Først viktig informasjon som også gjelder de andre linksidene på
linkportalen Bark's Index:   

**********

Nedenstående artikkel er egentlig er en innsendingsoppgave til NKI Nettskolen og  hjemmesiden har tilskrevet artikkelforfatteren og informert henne om at hennes utmerkede besvarelse vedr. bruk av internett er tatt med på nettsiden Informasjon på Bark's Index.   

Internett i skolen

I denne artikkelen skal jeg beskrive hvordan jeg kunne tenke meg bruk av Internett i mitt arbeid som lærer, samt en oversikt over en del nyttige tjenester Internett har å tilby.

Mine undervisningsfag er hovedsakelig matematikk og natur og miljø. Både matematikk og naturfagundervisningen krever etter hvert mer og mer kunnskap innenfor data. I matematikken er det mest regneark som blir brukt, men innenfor naturfag kan en stadig bruke Internett som hjelpemiddel.

Arbeidsformene i timene bør være variert, og bruk av Internett er en arbeidsform som blir mer og mer vanlig. Vi er så heldige på den skolen jeg jobber at vi har en datalab med ganske mange maskiner som har tilgang til Internett. I tillegg til dette er det minst én maskin i hvert klasserom. Elevene er ofte oppdatert når det gjelder bruk av data, og det er inspirerende for dem å kunne bruke egne kunnskaper til videreutvikling av fagkunnskaper.

I vår læreplan, L-97, blir det lagt vekt på at elevene skal være skapende, jobbe selvstendig og hente inn informasjon selv i visse sammenhenger. Bruk av Internett er en fin måte å oppfylle disse kravene på. Det finnes en rekke tjenester en kan ta i bruk når det gjelder Internett. Jeg skal nå ta for meg noen av disse:

E-POST: (forkortet fra elektronisk post).
E-post ligner svært mye på det vanlige papirbrevet som vi sender i posten. Men det er en stor forskjell på vanlig papirbasert post og elektronisk post, nemlig tiden det tar. Mens et papirbrev bruker et døgn eller flere på å nå fram til mottaker, trenger elektronisk post bare noen få sekunder uansett hvor mottaker befinner seg.

Når en skriver e-post, fyller en ut en spesiell adresse til mottaker, samt et emne for brevet. Emnet som en skriver inn, er det en ser når en mottar en melding. E-brevene er mer muntlig basert enn et papirbrev. Det er ikke så høytidlig som et vanlig brev. Det kreves i dag at formelle brev sendes som papirbrev.
Som bruker av e-post må du ha tilgang til en posttjener – en maskin som hjelper til med å sende brevene dine og som mottar brev som er adressert til deg.

I skolesammenheng kan e-post brukes til å øke elevenes skriveglede, eller til å samtale ved for eksempel prosjektarbeid. Dersom det er elever som har tilgang til Internett hjemme, kan de sende hverandre e-post på fritiden og samarbeide på denne måten. På den skolen jeg arbeider på, har alle elevene egen e-post adresse. Vi lærere ser at elevene bruker tilbudet hyppig. Mye av bruken blir nok personlige brev, men det er positivt at elevene får skrivetrening.

LISTSERV:
Postlister er et diskusjons- og nyhetsforum på Internett på lik linje med diskusjonsgrupper. Postlister fungerer slik at deltakerne i ei gruppe sender e-post til hverandre og alle deltakerne i gruppa mottar alle brevene og svarene på brevene. Postlister kan i hovedsak benyttes på to forskjellige måter: diskusjonsforum eller nyhetsformidling.

De to vanligste systemene for postlister er Listserv og Majordomo. Rent funksjonelt virker disse systemene på samme måte. Det finnes enormt mange slike lister en kan melde seg på. For bruk i skolen kan man melde seg på en gruppe som diskuterer et relevant emne, og automatisk bli oppdatert på siste innspill. Dersom elevene jobber med et prosjekt, kan dette være en fin måte å få nye innspill til arbeidet. Det hoper seg fort opp i postkassa når en er med i slike grupper, det lønner seg derfor å melde seg ut i perioder der en ikke bruker gruppa.

DISKUSJONSGRUPPER:
Diskusjonsgrupper er en tjeneste på Internett der alle som ønsker det kan delta i elektroniske diskusjoner innenfor utvalgte tema. Her kan en tenke seg at en har tilgang til alle ”ordet fritt” - spalter i alle aviser i hele verden. Du kan skrive hva du vil, og du kan kommentere hva du vil – for eksempel om norsk litteratur, om religion, om hagestell osv. diskusjonene går så raskt at flere titals innlegg og svarinnlegg om samme tema kan komme i løpet av et døgn. Diskusjonsgruppene har noen svakheter og farer. Det finnes useriøse innlegg på disse gruppene. En skal derfor være kritisk når man leser svarene en får eller spørsmålene som blir stilt. Men det finnes også svært dyktige og seriøse personer som en kan lære mye av i disse gruppene. Dersom en elev for eksempel skal ha prøve i matematikk, kan han finne en diskusjonsgruppe som handler om matematikk og komme med innlegg her. Han kan få mange nyttige tips på denne måten.

WORLD WIDE WEB: (heretter forkortet www eller web)

WWW er et globalt informasjonssystem med muligheter for å navigere raskt og effektivt i kompliserte informasjonsstrukturer. Www er basert på aktive områder på skjermsida kalt hyperlenker, som man kan klikke på med musa for å komme videre til mer informasjon. Det er alle maskinene på Internett som inneholder en webtjener som til sammen utgjør www (World Wide Web). Som lærer er det svært nyttig å bruke mye av den informasjonen som er på Internett. Vi kan finne tips til undervisningen, og elevene kan finne aktuelt fagstoff ved å søke seg fram. Elevene liker godt å navigere på Internett, og utfordringen ligger i å lære dem en god å effektiv måte å navigere i www. En annen utfordring i denne sammenhengen er å få elevene til å holde seg til de sidene som er aktuelle for dem. Det finnes nemlig en rekke useriøse sider som kan være fristende for elevene å klikke seg inn på. Ved fornuftig bruk av dette kan elevene finne alt det de trenger til å gjøre faglige oppgaver.

