Kilde: Boken om Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie
Losskøyten "Songvaar I"
ble bygget ved Høllen Skipsverft i 1927 for losene Trygve Langfeldt og Hans Torsøe. I 1933 førte skøyten kisten til Vilhelm Krag fra Ny-Hellesund til Kristiansand. Med denne 37 fots lange skøyten reddet losene Trygve Langfeldt, I. E. Tønnesen og losaspirant Maurits Langfeldt i 1940 mannskapet på 27 mann på dampskipet "Skogheim". Lastet med kis hadde skipet gått på grunn på indre Songvår båe.
Johan Langenfeldts sønn Nicolay Langefeldt var den første losoldermann i Ny-Hellesund. Han ble født i 1687 - antagelig nær Mandal. I 1710 giftet han seg med Susanne Oldsaker Kielland.
Før 1720 var ikke losvesenet organisert i Norge. I 1719 skrev kapteinløytnant Gabriel Christensen i den dansk-norske flåte til kongen og ba om lov til å organisere losvesenet i det sønnenfjelske Norge. Forslaget ble positivt mottatt. Gabriel Christensen ble utnevnt til overlos for det søndenfjelske distrikt og fikk i oppdrag å utarbeide en rapport med forslag til hvordan ideen kunne gjennomføres.
I rapporten skrev han bl.a.: "Hellesund og Trysfjord er Udhavne og vorder beseilet temmelig. Til disse Havnes Bedægt har tilforn været 3 Lodser; behøves 1 Lodsoldermand og 8 Lodser".
Det ble bestemt at 3 losstasjoner skulle underlegges losoldermannen i Ny-Hellesund: Ny-Hellesund, Ålo og Komlefjord og Trysfjorden. Nicolay fikk i oppdrag å finne frem til i alt 14 personer som han mente var kvalifisert for losstillinger.
I april 1720 ble disse - sammen med Nicolay - formelt tatt i ed, Nicolay ble utnevnt til losoldermann, de andre til loser og alle fikk utlevert sine lospatenter av overlos Gabriel Christensen. Fem av losene ble stasjonert i Ny-Hellesund. En av disse var Nicolays bror Jochum Langefeldt.
Dermed startet en æra for Langfeldt-slekten i Ny-Hellesund. For ikke bare har mange Langfeldter hatt stilling som fast los eller reservelos i Ny-Hellesund, men alle losoldermenn i Ny-Hellesund har vært Langfeldter eller inngiftet i Langfeldt-slekten:
1. Nicolay Langfeldt fra 9/4 1721 til sin død i 1743
2. Gunder Rasmussen Falk fra 1740 til 1779
Gunder var gift med Nicolays datter Marie Nicolaisdatter Langefeldt.
3. Lars Jacobsen Waager fra 1779 til sin død i 1791
Lars var gift med Nicolays datter Christine Nicolaisdatter Langefeldt
4. Nicolay Olsen Langefeldt fra 1791 til sin død i 1802
5. Nicolay Sørensen Langefeldt fra 1802 til sin død i 1842
6. Morten Nicolaysen Langefeldt fra 1842 til sin død i 1862
7. Johan Nicolaysen Langefeldt fra 1862 til sin død i 1889
8. Nicolay Martin Langfeldt konstituert fra 16/9 1889 til 3/2 1890 losoldermannstillingen ble overført til Kristiansand
Losoldermannstillingen innebar langt mer enn å være sjef for 14 loser. Det var han som innkasserte avgiftene for de forskjellige fortøyningsringer og sørget for at de som hadde rettighetene til ringene, fikk sine penger.
Når det var problemer av forskjellig slag, var det losoldermannen som ble tilkalt. Han ble ofte innkalt som vitne i tvister og rettssaker. Han hadde også som oppgave å iverksette karantenetiltak når spesielle smittsomme sykdommer kom til Ny-Hellesund m.m.
Ved forlis, berging av vrak i losdistriktet og auksjonering av vrakene var losoldermannen en sentral person. I arbeidet med å kartlegge vrakene i Søgneområdet har jeg stor glede av å være medlem av Norsk Forlishistorisk Forening. Her kan du få informasjon om denne foreningen.
