Verdikommisjonen ble oppnevnt av regjeringen Bondevik i kongelig resolusjon av 30. januar 1998, etter at Stortinget først hadde debattert saken og sluttet seg til tanken. Kommisjonen leverte sin sluttrapport til statsminister Jens Stoltenberg 28. mars 2001.
Arbeidet i Verdikommisjonen ble ledet av en styringsgruppe, som hadde ansvaret for å styre den daglige driften av kommisjonens arbeide og for å utarbeide kommisjonens rapporter. Verdikommisjonen hadde dessuten et råd, som styringsgruppa skulle rådføre seg med og be om innspill fra.
Verdikommisjonens mandat var formulert i seks punkter, og hovedmålet var å "bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet."
Verdikommisjonens rapporter foreligger tilgjengelig i bokform. I tillegg til Sluttrapporten utga styringsgruppa i november 1999 en Midtveisrapport ("Verdier - fellesskap og mangfold"). Utover Sluttrapporten og Midtveisrapporten utga Verdikommisjonen eller medvirket Verdikommisjonen til å utgi ytterligere 20 publikasjoner. Disse var delvis dokumentasjon fra prosjekter og prosesser, konferanser og seminarer, og delvis bidrag til verdidebatten med ulike perspektiver på verdier. Sluttrapporten og Midtveisrapporten finnes i bokform. Mange av publikasjonene er tilgjengelige i bokhandel, på bibliotek eller ved henvendelse til utgiveren.
I løpet av de vel tre årene Verdikommisjonen arbeidet engasjerte kommisjonens medlemmer seg i et mangfold av diskusjoner, dialoger, refleksjoner og utspill. Medlemmene deltok i mer enn 500 folkemøter, samt på konferanser og debattmøter av ulike slag. Enkelte medlemmer nådde mange tusen personer gjennom landsomfattende foredragsvirksomhet og kulturarrangementer. Kommisjonen ble omtalt i ca. 8500 avisartikler, radioprogrammer og TV-innslag. Sekretariatet mottok anslagsvis 5000 brev og telefonhenvendelser. Verdikommisjonen ble også omtalt i media i Australia, Belgia, Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia og Tyskland. I Sverige og Danmark var den gjenstand for parlamentsdebatter.
Verdikommisjonens sluttrapport ble utgitt i 3 bind:
Bind 1: Et brev om frihet. Verdimelding. 20 s.
Hvilke verdier er viktigst i dagens og morgendagens samfunn? Dette var det spørsmålet som oftest har gikk igjen på de folkemøtene vi deltok i de tre årene vi arbeidet. Ved avslutningen av Verdikommisjonens arbeid bestemte styrinsgruppa seg for å skrive et brev der man ville forsøke seg på et samlet svar. Ikke fordi man var enige om alt, men fordi man så noen felles utfordringer der man prøvde ut hvor langt enigheten rakk. Styringsgruppa valgte å ta utgangspunkt i frihetsbegrepet. Men som det slås fast i konklusjonen: "Frihet uten forpliktelse fører til griskhet og krenkelser. Forpliktelse uten frihet betyr livsfornektelse og moralisme. Derfor ble vårt brev om frihet i virkeligheten et brev om frihet og forpliktelse".
Bind 2: Valgt fellesskap. Prosjektrapporter og forslag. 280 s.
Denne rapporten er basert på skriftlige innrapporteringer fra de prosjektansvarlige for hvert enkelt av alle de prosjektene og tiltakene som kommisjonen satte i gang. Rapportene har derfor litt forskjellig form. Noen formidler inntrykk og opplevelser, andre rapporterer mer konkret fra prosesser og diskusjoner, atter andre leder fram til forslag om tiltak som bør settes i verk i det norske samfunn eller internasjonalt. I dette bindet finner en dessuten hele den kongelige resolusjonen der kommisjonen ble oppnevnt. Foruten mandatet for kommisjonen, inneholder resolusjonen en gjennomgang av problemstillinger som Regjeringen oppfattet som særlig sentrale i en slik kommisjons arbeid. I vedlegg redegjøres det for bl.a. kommisjonens mål og overordnede strategi. Her finner du også en oversikt over Verdikommisjonens sammensetning.