FTP:
FTP er et system for overføring av filer mellom maskiner tilkoblet Internett. Filene kan overføres begge veier, både til PC-en din (”dovnloading”) og fra PC-en din (”uploading”). FTP brukes til distribusjon av gratis programvare og oppgradering av programvare. På mange web-sider finnes det hyperlenker til FPT-tjenere. Det finnes anonyme FPT-tjenere som er åpen for alle, og tjenere som krever brukernavn og passord. Denne siste er særlig aktuell ved overføring av HTML-filer for publisering på www, for eksempel skolens hjemmesider. FTP kan også brukes på skolene ved oppdatering av allerede eksisterende programmer. 

TELNET:
Telnet er en protokoll som ofte brukes på Internett. Protokollen gjør det mulig for en bruker å logge seg inn på en annen datamaskin. Disse maskinene inneholder databaser som man ikke har tilgang til med egen maskin. Maskinen du bruker blir sett på som en terminal, såkalt en terminalemulator. For å logge seg inn på en  maskin via Telnet, må man ha brukerkonto på maskinen og oppgi et passord.
Et eksempel på Telnet er BIBSYS systemet. BIBSYS er en database for bibliotekene. Ved hjelp av BIBSYS bibliotekdatabase kan elever og lærere søke etter forfattere, bøker titler og lignende. Her kan en for eksempel få opp de bøkene en forfatter har gitt ut, eller emnet en er interessert i.

Med vennlig hilsen

Inger Lise Evju Fjeldly
 

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bark's Index har vært så heldig i disse "Nettbutikk-tider" og fått tilgang til nedenstående SEMESTEROPPGAVE OM ELEKTRONISK HANDEL. Denne er meget omfattende, men svært informativ denne også.  For deg som kanskje går med planer om å starte en nettbutikk er innholdet i semesteroppgaven svært nyttig og et "must", men også vi andre finner meget interessant her. OBS: En viktig detalj vedrørende nedenstående:  Det er ikke nødvendig å benytte pekerne i begynnelsen av semesteroppgaven om elektronisk netthandel. Du finner hele stoffet også ved å bla med piltastene eller med Page Down/Page Up-knappene på tastaturet ditt. Men i selve stoffet er det en del pekere som du kun kan hente informasjon fra ved å klikke på dem. Dette til underretning.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Trondheim

Levert av Fredrik Eldøy

E-post: fredrie@idi.ntnu.no

1.mai.2000

 PROMBLEMSTILLING:

Elektronisk handel (e-commerce)

En studie av fenomenet, fremtidsutsikter og hva som skal til for å lykkes både som selger og kjøper i dette "nye" markedet. .

Litt Historie. 2

Internetts hjemland.. 3

Hva er e-handel.. 7

E-handels Spiralen.. 9

WWW på alles lepper. 17

Nettbutikkens Utvikling.. 21

Dagens Situasjon.. 27

Business to Business. 29

Fordeler og Ulemper.. 40

Lang leveringstid: 51

Sikkerhet: 58

Personvern: 59

Service. 63

Andre barrierer. 71

Virtuell Produkttesting.. 74

Virtuell Produkttesting med Nokia.. 83

Ulike typer for e-handel.. 89

Auksjon.. 96

"Jo flere - jo billigere" konseptet.. 99

Ikke-Fysiske Varer. 110

Stephen King.. 113

Fysiske Varer. 116

Spesielle typer for e-handel.. 130

Framtidsvisjoner.. 133

Posten.. 142

E-handels portaler.. 153

Horisontale portaler. 157

Vertikale portaler. 162

E-handel - hvordan lykkes.. 166

Web-design.. 172

Kunden.. 184

Ulike kundetyper. 192

Bibliografi 213

Ordforklaring.. 229

Litt Historie

Den spede begynnelsen til dagens Internett var Arpanet, utviklet av amerikanske forskere. Arpanet var Internetts forløper og ble laget etter press fra militære myndigheter som ønsket et kommunikasjonssystem, hvor ulike militære avdelinger kunne kommunisere med hverandre og Pentagon, selv under en eventuell atomkrig [ÅLT2]

I 1969 stod 4 maskiner på 4 ulike universiteter koblet til dette nettet, som dermed kunne kommunisere med hverandre. Noen år senere blir Arpanet koblet sammen med flere lignende nett andre steder i verden, deriblant Norge. Internett ; ”ett nett som kobler sammen nett”, blir tatt i bruk som begrep. I 1991 blir World Wide Web (www) utviklet  av Tim Berners-Lee ved CERN og revolusjonerte dermed bruken av Internett. [SHSN] Det som I utgangspunktet var et amerikansk militært kommunikasjonsnett, ble etter hvert  det verdensomspennende Internettet vi kjenner i dag.

Internett er blitt symbolet på en teknologisk utvikling så sterk og omfattende at mange mener det kommer til å endre verden like fundamentalt som den industrielle revolusjonen. Forskjellen er at informasjonsrevolusjonen går med et tempo som er mange ganger så rask. Motoren bak denne revolusjonen er Internett. Adopsjonstiden til denne teknologien har vært 5år, noe som er svært raskt. Til sammenligning tok det 30år før bilen ble ”allemannseie” [DrucPCS]

Internetts hjemland

De første nettbutikkene etablerte seg i 1994 og det var først i Internetts hjemland USA at disse gjorde suksess. [ÅLT2] Uttrykket "e-commerce" eller elektronisk-handel på norsk var født. Elektronisk blir forkortet til bare "e". Begrepet       e-handel dekker alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett.

Helt siden 1888 har amerikanske forbrukere vært vant til å bestille varer uten å gå i butikken. I lang tid har de også vært vant til å betale med kredittkort. Skremselspropagandaen som europeisk finansnæring kommer med om hvor usikkert det er å betale med kredittkort over Internett, har ikke samme gjennomslagskraft over dammen. I tillegg er salg av varer over Internett nesten uten moms og avgifter. Dette har gjort USA til å bli også e-handelens hjemland.

