Krav :

For å bli godkjent som ettersøkshund må hund og fører gjennom 2 prøver, den første er viltsporprøven (blodspor) som er 600m langt og lagt med 0,3liter blod jevnt fordelt over hele sporet, (avstand mellom blodstempla er ca vanlig skrittavstand på 0,5-1 meter og er lagt ut med sporstav ,dette er et røyr som kan fylles blod i og har en svamp i den enden som skal stemple sporet) ,sporstart og sporslutt skal markerest med oppspark og ekstra blod.

Sporet legges i terreng med normal vilttetthet, det må ha 4 vinkler som bryter med fluktretningen.

To steder i sporet må være uten blod i 10 meter, minst ett må være i forbindelse med en vinkel. En plass i sporet må det markeres et sårleie med ekstra oppspark og mer blod.

I enden av sporet må det legges en del av et hjortevilt(fot eller hudbit) og denne må få litt ekstra blod.

Sporet må være laget dagen før prøven og er da normalt 12-24 timer gammelt ved prøvestart.

Start på sporet skal være tydelig merket de første 25 meterene.Hunden skal føres i en line på minst 5 meter.

Det er ekvipasje(hund og fører som sammen godkjennes).

Viktigt- sporet kan ikke legges på snø/frossen mark.  

Dommer vurderer følgende:

• helhetsinntrykket                                                                      

• vilje til å ta an sporet                      

• vilje og evne til å følge sporet

• tempo og arbeidsmåte

• vilje og evne til å arbeide på tap

• evne og vilje til å samarbeide med fører på en slik måte at det blir en effektiv ekvipasje

Hunden skal vise at den er villig til å følge sporet og på ein overbevisende måte følge det. Den skal spore i et tempo som er akseptabelt for en "medfølgnde skytter".Ved tap skal den klart vise det og ta seg inn igjenn.

Ser fører at hunden har tap, kan han hjelpe hunden ved å ta den med tilbake et stykke og sette ham inn igjenn på sporet. Hunden skal tydelig markere sporslutt.

Diskvalifiserende feil er:

• manglende evne til å ta an og følge sporet
• hissig og/eller vimsete arbeid
• halsing, høylytt piping eller støyende framferd av hund og/eller fører
• manglende evne til å utrede tap
• uakseptabelt høyt tempo
• hund som fører ikke har kontroll over
• førerens manglende forståelse for hundens arbeid
• Prøven avbrytes straks diskvalifiserende feil er konstantert
• Alle skal under prøven følge gjeldene regler og bestemmelser og opptre i overenstemmelse med skikk og bruk.
• Hardhendt avstraffelse av hund er forbudt.
• Bruk av pigghalsbånd er forbudt.
• Deltagere skal rette seg etter anvisning fra dommere.
• Dommeren må ikke klandres for sine avgjørelser.

NB! EIN BØR IKKE TRENE HUNDEN PÅ FERSKE KLOV-VILTSPOR FØR EIN HAR BESTÅTT BLODSPORPRØVEN.

Ettersøkshund del 2

Viltsporprøven må være bestått før ein kan gå vidre til 2.prøve som er ein fersksporprøve der hunden må kunne spore minst 1/2 time sammenhengende spor etter klovvilt.

• Spora skal være minst 1 time gamle når sporing starter.

• Sporingen skal gjennomføres på barmark.

• Hunden skal også her føres i minst 5 meter lang line.

Dommer vurderer følgende:

• helhetsinntrykket

• vilje til å ta an sporet

• vilje og evne til å følge sporet

• tempo og arbeidsmåte

• vilje og evne til å arbeide på tap

• evne og vilje til å samarbeide med fører på ein slik måte at det blir en effektiv ekvipasje

• ikke vise så stor interesse for annet vilt og tamdyr at den går av sporet

• Hunden skal villig ta an sporet og på en overbevisende måte følge det.

• Den skal spore i et tempo som er akseptabelt for en "med følgende skytter".

• Ved tap skal hunden markere det og utrede dette.

• Ser fører at hunden forfølger et ferskere spor, kan han hjelpe hunden inn på sporet igjen.

• Sporingen skal under en hver omstendighet fortsette på det opprinnelige dyr.

Diskvalifiserende feil er:

• manglende evne til å ta an,og følge sporet

• hissig og/eller vimsete arbeid

• halsing, høylytt piping eller støyende framferd av hund og/eller fører

• manglende evne til å utrede tap

• uakseptabelt høyt tempo

• hund som fører ikke har kontroll over

• førerens manglende forståelse av hundens arbeid

VIKTIGT!!!!

