Kilde: Boken om Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie
Fra venstre: Monsøya, Kapelløya og Helgøya
Bortenfor Monsøya ligger Renneholmen
Etter hvert som jeg studerer Langfeldt-slekten, blir jeg stadig mer interessert i hvorledes livet har vært i Ny-Hellesund fra 1698 da Johan Langenfeldt fikk Kongelig bevilgning til å drive gjestgiveri der.
Ny-Hellesund består av øyene Monsøya, Helgøya, Kapelløya og Renneholmen. Mellom disse øyene ligger Ny-Hellesund havn.
Da Johan i 1698 kom til Ny-Hellesund, ser det ut til å ha stått to hus på Helgøya: St. Olavs Strand og Tønvold. På Kapelløya stod det huset som Johan Langenfeldt kjøpte av Mouritz Bech. Han hadde da hatt kongelig bevilling til å drive gjestgiveri der fra 1690.
På Monsøya var det ett hus i Møgehola. I tillegg var det en gravplass og et kapell på Kapelløya.
Den videre utvikling fremgår av tabellen nedenfor. Den viser antall antatte bebodde hus på de forskjellige øyene og hvor mange hus det har bodd Langfeldter i for en kortere eller lengre periode.
|
Helgøya |
Kapelløya |
Monsøya |
Renne-holmen |
| Bebodde hus i 1698 |
1 |
2 |
1 |
0 |
Bebodd av Langfeldter
før år1700 |
0 |
1 |
0 |
0 |
| Bebodde hus i 1801 |
2 |
5 |
13 |
0 |
Bebodd av Langfeldter
i løpet av perioden 1700-1800 |
1 |
3 |
4 |
0 |
| Bebodde hus i 1891 |
5 |
6 |
24 |
2 |
Bebodd av Langfeldter
i løpet av perioden 1700-1900 |
3 |
7 |
10 |
0 |
Ved folketellingen i 1801 bodde 113 personer i Ny-Hellesund. Folketallet økte til omkring 164 i 1845, og videre til 212 i 1865. Deretter ble befolkningen redusert til 167 personer i 1900 og ytterligere ned til 115 i 1950, og videre ned til 19 fastboende i år 2000.
Hvorledes har så dette samfunnet utviklet seg, og i hvilken utstrekning har Langfeldter deltatt i denne utviklingen? Dette vil jeg i min neste bok " Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie" søke å belyse. Noen stikkord er:
Gjestgiveri:
Vi vet at det var gjestgiveri i Møgehola på Monsøya fra slutten av 1600-tallet . I Bestemorhola på Kapelløya startet Mouritz Beck gjestgiveri omkring 1690. Det gjestgiveriet overtok Johan Langenfeldt i 1698. Rasmus Nielsens enke Guri som bodde bruk nr. 12 Tønvold på Helgøya overtok den kongelig bevillingen til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund etter Johans død i 1721. Senere ble bevillingen overdratt til Gunder Rasmussen Falck på Kapelløya der hvor "Det Kongelige Privilegerte Gjestgiveri" ligger i dag. Men det var flere som drev gjestgiveri- virksomhet uten bevilling.
Losstasjon:
Det første offisielle losvesen ble etablert i Norge i 1720, og 9/4 1721
ble Nicolay Johansen Langefeldt ansatt som den første losoldermann
i Ny-Hellesund. Senere har de fleste losoldermenn i Ny-Hellesund
tilhørt Langfeldt-slekten.
Eksport av hummer og rederivirksomhet:
Nicolay Johansen Langefeldt startet eksport av hummer med en
spesialbygd "hummerbusse" med navnet "St. Piter".- Vi vet ikke
hvilket år han begynte , men "St. Piter" er notert i tollregnskapet i 1733.
Senere ble en rekke rederier eid og partsrederier bestyrt av Langfeldter og andre som bodde i Ny-Hellesund.
Skole:
I 1739 kom den første forordning om skole i Norge. I 1775 ble det holdt et møte på Søgne Prestegård for å sette denne forordningen ut i livet i Søgne. Giert Nicolaysen Langefeldt (1727-1789 - sønn til ovennevnte Nicolay Johansen Langefeldt) var tilstede og undertegnet protokollen. Det ble først etablert omgangsskole. I 1820-årene fikk Ny-Hellesund fast skole. Det ble først leiet undervisningslokale, men i 1835 kom det første skolehuset hvor det også var leilighet for læreren og hans familie.
Tollstasjon:
I 1790-årene fikk Ny-Hellesund fast tollstasjon. Ludvig Wilhelm Mortensen Langefeldt (1847-1890) er den eneste Langfeldt som har vært ansatt ved Ny-Hellesund tollstasjon.
Rutebåt:
Før de små lokaldampskipene kom fra midten av 1860-årene, var det båtskysstasjon i Ny-Hellesund.
Det første dampskipet som vi vet anløp Ny-Hellesund, var "Nedenes"
som i 1859 ble satt inn i rute mellom Arendal og Mandal.
Misjonsforeninger:
Ny-Hellesund Kvindeforening for Hedningemisjonen ble stiftet i 1863. Ny-Hellesund Kvindeforening for Sjømandsmisjonen ble stiftet i 1877. Fortsatt holdes det hver sommer en basar på Skolehuset på Monsøya hvor inntekten går til Det Norske Misjonsselskap og Sjømandsmisjonen.
Butikk:
Nicolay Tørresen Langefeldt (1847-1920) og Niels Emil Iversen (1854-1930) drev hver sin butikk på Monsøya fra 1870-årene.
Post:
Niels Emil Iversen hadde poståpneri i sin butikk fra 1886.
Telefon:
Den første talestasjonen ble installert i 1903 hos Oluf Antoni Ovesen (1867-1941) som hadde overtatt butikken til Niels Emil Iversen.
Vei:
Kvinnene tok initiativ til vei på Monsøya og samlet inn penger til dette, blant annet gjennom basarer. I 1915 var den første delen av veien ferdig.
Elektrisitet:
Elektrisiteten kom til Ny-Hellesund i 1922.
Utviklingen etter 1922:
Ny-Hellesund kystfort ble bygget av tyskerne i 1942 på Helgøya.
Stagnasjon frem til 1945
Fraflytting etter 1945
Den siste butikken ble nedlagt i 1960
Skolen ble nedlagt i 1963.
Tollstasjonen ble nedlagt i 1963
Losstasjonen ble nedlagt i 1965
Postkontoret ble nedlagt i 1979
Vann fra fastlandet i 1983 - Ny-Hellesund Vannverk A/L ble stiftet.
Ny -Hellesund kystfort ble delvis restaurert i årene etter 1987 og er idag en turistattraksjon. Foreningen "Skolehuset - Ny-Hellesund" ble stiftet i 1989.
Johan Langenfeldt (1660-1721) og hans kone Kirsten Hansdatter Holst (1662-1737) medvirket til starten på en positiv utvikling som skulle vare i ca 200 år. Riktignok var det perioder med tilbakegang, men i et langsiktig perspektiv medvirket Langfeldt-slekten til å skape et livskraftig samfunn.
*************