Av særlig interesse for pedagoger er kapittel 7, der det bl.a. rapporteres fra prosjektet "Verdivalg i skolen." I denne rapporten slår Verdikommisjonen fast at læreren er den viktigste enkeltfaktor for en god skole. Ut fra denne erkjennelse foreslår kommisjonen at tiltak for å forbedre skolen først og fremst bør rette seg mot lærerne og deres utdanning. Konkret foreslår Verdikommisjonen at lærerutdanningen blir tatt opp til revisjon, bl.a. med sikte på å styrke lærerstudentenes etiske kompetanse og deres evne til å ivareta skolens oppdragelsesansvar. Verdikommisjonen foreslår dessuten at det etableres en ordning der lærere årlig opparbeider rett til et visst antall permisjonsuker som etter en tid kan tas ut som en sammenhengende permisjon for etterutdanning eller alternativt arbeid.
Bind 3: Mange meninger. Bidrag til verdisamtalen. 154 s.
Dette bindet inneholder 18 artikler skrevet av enkeltmedlemmer av Verdikommisjonen og kommisjonens sekretariat. Artiklene spenner over et vidt spekter av problemstillinger, og gir innsikt i verdikonflikter og verdispørsmål som er sentrale, vanskelige og ofte nærgående og personlige. Alle innleggene representerer forfatternes egne oppfatninger, og er følgelig ikke ment å uttrykke hele Verdikommisjonens syn.
Midtveisrapporten (ett bind):
Verdier - fellesskap og mangfold
Denne rapporten er den første av de to rapportene kommisjonen ifølge sitt mandat var forpliktet til å avlevere sin oppdragsgiver. Rapporten ble overrakt statsminister Kjell Magne Bondevik 30. november 1999.
I første del presenteres alle de prosjektene kommisjonen til da hadde tatt initiativ til. I andre del kommer fire normative uttalelser om verdispørsmål: (1) Ja til et flerkulturelt samfunn, (2) nei til legalisering av aktiv dødshjelp, (3) betydningen av omsorg som verdi og (4) utfordringer knyttet opp mot krig/fred-problematikken i lys av Kosovo-krigen. Hver av uttalelsene består av en fyldig refleksjon rundt det tema det rettes søkelys mot. I tredje og siste del har kommisjonens ulike medlemmer blitt stilt fritt til å skrive essays om sentrale verdier ved årtusenskiftet. Her finner vi bl.a. artikkelen "Kristentro, mot og humor", som er et foredrag kommisjonsmedlem Arthur Arntzen holdt på Verdikommisjonens første rådsmøte i mars 1998. Rapporten er illustrert bl.a. med barnetegninger, tegneseriestriper og faksimiler fra aviser.
De øvrige publikasjonene (i alfabetisk rekkefølge):
Den verdifulle dialogen
Rapporten er utgitt av Statens utdanningskontor i Rogaland og Verdikommisjonen. Den viser arbeidet som ble gjort av en gruppe elever i samarbeid med utdanningskontoret og kommisjonen. Samarbeidet resulterte i tre konferanser av og for elever ved ungdomsskolene i Rogaland skoleåret 1999-2000. Målet for konferansene var "å få et mer verdibevisst skolemiljø". Rapporten fra konferansene er skrevet av elever, på deres egne målføre. Rapporten er blitt delt ut til alle skolene som deltok, og er tenkt brukt som hjelpemiddel for det videre arbeidet med å øke verdibevisstheten i ungdomsskolen.
Det verdifulle
Dette heftet er ment som en håndsrekning til folk flest med sikte på å bidra til en økt bevissthet om verdispørsmål. I første del stilles det en del spørsmål for å fremme selvstendig refleksjon om etiske utfordringer av individuell og samfunnsmessig karakter. I andre del har en del mennesker bidratt med essays om temaer de kjenner til fra egen yrkespraksis. Blant er det hentet inn bidrag fra en psykoanalytiker som skriver om den psykoanalytiske dialogen, en teolog behandler utfordringene fra religionsdialog, en artist og foredragsholder forteller fra et livlig folkemøte, og en statssekretær peker på betydningen av etikk i internasjonal storpolitikk.