For Europa har utviklingen vært den samme som for USA om enn noe tregere. Sikkerheten er kanskje hovedårsaken til at enkelte europeere kvier seg for å handle på nettet. 

Hva er e-handel

I dag opplever vi en enorm interesse både for Internett som informasjonskanal generelt og e-handel spesielt. E-handelen befinner seg på et svært tidlig stadium, men allerede ser man en eksplosiv vekst innen denne formen for handel. Når store etablerte selskaper som for eksempel http://www.ikea.se/ oppretter egne nettbutikker samtidig som sikkerheten vedrørende betalingsmetodene bedres så fører dette til større tillitt blant kundene og økt omsetning. Den massive medie-eksponeringen deres har ført til en ”opphyping” av Internett som også er med på vekke konsumentenes interesse. En interessant observasjon er at jo flere potensielle kunder som kommer seg på nett jo mer attraktivt blir det å starte opp nettbutikker for å nå disse kundene. Samtidig ser man at den store oppmerksomheten rundt nettbutikken fører til økt nysgjerrighet. Hver dag bombarderes vi med ”dottcom” adresser hvor vi kan handle. Markedsføringen foregår i mer tradisjonelle medier. TV, aviser, radio. På TV2 har det gått (mars /april2000) flere reklame snutter som oppfordrer seerne  til å besøke dem, for eksempel svenskehttp://www.letsbuyit.com/ med maurene sine som ”handler i flokk”.

E-handels Spiralen

Nettbutikken drar på denne måten til seg flere mennesker til websidene sine og på denne måten er vi inne i spiral som er en av årsakene til e-handelens eksplosive vekst.

Den første personen som kjøpte en fax-maskin gjorde et usedvanlig dårlig kjøp. Nytten var lik null. Først når noen flere var i besittelse av den samme teknologien ble den nyttig. Det begynte med telefonen, deretter faxmaskinen. Jo større utbredelsen ble, jo større ble nytten. Det fungerer på samme måte med Internett. Nytten av Internett øker med antall brukere. I begynnelsen av 1990 tallet var det få brukere, ingen Internettbutikker og begrenset med informasjon på nettet. Interessen var da også laber, men nettet har vokst nærmest eksponentielt siden da.

WWW på alles lepper

Adopsjonstiden til Internett har som nevnt vært kortere enn noen annen teknologi, i dag kan man knapt slå på radio, tv eller åpne en avis uten å bli pådyttet et www ett eller annet dott com. (heldigvis har de sluttet å si http først). Bare for noen få år siden var dette helt utenkelig. TV2 markedsfører nettstedet sitt svært aktivt. I hver eneste nyhetssending kan forteller nyhetsoppleseren at " Hvis du vil vite mer om denne saken" eller "hvis du vil få siste oppdatering på situasjonen" så kan du besøke TV2.no. Når så reklamen kommer etterpå blir vi overlesset med reklame snuttene til www.coshopper.no , www.yatack.no  eller www.letsbuyit.com .

Nettbutikkens Utvikling

Første generasjons e-handelsløsninger er ofte preget av eksperimenter, ikke av strategi. Det begynner med å etablere seg på nett med en produktkatalog. ( www.ellos.no ). Det fortsetter med å bruke nettet til å koble tilbyder og etterspørrer sammen for å effektivisere selve handelen. Den ender ofte med å etablere et virtuelt kjøpesenter for salg av egne og/eller andres produkter. De fleste nettsteder er på et av disse nivåene og etter noen måneders drift og mange erfaringer rikere tar de noen ganger steget videre til neste trinn.
Det som kjennetegner denne form for "eksperimentering" er at den tar utgangspunkt i de forretningsmodeller som er gangbare i den fysiske verden. De tar ikke høyde for at Internett kan skape helt nye forretningsmodeller med helt nye strategiske posisjoner.
Selve handelsprosessen er i ferd med å snu. i den fysiske verden tar en utgangspunktet i produktet, og hvordan en skal få solgt produktet. Virkemidlene er pris, annonser, merkevarebygging og effektive salgskanaler. I den virtuelle verden er utgangspunktet kunden. Virkemidlene er å hjelpe kundene til å navigere seg frem til relevante produkter. Kunden står i sentrum.

Dagens Situasjon

Nordmenn handler i dag for 600millioner kroner per måned på Internett. (Mars2000). Gjennomsnitt for 1998 var  50-100millioner per måned. Med andre ord over seks ganger så mye som i 1998. Potensialet for tilsvarende vekst også de nærmeste årene er absolutt tilstede. I 1999 utgjorde netthandelen bare 0,2% av all varehandel i Norge og i USA 1,2%. [ÅLT2]

Business to Business

Handelen bedrifter imellom er flere ganger så stor som e-handelen til forbrukerne. Såkalt business til business handel. 60 til 80 prosent av alle bestillinger fra de fire store grossistene i dagligvarebransjen foregår nå elektronisk. Hakon-gruppen, Forbrukersamvirket – NKL, Rema 1000 og Joh. Johannson AS gikk allerede i 1997 sammen om å innføre den felles elektronisk løsningen DEDIP II mot sine leverandører. Allerede året etter gav satsningen resultater. Disse pionerene innen dagligvarebransjen har vist veien for flere bedrifter som nå følger etter. [TCR?]

Detaljhandelen vokser kanskje mest, men per i dag er det handelen mellom bedrifter som utgjør hoveddelen av omsetningen. Likevel er det et faktum at Internett har blitt en betydningsfull kanal for verdens handel. Og på grunn av  veksten inne e-handel kan ikke "off-line" bedrifter se seg råd til å ikke ha en elektronisk-kanal for sin virksomhet. Vi ser allerede i dag at e-handelen tar sin bit av kaken og for ikke å miste markedsandeler må "off-line" butikkene ta denne trusselen på alvor. Hvis ikke risikerer de å bli spilt ut over sidelinjen i et stadig mer internasjonalt marked.

