Nordic Light Care har NY hjemmeside!

Klikk HER for å komme til vår nye side.

Føler du deg litt utilpass denne vinteren? Det kan skyldes mørketiden og en lidelse som kalles Seasonal Affective Disorder, eller S.A.D. Dette blir i dag av de aller fleste leger sett på som en ledende årsak til søvnproblemer, apati og depresjon om vinteren. S.A.D oppstår som følge av for lite dagslys, og i verste fall kan tilstanden føre til overspising, depresjon, angst og sosiale og atferdsmessige problemer. Men hjelpen er nær: 85% av de som har denne lidelsen reagerer bra på lysterapi. S.A.D. kan lett behandles med lysterapi.

Vinterdepresjon og mørketidsplager, eller S.A.D. (Seasonal Affective Disorder) som det betegnende heter på engelsk, kan vise seg på mange forskjellige måter. Alle dyr reagerer på forandringer i årstidene, noe som spesielt ses hos de dyrearter som går i hi om vinteren. Mennesket er intet unntak og mange av oss får til dels veldig hemmende og alvorlige plager i mørketiden.

Symptomene kan variere fra de helt lette, som tretthet og manglende tiltakslyst, til dypere depresjoner og lammende håpløshetsfølelse. Hos noen melder symptomene seg allerede tidlig på høsten, hos andre når vinteren er på sitt mørkeste. En undersøkelse viser at Norge har verdens høyeste forkomst av vinterdepresjoner (Overlege A. R. Føreland, Gaustad sykehus). Noen undersøkelser viser helt opp til 25% av Norges befolkning har plager i mørketiden.

• Nedsatt ytelsesevne.
  Nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne, - problemer med å gjennomføre arbeidsoppgaver som tidligere gikk lett, - ønske om å være alene og ikke bli brydd.
• Depresjonssymptomer.
  Regelmessig trist og gråtmild, - følelse av at livet ikke er verdt å leve, - negative tanker om deg selv, - skyldfølelse, - pessimistisk angående fremtiden.
• Endret fysisk form.
  Behov for flere timer med søvn, - tretthet, - problemer med å våkne om morgenen,- økt behov for søtt og nedsatt kontroll over inntaket av mat.

Hva er årsaken?

Plagene oppstår p.g.a for lite lys om vinteren. Forskere har funnet bevis for at sterkt hvitt (bredspektret) lys virker inn på de kjemiske prosessene i hjernen, selv om de endelige virkningsmekanismer ennå ikke er helt kartlagt. Plagene er ikke psykosomatiske.

De nervesentra i hjernen som kontrollerer vår daglige rytme og våre stemningsleier blir stimulert av mengden lys som treffer øynene. Om natten produserer pinealkjertelen i hjernen stoffet melatonin som gjør oss trette. Ved soloppgang stoppes produksjonen av melatonin. På mørke vinterdager, spesielt når man er mye innendørs, mottar ikke øynene nok lys til å sette igang oppvåkningsprosessen.

Sterkt, hvitt (bredspektret) lys øker også produksjonen av stoffet serotonin. Serotonin er en neurotransmitter, en substans som hjelper en nervecelle med å sende signaler til neste nervecelle i hjernen. Manglende serotonin er kjent for å være en medvirkende årsak til bl.a. depresjon. Serotonin bygges opp av stoffet tryptofan, som finnes i karbohydratrik kost. Derfor får mange et sug etter søtsaker om vinteren når serotoninnivået er lavt.

Lysterapi som løsning

Siden årsaken til mørketidsplagene er for lite lys, er løsningen å tilføre tilstrekkelig riktig lys. Dette kan gjøres ved å bruke lysterapiutstyr eller ved å forflytte seg til deler av verden der det er en lysere årstid. Lysterapien foregår oftest ved at man sitter foran en lyskasse i 15 - 45 minutter daglig. Man behøver ikke å stirre inn i lyset, men kan se på TV eller lese en bok samtidig, bare lyset treffer øynene. I mange tilfeller er 1-2 ukers behandling nok.

Lyset må være sterkt nok.

Lyset må være sterkt nok. Minst 2500 lux (lux er det tekniske målet for lysstyrke) må til for å få en effekt. Dette er fem ganger lysere enn i et godt opplyst kontorlokale. I en vanlig stue kan det være så lite som 100 lux. Lysstyrker opp til 10 000 lux virker mye raskere. Å skifte de vanlige lyspærene til dagslyspærer eller til pærer med bredspektret lys vil ikke være nok, da mengden av lys som treffer øynene er helt avgjørende.

(For videre lesing anbefales: Odd Lingjærde "Vinterdepresjon - hva det er og hvordan det kan behandles" ISBN 82 00 42 30 18 og Norman E. Rosenthal "Winter Blues" ISBN 0 89862 149 6)

Hvilken lysterapi er best for meg?

Den lysterapien som er best for deg er den lysterapien som enklest lar seg tilpasse din hverdag.

Vanligvis anbefales en lyskasse med kraftig lys (PHAROS Max, GoLite P1), men i andre tilfeller passer det best med et lys-visir (The Light Visor ), en mindre sterk lyskasse (BrightSpark, Lumie Desk Lamp) eller en vekkerklokke som vekker deg med lys (Bodyclock).

Dårlig tid: PHAROS Max, GoLite P1 er de lyskassene som er raskest i bruk. De har kraftig lys innenfor et fornuftig arbeidsområde.

Veldig dårlig tid: The Light Visor® (Lysvisiret) er spesielt tilpasset å bruke mens man gjør andre ting. Du bærer det på deg og ingen verdifull tid går tapt.

God tid: BrightSpark, Lumie Desk Lamp tar noe lenger tid å bruke. Praktisk å bruke hvis du sitter rolig en time eller mer hver dag.

Morgenen er verst: Har du problemer med å våkne ordentlig om morgenen anbefaler vi Sunrise System, Bodyclock Sunray, Bodyclock Classic eller Bodyclock Advanced som vekker deg med å gjøre soverommet lysere og lysere ("simulert soloppgang"). Du får mer energi fra du åpner øynene. Passer for de fleste med mild til moderat vinterdepresjon og for de med forsinket søvnfasesyndrom ("B-mennesker")

Ledende ekspertise anbefaler å bruke sterkt bredspektret lys i kombinasjon med simulert soloppgang for å oppnå best resultater.

                Gratis prøveperiode

Nordic Light Care har størst utvalg i lysterapiprodukter og sender over hele landet.