Etisk språk - filosofiske begreper og tips til tekster
Etisk språk ble til som resultat av et samarbeid med Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tanken bak boka var å gi en innføring i begrepene filosofer bruker når de beskjeftiger seg med etikk. Slike begreper dukker stadig opp i avisenes kronikker og på andre arenaer for verdidebatt, uten at folk flest har kjennskap til begrepenes tradisjon og betydninger. Filosofisk institutt og Verdikommisjonen ønsket derfor å lage en lettlest og oversiktlig innføringsbok, bestående av korte forklaringer som likevel er mer utdypende enn den vanlige leksikontekst. I tillegg til forklaringer av mer enn tretti ord inneholder boka en oversikt over klassikere fra moralfilosofiens historie, samt en god del tips til nyere litteratur om etikk og verdier for dem som ønsker å fordype seg ytterligere i verdidebatten. Alle verkene som er ført opp, foreligger i universitetsbokhandlene, de fleste på norsk. Etisk språk selges i bokhandlene til selvkost.
Flere religioner og livssyn - felles verdier?
Dette heftet ble brukt som bakgrunnsmateriale for Verdikommisjonens rådsmøte som ble avholdt i Trondheim 14. - 16. nov. 1998. I heftet gis det en begrunnelse for betydningen av dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn, og det blir redegjort det for noen resultater fra religionsdialog og livssynssamtaler på 1990-tallet i Norge. Erklæringen om en global etikk fra møtet mellom de store verdensreligionene i Chicago i 1993 blir presentert. Videre gis det et innblikk i erfaringene fra arbeidet med dialog-prosjekter. Til slutt presenteres en statistikk over religions- og livssynssamfunn i Norge fra 1971 til 1997.
Nasjonal dialog om tro og livssyn
I dette heftet, utgitt av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Verdikommisjonen i fellesskap, rapporteres det bredt fra alle de dialoggruppene som var i arbeid fra november 1999 til oktober 2000. Ulike forfattere fra de forskjellige trossamfunn gir sine bidrag under samtalegruppenes egne overskrifter: (1) Skolen, (2) Samliv, seksualitet og likestilling, (3) Familien - forhold mellom generasjoner, (4) Forbruk og rettferdighet, (5) Vold og krig, (6) Religion- og livssynsfrihet. I et eget kapittel behandles også erfaringer fra det regionale dialogprosjektet i Stavanger. Heftet er blitt et rikt og informativt bidrag til forståelsen mellom tros- og livssynssamfunnene, og det bidrar til økt innsikt i religionenes syn på en rekke sentrale samfunnsområder.
Grepet: Reportasjer om engasjement
Grepet er en avis som ble laget av studenter ved Journalisthøgskolen i Oslo og utgitt av Verdikommisjonen og Røde Kors i samarbeid. Røde Kors og kommisjonen ønsket å vise fram de gode eksemplene på engasjement og medmenneskelighet i Norge og fikk derfor laget en samling reportasjer om dette. Her stilles spørsmålet om engasjementet forsvant med demonstrasjonstogene, og det vises fram gode eksempler - enkeltpersoner, lokalmiljøer og idrettslag - på at så ikke er tilfelle. Boka ble distribuert gratis over hele landet via Verdikommisjonens rådsmedlemmer.
Hva er et godt lokalsamfunn?
I september 1998 startet Verdikommisjonen opp prosjektet: "De grunnleggende kjennetegn ved et godt lokalsamfunn". Alle Norges kommuner mottok et brev med noen spørsmål om hva de mener gjør livet godt å leve i et lokalsamfunn. Av 435 kommuner kom det svar fra 130, og alle svarene er samlet i en rapport. Rapporten er også utgitt i et ekstrakt, der hovedtendenser i svarene er gjengitt, sammen med en oversikt over svarkommunene. Rapporten viser noen interessante likhetstrekk, men også forskjeller, særlig mellom by og land.
Hva er et verdig liv for rusmisbrukere og brukere av psykiatriske sentre?
Rapporten gjengir i sin helhet bidrag på en konferanse med samme tittel, avholdt på Sand i Rogaland 22. og 23. oktober 1998. Arrangører var Verdikommisjonen i samarbeid med Suldal kommune, Bjøndateigen psykiatriske senter og Hordaland Fylkeskommune. Fokus ble bl.a. rettet mot de verdikonfliktene som i dag dukker opp mellom hjelpeapparatet og brukere/pårørende.