Et eksempel kan være den lokale bokhandelen som taper markedsandeler til

http://www.amazon.com/ , http://www.bokus.no/

og http://www.bokilden.no/. Tidligere visste man godt hvem konkurrentene var og hvor de holdt til.

I dag kan din argeste konkurrent like gjerne være en liten butikk på andre siden av kloden som på andre siden av gaten.

En bedrifts nettbutikk er ikke bare en ekstra salgskanal. Potensielle kunder bruker ofte nettbutikkene som beslutningsgrunnlag for kjøp. Pris-sammenligning og produkt-sammenligning kan gjøres på nettet og kunden bruker informasjonen  for å ta en avgjørelse. Deretter oppsøker gjerne kunden den fysiske butikken for å kjøper varen der. På grunn av dette vet vi at nettbutikker har en større innflytelse på kjøp og salg av varer enn det som kommer frem av statistikkene om ren e-handel. Ernst & Young fant ut at 64% av Internett brukerne søkte seg frem til  informasjon om produktet de vil kjøpe på Internett for deretter å kjøpe det i butikken eller bestille via telefon. [DrucEC]

Fordeler og Ulemper

E-handel har mange klare fordeler: I motsetning til å stresse rundt på i et overfylt og trangt kjøpesenter en lørdagsettermiddag med skrikende unger og sure ekspeditører; så kan man sitte i godstolen hjemme, drikke en kopp te og bestille alle julegaven i ro og fred, gjerne midt på natten og i tilegg rimeligere enn i butikken.

Undersøkelser har vist at det ikke er lavere pris som er den viktigste faktoren for de som velger å handle på nettet. Bekvemmelighet var viktigere samtidig som muligheten for produktsøk og produktsammenligning også var oppgitt som grunn. Kunden slipper å reise til byen, parkere bilen, tråle butikk etter butikk og stå i kø og i tillegg kanskje komme tomhendt hjem. Internett ”shopperen” har det enklere.  

Skeptikerene til e-handel har derimot fire argumenter for ikke å handle elektronisk.

·        Lang leveringstid

·        Sikkerhet

·        Personvern

·        Service

Lang leveringstid:

E-handelens store ulempe er at fysiske varer må distribueres fysisk, noe som kan ta flere uker med vanlig postgang. Mange bedrifter bruker budfirmaer for å transportere varer slik at det bare går noen timer fra bestilling til leveranse. Dette er imidlertid svært dyrt og uaktuelt for Ola Nordmann.

Hvis du bestiller den siste CD`en til Aha på http://www.boxman.no/ vil det normalt gå 1 til 2uker før du får den i postkassen. Mange vil derfor heller velge og ta en tur til den lokale butikken å kjøpe den der og heller betale 15-20% mer for platen. Utålmodige kunder vil dermed sky bestilling av varer.

For å ta julehandelen som eksempel var det i 1999 svært mange nettbutikker som ikke klarte å levere i tide, blant annet http://www.amazon.com/. Selv om de hadde tidsfrist på rundt 10desember for bestillinger, sørget de likevel for at mottakerene var nødt til å åpne julepressanger i romjulen. Årsaken til dette var nok at prognosen for antall kunder var for lave og dermed ble det for mange bestillinger å behandle.

Sikkerhet:

Betalingsmåtene for bestilte varer og tjenester over Internett varierer. Noen sender varer i postoppkrav, mens de fleste krever kredittkort nummeret ditt. Frykten for å bli svindlet på Internett er stor blant nordmenn. Selv om det er høyere risiko ved å gi kredittkortet sitt til en kelner i på en restaurant i Syden, så har skrekkhistoriene om de som har blitt lurt på Internett skremt mange fra å handle der. Det jobbes derfor intenst med å lage sikre betalingsløsninger for  e-handel, men per i dag er det ikke 100% trygt å handle.

Personvern:

Hos mange nettbutikker må man registrere seg som kunde før man får lov til å handle der.

Dette misliker mange potensielle og eksisterende kunder. Det å handle anonymt er og foretrekke.

De aller fleste nettbutikkene bygger seg opp store kundekartotek over kundene sine og bruker dem aktivt i sin analyse av kundenes kjøpemønster. Hvis en cd-butikk vet at du har kjøpt alle cd-ene til Michael Jackson så sender de deg kanskje en e-post om at nå er Det nye albumet kommet og de har ekstra gode tilbud. Slik "personlig" reklame er noe som ikke alle setter pris på. "Storebror ser deg" frykten fører derfor til at noen vegrer seg for å handle på nettet.

Service

Du logger deg inn på http://www.boxman.no/ og bestiller Aqua sitt siste album. To lange uker etterpå dumper den ned i postkassen, men hva hvis coveret tomt, coveret inneholder feil CD, du har fått DDE sin siste istedet eller hva hvis CD`en rett og slett er ødelagt. I slike tilfeller savner man å gå inn i en fysisk butikk, huke tak i selgeren og slå i bordet. Nettbutikkene har ofte så små marginer å gå på, at en reklamasjon går at de taper mye penger. Derfor må man noen ganger sette jord og himmel i bevegelse for å få omgjort handelen.Ved kjøp over Internett har man de samme rettighetene som ved kjøp i en vanlig butikk. Unntaket er ved auksjoner på nett der man er med på en budgivningsrunde og kjøper en vare, da gjelder ikke angrefristloven. Kjøpsloven gjelder også i den virtuelle verden. Problemet er at den blir langt vanskeligere å følge. Handel via Internett faller inn under kategorien postordresalg, og kan på mange måter sammenlignes med avansert postordre. I tilfellet med CDèn må man sende inn det man har fått  og forklare problemet enten over telefon, brev eller e-post. Man er fullstendig avhengig av å ha stor tillitt fra nettbutikken og deres godvilje. Hvis alt går smertefritt får du gjerne en ny CD men da har det gjerne gått både 2 og 3 uker fra bestillingsdato.

Andre barrierer

I tillegg til disse hovedpunktene finnes det også andre barrierer som må overvinnes for at flere skal komme seg på nett.  Spesielt eldre er opptatt av personlig service og tryggheten med å handle i en fysisk butikk. Andre igjen er opptatt av å teste den fysiske varen de har tenkt å kjøpe. Kanskje mange prøver produktene i butikken og bestiller dem på nett etterpå?