Før du stiller på prøve med hunden må den være ID-merket, registrert og vaksinert mot kvalpesjuke, er det fyrste gang hunden får vaksinasjon må det være gått minst 2 veker før du stiller på prøve. Er hunden vaksinert tidligere må attesten ikke være eldre enn 2 år.Hunden må ikke ha løpetid eller være sjuk eller aggresiv.

ID-merking får ein utført av dyrlege.

Det er to metoder å id-merke hund , tatovering i øre eller id-brikke som stikkes inn under nakkeskinnet (denne er nå mest vanlig og ein må ha eit instrument for å lese av id-nr)

Hunden bør ikke reagere på sau eller andre husdyr.

Husk at ein ikke må gi opp om ein ikke klarer å få bestått

prøven første gang, men sats friskt og tren mer så lykkes det nok.

BLODSPOR.

Ein bør starte med et par timer gammelt blodspor når ein begynner treningen,viser hunden interesse for sporet og klarer å følge det kan ein gå gradvis opp på tiden.

Max 70-100 meter.

Det er en fordel å slepe en viltdel i sporet til å begynne med, når hunden har fått forståelse av hva dette går ut på kan ein gradvis slutte å slepe i sporet og til slutt kutte helt ut dette.

Ved sporstart bør ein sette på sporsele og gi hunden kommando"søk spoor",dette fordi at hunden skal forstå samenhengen med sporsele og sporsøk.

Når dette går opp for hunden vil denne kommandoen være like grei å oppfatte som "sitt".

Lat hunden få belønning med en godbit ved sporslutt slik at han får en positiv oppleving ved å finne sporslutt.

Om hunden mister sporet undervegs, så hjelp han inn på att, lat han alltid finne enden av sporet.

Tren ikke for ofte, lat det gå 4-5 dager mellom hver gang,ellers kan du oppleve at hunden går lei.

Det skader ikke med mye ros underveis i sporet.

HUSK AT EN HUND KAN OGSÅ HA SINE DÅRLIGE DAGER SLIK SOM OSS.

KULDE OG RIMLAG GIR LITE VITRING FOR HUNDEN, KNUSK TURR MARK DET SAMME.

KRAFTIG VIND ER UGUNSTIGT.

VED SIDEVIND ER DET NORMALT AT HUNDEN KAN GÅ MANGE METER VED SIDEN AV SPORET.

FUKTIG BAKKE SOM ER OPPVARMA AV SOL GIR GODE VITRINGSFORHOLD.

BOGSKOT:

Tett opp mot ryggsøylen(funn på skotplass).Dyret kan ofte ha ein fluktdistanse frå nokre meter til ca 100m,men av og til kan dyret ha ein lengre fluktdistanse . Det kan bli fleire hundre meter og dyret kan leve i fleire timer. Vær merksam på at dersom bare den eine lunga er skadd ,kan det bety eit vanskelig ettersøk.Skuddtegn er ein hurtig flukt med låg føring av hovudet. ANBEFALT VENTETID 3 TIMAR.

BEINSKOT:

Underarmbein/mellomfotsbein får dyret til å "knekke " over til den eine sida der beinet er avskote og det flykter med det same.

Sitter skotet høgt i frambeinet gir det ein hurtig flukt som ved bogskot,men med normal føring av hovudet.

Ved skot i bakbein knekker dyret saman i bakkroppen like etter skotet og flykter deretter i stor fart.

Eit streifskot ved kneskål fører til at dyret trekker beinet opp under kroppen for å beskytte det.

AVLIVING SNAREST MED POSTERING OG HUNDESLEPP (stålos)

DRIVJAKT:

Eit dyr som vert påskote under drivjakt og skotet ikkje er dødeleg,eller det er eit mageskot ,vil fluktdistansen ikkje skjeldan verte fleire kilometer ,ofte med svært lite blod.

Eit dyr som vert skremd i første sårleie og ikkje blir avliva har minst like lang fluktdistanse og vender ikkje skjelden tilbake i nærleiken av første påskotplass. VENTETID CA 2-3 TIMAR.

ETTERSØKSTEKNIKK:

Lær hunden din å søke bak føraren ved tap av sporet .Det er her den har størst mogeleghet for å finne igjen sporet .Ettersøk er å kombinere hunden sin nese og føraren sin hjerne.

På verkeleg jakt skjønner ikkje dyret kor det vart skote frå hvis det ikkje såg skyttaren.På smygjakt går dyret lettare i sårleie.Det er derfor det er så viktig at skyttaren opptrer roleg etter skotet.Dyret kan stoppe opp for så å snu og gå tilbake.

VOMSKOT: Ved vomskot går dyret hurtig i sårleie.

VENTETID 1-3 TIMAR.

HØGT I RYGGEN:

Ved skot høgt oppe i ryggen er dyret vanskeleg å finne.