Døden - fire nærbilder
Ett av arbeidsmålene for prosjektet Verdier ved livets slutt (se nedenfor) var å formidle fortellinger fra mennesker nær livets grense. Verdikommisjonen engasjerte derfor journalisten Martin Eikeland fra Vårt Land til å finne fram til, og nedtegne, noen av disse fortellingene. Resultatet ble boka Døden - fire nærbilder, som ble utgitt av Forum forlag (Aschehoug). Eikeland har tidligere skrevet en prisbelønnet artikkelserie i Vårt Land der han fulgte en kreftsyk mann og hans familie fram til mannen døde. I Døden - fire nærbilder har Eikeland fulgt opp enken og barna i sorgprosessen og hverdagslivet etter begravelsen. Han har også tilbrakt tid på Seksjon for lindrende behandling ved regionsykehuset i Trondheim, en avdeling for uhelbredelig kreftsyke i livets siste fase, og gir stillferdige observasjoner herfra. Eikeland viser også fram to helt forskjellige historier om døden: Om den gamle som etter et langt og godt liv og har forsonet seg med at også et godt liv må få en avslutning, og om den unge, som ble drept i en trafikkulykke. Boka er til salgs i bokhandlene.
Livshjelp eller dødshjelp
I anledning av at Verdikommisjonen la fram sitt syn på dødshjelp, inviterte den en rekke mennesker med ulike synspunkter på saken til å kommentere spørsmålet. Heftet Livshjelp eller dødshjelp er en samling av de fleste innleggene som ble holdt i Universitetets aula under verdiuken høsten 1999, på temakvelden med samme navn. Heftet gir mange forskjellige perspektiver på dødshjelpproblematikken.
Verdier ved livets slutt
Prosjektet Verdier ved livets slutt førte til en mangfoldig bok om døden. Boka er en tverrfaglig antologi skrevet av en rekke ressurspersoner som var involvert i prosjektet. Den omhandler blant annet ritualer og begravelsesskikker, sorghåndtering blant barn og unge, filosofiske og estetiske perspektiver på døden, døden i religionene, døden på bokmarkedet og som underholdningsartist, flerkulturelle perspektiver på død og sorg, krisepsykologens møte med sørgende, prestens rolle i begravelsen, human-etisk begravelse, noen tanker om dødshjelp og lindrende behandling, og om det å være pleier for døende mennesker. Verdikommisjonen ønsket å rette boka spesielt inn mot de profesjonsutdanninger der studentene vil komme til å måtte forholde seg til død og sorg i sine framtidige yrker, og hvor man har oppfattet opplæringen i emnet som mangelfull. Antologien er illustrert i sort/hvitt av fotograf Herdis Maria Siegert. Boka ble delt ut gratis til relevante målgrupper og finnes dessuten på alle biblioteker.
Naturforvaltningen - kven skal eige og bruke norsk natur?
Rapporten inneholder en utfordring i brevs form fra Verdikommisjonen til en rekke organisasjoner som har ansvar for forvaltningen av landets naturressurser: Den Norske Turistforening, Natur og Ungdom, Norges Bondekvinnelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Skogbruksforening og Statsskog. I brevet fokuserer en bl.a. på hvilke verdier man mener framtidens lovverk bør baseres på, hvilke plikter og hva slags ansvar eiendomsretten innebærer, hva slags verdigrunnlag staten baserer seg på når den griper inn med restriksjoner mot personers eiendomsrett, og lokalsamfunns rettigheter til å utnytte naturressurser. Rapportens hovedinnhold utgjøres først og fremst av svarene fra organisasjonene.
Norske verdier og jakten på det gode liv, Samfunnsspeilet 4/99
Dette nummeret av Statistisk Sentralbyrås tidsskrift "Samfunnsspeilet" tar, slik det framgår av forordet, utgangspunkt i Verdikommisjonens arbeid med å fornye og forsterke verdidebatten. Blant annet skriver Willy Martinussen om fellesskapsverdier, Anders Barstad drøfter hva nordmenn synes de behøver for å få et bedre liv, Ottar Hellevik analyserer jakten på lykken og Ragni Hege Kitterød ser på folks tidsbruk og tidsprioriteringer.