Virtuell Produkttesting

Et godt eksempel på virtuell produkttesting kan være ved salg av CD plater. For hver låt kan en legge ut 1 minutt i   Real Audio format. På den måten kan kunden høre gjennom hele platen før han bestiller den. På samme måte som man kan høre gjennom en plate i den fysiske butikken. Dette bør være noe å tenke på for nettbutikker som for eksempel       http://www.boxman.com/   

Man må utnytte nettets fortrinn til å gi - på en billig måte - kunden så lite eller så mye informasjon han trenger for å gjøre en kjøpsbeslutning. Man må rett og slett kompensere for at kunder ikke kan ta og føle på en vare - eksempelvis ved å vise bilder, film og lyd snutter som gjør varen mer attraktiv. I tillegg må man gi kundene igjen alt det man sparer ved å slippe butikklokaler og betjening. Dessuten bør man gi ytterligere rabatter for å lokke kundene til å handle over det nye mediet. For enhver nettbutikk gjelder det at kunden forlater butikken med ”full handlekurv”. Virtuell produkttesting er et satsningsområde innen e-handel og vil bli bedre når høykapasitetsnett blir mer vanlig og 3D utstyr bli billigere. Virtual Reality og 3D teknologien kan få en betydelig rolle innenfor dette markedet. Ta på deg video brillene og hansken og prøv ut produktet I en kunstig virkelighet.  

Virtuell Produkttesting med Nokia

Nokia har for eksempel virtuelle utgaver av sine mobiltelefoner. 

Du kan få høre på ringesignaler og gå igjen hele menyssystemet

på den telefonen du er interessert i. 

www.nokia.se

Det finnes en del mer opplagte årsaker til å ikke handle på nettet.

En undersøkelse av "Intellegence" utført i 1999 viste at 20% av de spurte ikke viste hvordan eller hva man skulle gjøre for å handle på nettet. [NOR1199] I tillegg er det langt fra alle som mener de ikke har tilgang til Internett. Men med dagens oppblomstring av Internett-kafèer samt gratis surfe mulighet hos landets biblioteker er ikke dette lenger en unnskyldning.

Ulike typer for e-handel

E-handel kan grovdeles inn i to hovedkategorier. Vanlig shopping og auksjoner. Av disse to er auksjoner den heteste formen for e-handel akkurat nå. I dag finnes det blant annet service-auksjoner der advokater underbyr hverandre, omvendte auksjoner der kjøpere skriver inn hva de er villige til å betale for en vare eller tjeneste. For eksempel flytur til London, så er det opp til flyselskapet å avgjøre hvor langt ned i pris de er villige å gå.

Uansett er nok mer tradisjonelle former for auksjon som er mest vanlig på Internett.

Eksempler på kjente aktører på auksjonsmarkedet er:

·         http://www.bidlet.com/

·         www.ebud.no

·         www.dinside.no

·         http://www.ebay.com/

En av de mest suksessrike auksjonshusene på Internett er kanskje http://www.ebay.com/

De hevder å ha mer enn 900.000 produkter for salg innen 1086 forskjellige kategorier.

Nettstedet hevder i tillegg å ha ca. 140 millioner treff i uken. [DrucEC]

Innen vanlig shopping fungere det omtrent som en avansert postordre-katalog. Du finner varen og bestiller. Prismessig blir det gjerne ikke så gunstig likevel når man på plusse på porto og ekspedisjonsgebyr, samt ulempen med å måte hente varen på postkontoret 1uke etterpå.

Auksjon

Noen nettsteder driver også med hurtig auksjon som gjerne bare varer en time. Årsaken til at auksjoner er blitt så populære er kanskje fordi kunden synes det er gøy. En har gjerne nettopp funnet akkurat den DVD-spilleren en har vært på jakt etter lenge og budet hos http://www.ebud.no/ har begynt på 10kroner. Når du kaster deg på er prisen 2000, men du vet at den selges i butikken for 3500. Selve kjøpssituasjonen blir forvandlet til et spill hvor spenning og taktikk blir en del av handleturen. Når man i tillegg sparer flere hundre kroner ved å handle på en auksjon sitter man igjen med følelsen av å ha vært med på en lek og i tillegg ha vunnet noe. Men ikke alle vil oppleve en auksjon på denne måten.

"Jo flere - jo billigere" konseptet

Ny former for handel har også dukket opp på den digitale markedsplassen.

http://www.coshopper.no/  bygger på et enkelt prinsipp: Jo flere som går sammen om å kjøpe en vare de har lyst på, jo billigere blir det! For å ta del i samarbeidet for å få ned prisen på en vare sammen med andre må man registrere seg først. Medlemmene får en rekke fordeler og gunstige tilbud og medlemskapet er gratis. På den måten lager http://www.coshopper.no/ seg en stor database over kundene sine. Den svenske auksjonssiden www.letsbuyit.com var først ute og  fungerer på en tilsvarende måte.

Ideen er god men mange vil nok aldri kjøpe en brødrister eller hårføner i en kjøpeklubb alà Coshopper eller Letsbuyit på Internett. Den endelige gevinsten er gjerne bare noen hundrelapper hvis mange nok går sammen, og da blir dette alt for tungvint i forhold til hva en som kunde får igjen. I en kjøpeklubb må man først registrere seg, melde interesse for produktet, vente og se om flere hopper på det samme tilbudet, og til slutt gå til nærmeste postkontor og betale oppkrav hvis det ble en handel av hele operasjonen. Spenningen ved handlemåten kan derfor like gjerne utløse stress. Når man først har blitt med på leken kan man ikke gå å kjøpe varen et annet sted. Det er ikke en spesielt behagelig situasjon siden man på mange måter er fanget og bare må finne seg i å vente til budfristen er over. Noe som kan ta alt fra noen dager til flere uker. Når man først har bestemt meg for å kjøpe noe, så har man lyst å få tak I det med en gang. Å vente 3uker fordi man skal spare 100kroner på en brødrister blir litt tamt.

