningene,
som bl.a. er behørig omtalt i forhold til de mye omtalte ”lykkepillene”. Noen bruker Johannesurt som et
alternativ. Virkningen til Johannesurt antas å være at den motvirker nedbrytningen av serotnonin i hjernen.
Ulempen er at den kan virke inn på effekten av en del legemidler.3 Den er heller ikke lenger å få som
kosttilskudd eller naturlegemiddel i norske helsekostbutikker.
Matbasert tryptofan vs. farmasøytisk tryptofan
Rene tryptofanpreparater har vært populære som kosttilskudd i USA og andre land, før de etterhvert har
blitt regulert som legemiddel. Dette til tross for store protester. I Norge har tryptofan og andre aminosyrer
lenge hatt status som legemiddel. Ulempen med farmasøytisk fremstilt tryptofan er at det brytes fortere
ned i hjernen enn proteinbundet tryptofan som vi finner i matbaserte kilder som Zenbev. Det medfører
at man må ta større doser for å få en langvarig effekt, være seg det er for å oppnå bedre søvn eller en
avslappende effekt. Farmasøytisk fremstilt tryptofan er også strukturelt og funksjonelt forskjellig fra
matbasert tryptofan 3. Slik sett gir Zenbev større trygghet for brukeren.
Zenbev og andre midler for bedre søvn
Ulempen med sovepiller, bortsett fra bivirkningene, at de er vanedannende og skaper toleranse. Det
medfører at dosene må økes gradvis for å oppnå effekt. Derfor anbefales sovepiller vanligvis bare
til korttidsbruk. Planten Valerina er kanskje det mest kjente alternativet i dag til sovepiller. Effekten
antas å være at planten øker mengden av nevrotransmittoren GABA, som reduserer hjerneaktiviteten 3.
I enkelte preparater kombineres Valeriana med andre urter fra folkemedisinen som er kjent for å skape
en beroligende effekt. Slike naturmidler kan kanskje være tilstrekkelig for å overkomme soveproblemer
for noen, men de retter ikke opp i underskuddet på tilgjengelig tryptofan som ofte ligger til grunn for problemet.
Zenbevs vitenskapelige fundament
Zenbev er basert på kunnskapen om signalstoffene som styrer vår søvn og vårt humør, og hvordan de
påvirkes av lys og mørke. For å komme i harmoni med vår naturlige døgnsyklus er det viktig å unngå
moderne uvaner som skaper uro i kropp og sinn om kvelden, som vi har tatt for oss. Dertil må vi sørge
for at hjernen har nok tilgjengelig tryptofan til produksjon av serotonin og melatonin. Zenbev kan her
tilby en vitenskapelig og helhetlig løsning både for de som ønsker en lett søvn givende effekt og for å
motvirke lett nedtrykthet og uro.
1 ”Ny Viten”, Aftenposten, 6. febr. 2005.
2 mamut.com/nordiclightcare, 6 juli 2005
3 ”Feel Great Day and Night”, Craig og Susan Hudson, 2005
