Øreakupunktur | Hippokrates (ca. 400 år f.Kr) omtaler en metode til behandling av isjias ved punkter på baksiden av øret. Han nevnet også i boken "Om forplantningen" at de gamle egyptere benyttet en slik øremetode som prevensjonsmiddel. Også i det gamle Kina ble øret tillagt særlig betydning i medisinen. Så tidlig som 600-800 e. Kr. under Tang-dynastiet, var det en skole som anvendte ca 30 forskjellige akupunktur-punkter i øret. | |
|
|
|
|
Den moderne utviklingen av øreakupnktur skyldes den franske legen Paul Nogier. Mange av de pasientene som møtte opp til Dr. Nogiers konsultasjon, hadde brannsår på ørene. Av pasienten fikk Nogier høre at de alle hadde vært hos en lokal naturlege på grunn av ryggsmerter eller isjasproblemer. Naturlengens behandling hadde hjulpet dem. De var blitt smertefrie. Etter dette begynte Dr. Nogier systematisk å undersøke pasienter med forskjellige sykdommer og oppdaget at de hadde vondt i øret på bestemte steder i relasjon til forskjellige lidelser. Han fant ut at hver legemsdel var representert på et lokalt sted i øret.
I øreakupunkturen oppfattes øret som en representasjon av hele kroppen i form av av et sammenkrøpet foster. Det vil med andre ord si at øret som er formet som et foster, inneholder informasjon, et bilde av hele kroppens indre og ytre organer. Som i soneterapi, er tanken at sykdommer og plager gjenspeiler seg i øret. Hele kroppen har sine spesielle soner som kan behandles.
Under behandlingen ligger klienten på benken. Ved behandling kan benyttes både:
- Nåler
- EPS = Elektropunktstimulering
- Akupressur
- Ørefrø - som blir sittende og som skal stimuleres hjemme
Ved behandling av små barn eller de som har nålskrekk, benytter jeg akupressur, EPS og/eller ørefrø.
Alle former er dokumentert med bra virkning. Poenget er å stimulere punktene slik at kroppen setter igang selvhelbredelse.
| | |
|
|