For større kapital varer vil nok denne typen for handel ha mer å si for husholdningsbudsjettet. Spar 25.000 på at flere går sammen for å kjøpe Volkswagens nye Beetle for eksempel.

Administrerende direktør for en av de norske e-auksjonshusene måtte innrømme i media at noen varer var billigere hos de store elektrobutikkene enn hos dem til laveste pris. Dette fordi kjeder som Elkjøp handler i svært store kvanta og dermed oppnår høyere prisavslag hos leverandør enn det for eksempel http://www.coshopper.no/  og http://www.letsbuyit.com/  kan. Dermed kan ikke disse auksjonshusene engang spille på lavere pris.

Ikke-Fysiske Varer

Ved vanlig e-handel har man to typer varer/tjenester. De som kan lastes ned elektronisk og de som må distribueres fysisk, for eksempel via posten. Blant elektroniske varer og tjenester finner man blant annet flybilletter, aksjer, forsikringer, hotellrom, dataprogrammer (utleie og salg), video og bøker. Nå har også elektroniske banktjenester (nettbank) slått an hos nordmenn.

Stephen King

Stephen King lanserte sin nye bok i midten av mars 2000 på Internett og kun der. 400 000 lastet ned boken fra diverse e-bokhandlere det første døgnet gratis. Er du for sent ute kan  du laste den ned til PC`en din ved å oppgi Visa nummeret sitt først og betale en liten sum til siden. Fremtiden for denne type distribusjon er noe usikker da pirat utgaver var tilgjengelig på nettet bare timer etter lansering.  

http://www.stephenking.com/

Fysiske Varer

Av fysiske varer som er svært populære i tradisjonell form.

·        Cd`er http://www.boxman.no/

·        Maskinvare/hardware http://www.komplettdata.no/

·        Blomster http://www.interflora.com/ 

·        Bøker http://www.amazon.com/ 

Fysiske varer kan igjen inndeles i to typer, standardiserte varer; CD`er, bøker, kjøleskap, DVD osv, -og konfigurerbare varer; PC`er, biler, sykler. Den sistnevnte typen egner seg spesielt godt for e-handel. Kjøperen slipper å føle seg presset i en salgssituasjon og kan ta seg god tid på å velge sin personlige konfigurasjon uten å føle seg forpliktet til å kjøpe. Eksempler på dette kan være http://www.dell.com/  som  selger datamaskiner hvor kunden selv kan velge spesifikasjonen. Hvor mye ram, hvor stor skjerm, harddisk og hvor rask prossesor er bare noen av de mange parameterne kunden selv kan stille på. [DrucEC]  

En mer fleksibel løsning har http://www.telehuset.no/. Her står kunden friere til å velge komponenter selv ut fra flere grunnmodeller.  Gjør kunden umulige/ugunstige valg eller kombinasjoner får han beskjed om det og i tillegg blir totalprisen kontinuerlig justert etter de valgte komponentene. Hvis en vare/komponent ikke er på lager får kunden tilbakemelding på dette også. På samme måten kan en tenke seg fremtidige bilkjøp; Hvilken farge, hvor sterk motor, med eller uten soltak, aircondition osv.

Spesielle typer for e-handel

E-handel er snart blitt et utslitt begrep og nye skudd på stammen er her allerede. M-handel er forkortelsen på mobilhandel. Med WAP teknologien er det blitt mulig å bestille varer over Internett ved hjelp av mobiltelefonen. Kjøp en pizza og få den levert på gatehjørnet. Selv om det i dag er lettere å ringe inn bestillingen, er M-handel spådd en lys fremtid.  

S-handel er en annen form for handel. S`en står for Stille. Hvis Cola-automaten er tom for brus kan den selv ringe opp distributørens datamaskin for å bestille mer. Stille handel, eller ”Silent Commerce” på engelsk, kan få stor betydning i fremtiden. I større målestokk kan en tenke seg intelligente varehus som selv bestiller mer varer fra leverandøren når en vare er i ferd med å bli utsolgt.

Framtidsvisjoner

E-handelen vil trolig ha sterk vekst i de neste årene. Det er fremdeles ikke for sent å kaste seg på bølgen hvis man vil bruke denne nye salgskanalen kommersielt.  Selskaper som tilbyr ikke-fysiske varer vil sannsynligvis lykkes best. [TR8] Reisebyråer, banker, forsikringsselskaper, børser og programvare distributører kan ta imot bestillinger/ordrer og betjene dem i sann tid. Det vi opplever i dag er etter alt å dømme bare starten på en revolusjon hvor verdens informasjonsflyt blir flyttet over i det digitale landskapet.  

Selskaper som tar seg av vare-distribusjon vil gå gode tider i møte.   Logistikkdelen er en viktig komponent innen  e-handel. Ifølge Avenir sjef Svein Stavelin blir logistikken en større utfordring enn Internett løsningen.[TCR8]. I september 1996 lanserte Rema 1000-sjef Odd Reitan matbestilling på Internett. Fiaskoen var fullkommen etter bare noen få måneders drift. Årsakene var delte. De som hadde bruk for tjenesten; eldre som ikke orket å gå på butikken, var ikke på nett. De som var på nett, unge menn i 20årene klarte å handle Cola og Grandiosa selv. I tillegg var logistikken dårlig. Svein Stavelin deler sine erfaringer med leserne av Telecom Revy: "Du bestiller Colgate og får Solidox, du bestiller tomater og  får brune tomater. Du skal på kino, og er blitt lovet varelevering før åtte og så kommer de etter at du har gått." Med andre ord alvorlige barne-sykdommer som frastøtte seg de få kundene som prøvde. Hvis man glemmer å fokusere på det forretningsmessige rundt en elektronisk markedsplass, vil trolig flere enn Rema mislykkes med sine prosjekter. Stikkord for det forretningsmessige er: riktig innhold til riktig person til riktig tid.