Losoldermannen ble betraktet som leder for lokalsamfunnet Ny-Hellesund.. Tyskeren Leopold von Buch som under sin Norgesreise i 1808 den 22. oktober kom til Ny-Hellesund og tok inn hos losoldermann Nicolay Sørensen Langefeldt, skriver :
"Vi selv bor ikke dårlig hos losoldermann Langefeldt, førstemann på stedet."
Leopold von Buch fikk oppleve en kraftig storm mens han var i Ny-Hellesund. Han skriver:
"24. Oktober. Rasende storm fra syd og sydvest. Huset har beveget seg som et skip i hele natt. Ofte trodde vi at til og med fjellene og øya selv var i svingninger. "Mange mennesker som var i god behold i går, lever ikke lenger i dag.",
sier den fåmælte og svært bestemte losoldermannen kaldt og rolig. Dessverre er det helt riktig. I Trysfjorden, to mil herfra, hadde stormen kastet en svensk galas på land. Den var på vei fra London til Gøteborg, men nå er den en god prise 1. Tre andre skip lastet med sukker og hamp hadde måttet redde seg i Homborsund, Hemnes og Ripervig, men ble konfiskert og mannskapet tatt til fange. Men hva havet har slukt, hvem vet?"
(Dette var under Englandskrigen og de tre skipene var antagelig engelske. Engelske skip som ble kapret ble kalt priser og kunne selges på auksjon. Skipperen og mannskapet hadde rett til en del av auksjonsbeløpet)
Disse linjer beskriver godt de harde arbeidsforhold som losene har hatt. Mange loser har da også omkommet på sjøen. En oversikt viser at i perioden 1833 til 1915 omkom 19 av 74 loser i Ny-Hellesund losoldermannskap dvs. 25 %. Syv av de 19 var Langfeldter. I tillegg måtte mange loser slutte tidlig fordi de pådrog seg dårlig helse i losyrket. Dagens arbeidstilsyn ville ikke ha godkjent deres arbeidsforhold. Før 1799 var losbåtene åpne og losene hadde dårlig beskyttelse mot vær og vind også når de hadde frivakt. Da hvilte eller sov de - hvis det var mulig - i de såkalte los-sengene som var enkle kasser med skyvelokk slik at man kunne ligge forholdsvis tørt og mørkt. En slik losseng står fortsatt i sjøbua til Edith Oftebro på Landøya ved Mandal. Edith er datterdatter til Nicolay F. Langfeldt som var gårdbruker og dessuten, fisker, los, skipper og reder på Landøya.
I 1799 kom den første overdekkede losbåt til Norge. Det var kommandør P. N. Sølling som seilte den fra London til Norge. Men de overdekkede losbåtene var 30 til 50% dyrere enn de gamle åpne losbåtene. Det tok derfor lang tid før overdekkede losbåter ble vanlig.
Ved folketellingen i 1801 var det 14 menn som oppga at de bare hadde losing som yrke, mens 4 både drev med losing og fisking, og 7 hadde annet arbeid. Av den totale befolkningen i Ny-Hellesund på 113 personer var det 82 som tilhørte losfamilier. Mange heltedåder har blitt utført av losene fra Ny-Hellesund.
Fra 1875 sank antall loser sterkt og i 1900 var det bare 4 igjen. I 1965 avsluttet losene Eldar Langfeldt og Axel Andresen den æra Nicolay Langefeldt startet i 1721. Da ble Ny-Hellesund losstasjon nedlagt, og Eldar og Axel ble overflyttet til losstasjonen på Oksø i Kristiansand. Eldar bodde imidlertid i Ny-Hellesund til han døde i 1990. Den siste los i Langfeldt-slekten var losoldermann Lars-Oluf Hansen i Kristiansand er oldebarn til Nicolay Mortensen Langfeldt - Vilhelm Krags gode venn. Lars-Oluf Hansen gikk av på pensjon i 1999.
**************