Ved denne type skot bør ettersøket starte så raskt som mogeleg.

START ETTERSØKET SNAREST MOGELEG.

SKOT I HOVUDET:

Blir dyret truffet i hovudet kan det begynne å oppføre seg unormalt.Det kan t.d. berre vandre rett fram i det uendelege.

SKOT I BEIN:

Det at eit dyr er truffet i eit bein,betyr ikkje det same som at det oppfører seg likt i alle tilfeller. Det kan gjerne hoppe over høge gjerder o.l.

Alle ettersøk er ulike og det er viktig at førar stolar på hunden sin.

Det er viktig for ein ettersøksring å ha ein hund som kan stille dyret ,i tilfelle det er eit avskote bein eller eit vomskot.

Ein bør lære hunden forskjellen mellom friske og skadde dyr.

Det er viktig å trene regelmessig på kunstig utlagde spor med sporleggersko.

På denne måten trener ein inn ein sporsikker hund og lærer seg til å stole på hunden.Er føraren usikker på sin hund vil dette kunne "smitte" over på hunden og den sporer dårligere.

SKOT I UNDERKJEVE:

Dyret flykter uten synlege tegn på at det er truffet. ETTERSØK SÅ RASKT SOM MOGELEG.

LEVERSKOT:

Høgt leverskot gir lite skottegn.Dyret flykter litt kortare og langsomt.

Lågt leverskot er nesten å sjå på flukten som eit bogskot.

1-3TIMAR VENTING FØR SØK.

MAGESKOT:

Dyret viser mindre skottegn enn ved leverskot og flukten kan vere vanskeleg å skjelne frå eit friskt dyr.

1-3TIMAR VENTING FØR SØK.

TARMSKOT:

Ved skot i tarmane vil dyret slå opp med bakbeina og flykte noko meir langsomt og ein kan sjå at dyret har noko krumma rygg.

1-3TIMAR VENTING FØR SØK.

NYRESKOT:

Ved nyreskot "brekker " dyret ofte saman idet skotet treffer (skot tett på ryggsøyla),men kjem seg ofte opp igjen og flykter med utstrakt,sitrane hale.

1-3TIMAR VENTING FØR SØK.

DYR SIN ÅTFERD ETTER AT DET ER PÅSKOTEN:

Dyr som er påskote under smygjakt vil legge seg i den næraste "tykning",

dersom jegeren oppfører seg riktig etter skotet.

Dyr som er påskote om kvelden kan ofte finne på å forlate den første tykning(sårleie) i mørket for først seinare å legge seg igjen.

Dyr påskote om morgonen blir ofte i den første "tykningen" hvis dei får ro.

Tips :

HUGS SÅRA HJORT SPRIKAR MED KLAUVANE .

I MANGE HØVE ER DET OMTRENT IKKJE BLOD I SPORET.

DET AT SÅRA DYR KUN GÅR UNNABAKKE ER IKKJE TILFELLE VED ALLE ETTERSØK.

• Spør skyttaren kva skjedde.

• Kvar stod skyttar

• Kvar stod dyret som blei påskote.

• Har nokon trakka unødigt i sporet.

• Fluktretning.

• Kva for dyr er påskote.                                                 

• Farge

• Skottegn på dyret.

• Farge på blod

• Hår

• Beinsplintar

Avtal på forhånd om det skal posterast ut skytterar og planlegg kva som bør gjerast først.

Hugs hundeførar skal opptre på ein roleg og avbalansert måte.

Utstyr som bør være obligatorisk ved ettersøk.

• Godkjent ettersøkshund
• Utstyrt med sele eller bredt bånd og lang line
• NB! Hunden bør også være trenet og i god fysisk form

• Føraren bør ha klær som er lydløse og vann/vindtette og holder kulden ute
• Våpen og kniv er ein selvfølge
• Kikkert anbefales

• I sekken bør det være:
• Merkeutstyr (dopapir)
• Lupe
• Mat og drikke ,(et ettersøk kan ta lang tid)
• Kompass og kart over området , (GPS) er også å anbefale
• Lommelykt med reservebatterier må ligge i sekken
• Chifonet tørkeduk (brukes vanligvis på kjøkken,god sugeevne)eller svamp
• Jervenduk anbefales (fin å sitte i under matpause i dårligt vær)
• Walkie-Talkie / Jaktradio /Sikringsradio/mobiltelefon

Alle kan vere uheldig å skadeskyte,men berre dei som viser ansvar varsler ettersøksringen.

Ventetiden som er opplyst her er å anbefale ,men ofte vanskeleg å halde når mørket nærmer seg for rask.

Lukke til med ettersøket.     

                                                Back to Nyheter

                                                  Back to Main

 Resyme fra Einars Jakt Web.