Posten

I Norge har Posten en unik mulighet til å profitere på e-handelen. Selv om færre og færre sender vanlige brev og postkort tar likevel Posten igjen på grunn av pakketransporten.  Med et finmasket transportnett kan Posten nå den enkelte adressen og kunde direkte. [TU10] Hittil har leveranse vært det svakeste leddet i salgskjeden.

( http://www.posten.no/ )

Å korte ned lang leveringstid er en stor utfordring for enhver distributør og derfor må det satses på dette området. Nytenkning og effektivisering  kreves for at kundene skal vente minst mulig på sine varer. For nettbutikken vil en sikker og rask transport være av avgjørende betydning for å lykkes.

I den senere tid har Posten økt  sitt allerede upopulære fortollingsgebyr fra 80 til 120 kroner. Koster varen en importerer fra utlandet under 200 kroner, kan man fortolle selv og slippe prishoppet. Likevel krever Posten kunden for 50 kroner også for selvfortolling! I tillegg kommer moms og eventuell tollavgift. Går man utelukkende etter pris, vil det normalt lønne seg å handle i norske nettbutikker, eller rett og slett gå i butikken hvis det er snakk om varer til noen hundrelapper som for eksempel CDer, bøker eller DVD-filmer.

En portal er en inngangsdør til Internett.  De fleste portalene har en rekke tjenester slik som nyheter, vær, søkemotorer, børsinformasjon, gratis e-post, mulighet for e-handel med mer. Portalen skal være et naturlig utgangspunkt for brukeren på Internett. Linker til alt mellom himmel og jord finnes ofte på førstesiden og terskelen for å utforske nettet skal være lav og morsom. Portalene blir som regel oppdatert flere ganger i timen slik at  høyaktuelle saker og nye linker kan videreformidles til brukerne umiddelbart.

Horisontale portaler

I dag dominerer de horisontale/brede portalene. De som dekker alle behov og har millioner av treff hver dag. Internasjonale portaler som http://www.aol.com/ , http://www.altavista.com/ , http://www.yahoo.com/  eller norske portaler som http://www.spray.no/, http://www.startsiden.no/  og http://www.sol.no/

er tettpakket med linker og nyheter og reklame. Kundelojaliteten til disse siden er lave, selv om Altavista har mange unike besøkende hver dag  så er det få som handler der I forhold til det store besøksantallet. For de fleste Internett brukere er de amerikanske gigant portalene Altavista og Yahoo ensbetydende med søkemotorer. [NOR1199]. Likevel er det disse selskapene børsnotert for nærmere 1000 milliarder norske kroner til sammen og utgjør en stor del av verdiene på de børsnoterte Internett selskapene.

Vertikale portaler

Såkalte vertikale/smale portaler er I sterk vekst. De satser mer på en utvalgt kundegruppe  som er interessert I akkurat det portalen tilbyr. Spesialiserte portaler slik som http://www.ticketmaster.com/ hvor man kan bestille billetter til alle mulige arrangementer og http://www.doktoronline.no/ hvor man kan stille legen spørsmål, lete i medisinske leksika og delta I diskusjonsgrupper. Denne typen sider har lettere for å fange konsumentenes interesse. Lojaliteten overfor denne typen sider er også stor. [NOR1199] Selv om det I dag er de store brede portalene som får mest oppmerksomhet vil nok de smale og spesialiserte ha de beste forutsetningene for å bygge kunderelasjoner og oppnå bedre lojalitet fra kundene. I årene som kommer vil styrkeforholdet i markedet endres drastisk i kundens favør. Bedrifter som ikke legger opp en kundesentrert organisasjon vil dø, mener Gartner Group. [NOR1199] En nisje butikk har større mulighet til å gi kunden en positiv handleopplevelse og samtidig binde kunden til seg på en lettere måte enn en bred portal.

E-handel - hvordan lykkes

Alle kan installere en frittstående web-butikk. I dag er det en enkel operasjon å registrere et "dottcom" domene, sette opp en webside og være i gang.  Men for å utnytte den elektroniske kanalens fulle potensiale trenger man en solid plan. Selv om det er enkelt å sette opp en web-side er mye mer utfordrende og krevende å lage en web-basert forretnings modell som fungerer.[Gosh]. Klare målsetninger og kunnskap må til for å unngå ineffektiv drift med sure kunder, svake løsninger og dårlig inntjening.

En sømløst integrert web-løsning er en viktig del av et suksessfylt forretningssystem. Duplisert arbeid i organisasjonen må unngås; kundeordre som må registreres på nytt manuelt, ordre som aksepteres for utsolgte varer, og høyst usikre leveringstider er utålelige. Slike svakheter kan ta knekken på enhver bedrift. På Internett går hele prosessen fortere fordi konkurrenten bare er et museklikk unna og rykter om dårlig service sprer seg fort. Ingen potensielle kunder klager, de bare forsvinner. Å beholde eksisterende kunder er den mest kostnadseffektive måten å sørge for salg på. Derfor er kundeservice og fornøyde kunder særdeles viktig for enhver bedrift som opererer innen salg. Registrering av kunder på websiden er blitt svært vanlig. Bedriften kan på den måten bygge opp en stor kunde-database og analysere kundens adferd , bevegelses- mønster og handlemønster på websiden. Denne analysen legger grunnlaget for ene forbedring av kunderelasjoner, kundelojalitet noe som gir økt salg og økte inntekter.

Web-design

Selve designen av siden bør ikke være for kompleks. Avstanden mellom innsjekkingspunktet og "kassa-apparatet" bør være kortest mulig. Kunderegistreringsskjemaet bør også være så kort som mulig og kun spørre om det aller vesentligste. Hvis kunden føler at registreringen blir for omfattende og nærmest for en spørreundersøkelse å regne, kan dette medføre at kunden trekker seg.

Når en webside har vært i drift en tid er det verdt å analysere hvilke deler av siden som har størst trafikk. Disse sidene bør da bli flyttet lengre opp i hierarkiet, slik at man reduserer antall steg.