Pressens verdier - stemmer selvbildet?
I henhold til mandatet skulle Verdikommisjonen bl.a. utfordre offentlige myndigheter og relevante deler av det sivile samfunn til debatt og deltakelse. En av Verdikommisjonens utfordringer gikk til pressen. Verdikommisjonen ønsket å finne ut hvordan pressen forholder seg til sine egne etiske standarder i Vær Varsom-plakaten. Er det riktig at journalisten er sannhetens og ytringsfrihetens hvite ridder? Avisen "Pressens verdier" er resultatet av dette arbeidet. Den kom som bilag til journalistenes egen internavis Journalisten, 8. oktober 1999, og ble utgitt av Institutt for journalistikk i Fredrikstad, med Sigurd Allern som redaktør.
På vei mot det gode samfunn?
I dette heftet presenteres resultater av et forprosjekt som tar opp hvordan man kan gjennomføre en beskrivelse av "Verdilandskapet i Norge". Heftet er i hovedsak ført i pennen av forsker Anders Barstad ved Seksjon for demografi og levekårsforskning, SSB.
Samfunnet og dets verdier
Dette heftet samler først og fremst ulike innlegg fra Verdikommisjonens første rådsmøte som ble avholdt i Oslo i mars 1998. Her ble en rekke samfunnsvitere invitert til å ta verditilstanden i landet på pulsen. Heftet inneholder også en innledning av Flettfrid Andresen (Jakob Margido Esp) og en oppsummerende kommentar av Kristian Alm og Henrik Syse som tar et overordnet blikk på bidragene. Her argumenteres det for at verdiene er både i forfall og i framskritt.
Utfordringer til demokratiet
Denne pamfletten inneholder et bidrag som følger opp utfordringer i kjølvannet av konferansen "Hva skjer med demokratiet?". Konferansen ble avholdt i Gamle Logen i Oslo den 20. september 1999. Den var resultat av et samarbeid mellom Verdikommisjonen, Norge 2000, Ytringsfrihetskommisjonen, Forskningsstiftelsen FAFO, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kommunenes Sentralforbund og Norsk faglitterær forfatterforening. I bidraget pekes det blant annet på at arbeidet med å styrke demokratiet særlig må ta høyde for globaliseringen, medienes og de politiske partienes "spill for galleriet" og for grunnlovens rolle.
Varer, verdier og vemmelse
Dette heftet om forholdet mellom varer og verdier ble utgitt i Norsk Forms skriftserie Formskrift i 1999 med støtte fra Verdikommisjonen. Det er redigert av Erling Dokk Holm og inneholder essays og intervjuer om jakten på mening i ting og design, om mobiltelefoner og kropp, om at mennesker og ting kommer til "å skrike sammen" i framtiden. Boka er til slags i bokhandlene.
Verdier under debatt
Verdier under debatt er en rapport fra et seminar Verdikommisjonen arrangerte i samarbeid med Fondet for dansk-norsk samarbeid på Shæffergården ved København høsten 1999. Temaene under seminaret var mangfoldige, både fellesskapsverdier og Verdikommisjonens eget arbeid ble debattert, samt miljøspørsmålet som demokratisk utfordring så vel som menneskerettighetenes rolle framover. Rapporten inneholder dels notater fra foredragene, dels hele manuskripter.
Vold i Norge
Denne rapporten inneholder resultater av Verdikommisjonens arbeid med tematikken vold. For å kunne si noe om dette temaet samlet kommisjonen et panel som bestod av 19 eksperter og et utvalg med seks personer fra Verdikommisjonens styringsgruppe og råd. Disse utformet 52 teser om vold i Norge. Så vidt man vet, var dette første gang det ble laget en norsk "konsensusprosess" om vold. På dette grunnlag valgte styringsgruppa ut fire forhold som rapporten oppfordrer myndigheter, politikere, media og organisasjoner til å fokusere på: bakgrunnen for at noen blir voldsutøvere, de som utsettes mest for vold, voldens arenaer i samfunnet, og hvorfor volden har økt siden 1960.