En webside bør være enkel og stilren, rask og finne frem på og oversiktlig. For å tilfredstille kunder som er på jakt etter en spesiell vare er det nødvendig med en lokal søketjeneste. En bør også tenke på at mange besøkende sitter hjemme med et 28.8kbps eller et 56bps modem og ikke har tid til å laste ned all verdens grafikk. Hvis en absolutt skal kaste seg på bølgen med Flash presentasjoner eller annen tung media presentasjon er det viktig å også ha en ren tekst versjon tilgjengelig for de som ikke er interessert i å laste ned en ny "plugin" for hver side de besøker.

Et grelt eksempel I dette tilfellet er frisørkjeden HQ sin hjemmeside.

På http://www.hq.no/ er man nødt for å laste ned Flash4 plugin for å kunne besøke dem. Mange nysgjerrige surfere og potensielle kunder gir kanskje opp når de møter slike barrierer. Konkurrenten er bare ett klikk unna… 

 Om tilbakemelding

Tilbakemelding på tjenesten en nettbutikk tilbyr er svært verdifullt for eieren/eierne. Enten ved hjelp av e-post eller ved å bruke CGI script ( http://www.idi.ntnu.no/~fredrie/CGI.html ) slik at kunden kan skrive sine meninger anonymt rett inn i en tekstboks på siden. Sistnevnte løsning bør ikke undervurderes da terskelen på å gi tilbakemelding blir mye lavere, noe som resulterer i flere tilbakemeldinger og dermed et større datagrunnlag for å forbedre web-løsningen.

Kunden

Elektronisk handel skjerper konkurransen og er et utelukkende gode for forbrukerne. Aldri har prissammenligning vært så lett og vareutvalget så stort som nå. Dette gir kunden større makt. Ulempene med e-handel er at det i en oppstartingsfase vil være en del useriøse aktører på markedet men disse vil ikke overleve i lengden. 

For kunden er det viktig å undersøke reell pris. Hva koster varen egentlig, inkludert moms, frakt, gebyr osv. Hvor vanskelig er det å angre kjøpet, eller klage på feilvare. Når en skal handle elektronisk kan det lønne seg å velge kjente og veletablerte nettbutikker. Det kan også være nyttig å bruke litt tid på å besøke mange ulike nettsteder før en velger hvor en vil handle. Mange portaler viser vei til nettbutikker som de går god for, det finnes også nettsteder som tester nettbutikker for eksempel http://www.dinside.no/, noe som gir kundene en mulighet til å unngå problemer.

En kunde bør forvente at det er lett å finne frem i en nettbutikk, at priser til enhver tid er oppdaterte, at varesortiment er kurant og at nettstedet er et levende og attraktivt sted å handle.

Ulike kundetyper

Kundene kan deles inn i to grupper.

·        De målorienterte

·        De oppdagelsesorienterte

Noen er ute etter en konkret vare og går bevist inn for å finne den, andre igjen er kun på vandring rundt i butikken for å kikke. Begge disse kundetypene bør tilfredsstilles av nettsiden.

For en middels stor bedrift vil følgende fem primære målgrupper være viktige å betjene: privatkunder, bedriftskunder, leverandører, jobbsøkere og investorer. Det er derfor viktig at ulike kundetyper betjenes individuelt og gis en egen inngang på websiden.[PCWN8]

KONKLUSJON

Elektronisk handel vil i fremtiden ta stadig større deler av den totale handelsomsetnings-kaken. Mange virksomheter som ikke deltar i den digitale verden vil måtte kjempe hardt for å overleve siden de ikke har en virtuell salgskanal parallelt med den fysiske. Selv om det er enkelt å sette opp en web-side er mye mer utfordrende og krevende å lage en web-basert foretnings modell som fungerer.[Gosh] God logistikk og kundebehandling er viktig for å lykkes.

I dag er den elektroniske handelen fremdeles i en startfase. Nettbutikker som ikke driver seriøst vil falle fra etter hvert. Kundene finner raskt ut hvor servicen, utvalget, leveringstidene og prisene er best. Parametere som er like viktige i den virtuelle verden som i den fysiske.  

Internett er i utgangspunktet ikke noe mer enn en ny distribusjonskanal. Og elektronisk handel er strengt tatt ikke noe mer enn en avansert form for postordre.

Det nye er at kunden har fått enda større frihet - en frihet til å velge når, hvor og med hvem han vil handle - og i hvilken kanal det skal skje. At elektronisk handel over Internett vil overta nesten all handel er urealistisk. Kunden vil i fremtiden benytte både elektronisk handel over Internett, vanlig postordre, telefon eller fax- bestillinger i tillegg til den lokale butikken; alt for å få et best mulig grunnlag for sine kjøpsbeslutninger. Valgene har blitt flere og de vil eksistere parallelt, til fordel for kundene. 

*******************

Linker ved NTNU  

 
NTNU - Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap [Utdanning]

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim [Universiteter]

Bedriftsidrettslaget ved NTNU (NTNU-BIL) [Bedriftsidrett]
Informasjon om bedriftsidrettslaget ved NTNU i Trondheim.

Bindeleddet-NTNU [Tidsskrifter]
Bindeleddet-NTNU er studentenes kontaktorgan mot næringslivet ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

NettVerket - NTNU [Organisasjoner]
NettVerket er en studentorganisasjon ved NTNU som blant annet arrangerer Karrieredagen på Dragvoll. I tillegg er Veiviseren på sidene deres.

Studentsøk ved NTNU [Personkataloger]
Finn e-postadresser og hjemmesider til studenter ved NTNU.

LCA laboratoriet ved NTNU [Forskning]
Forskningsgruppe ved NTNU som arbeider med livsløpsvurderinger. Siden inneholder nyheter, prosjekter, diskusjonsforum og en innføring i LCA.

NTNU astrofysikk [Fysikk]
Astrofysikk, astronomi og romfart ved NTNU.

NTNU Fallskjermklubb [Fallskjermhopping]
NTNU Fallskjermklubb i Trondheim er eneste fallskjermklubb i Trøndelag. Ikke-studerende er også velkomne.

Start NTNU [Etableringshjelp]
Start NTNU er en non profit og uavhengig studentorganisasjon som har som kjernevirksomhet å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.